Dere som vokste opp med foreldre som fikk barn i 40 åra

[AnonymBruker]

Min bestemor var rundt 38 da hun fikk min mor. Min mor var ca 32 da hun fikk meg, og jeg har alltid syntes min mor var litt gammel og gammeldags.
 

Jeg er rundet 40, og å få barn nå hadde vært totalt utenkelig for meg. Jeg er for gammel og når ungen blir konfirmert er man nærmere seksti…. Det er altfor gammelt. Ungene skal jo følges opp til de er langt over 18 i dag, mamma er man hele livet. Helsa skal man ikke ta for gitt og jo eldre man er dess større fare for infarkt og slag.
 
Selv fikk jeg barn i tyveårene. Syns tidlig i tyveårene er perfekte alder. Men samfunnet i landet her er lagt opp til at det kun passer med barn når man har oppnådd alt som er umulig å oppnå før man er nærmere tretti.

Anonymkode: 39c18...42f

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på tidlig 80 tall med "gamle" foreldre. Min far var 41 og min mor 39 når jeg ble født. De fleste i klassen hadde unge foreldre og jeg syntes ofte det var kjipt. I ungdomsåra føltes avstanden mellom meg og mine foreldre mye større en mellom venner og deres foreldre. 
 

Både min mor og far var i tillegg barn av eldre foreldre. Derfor mistet jeg alle mine besteforeldre før jeg var 11 år. Har heller ikke særlig mange gode minner fra noen av besteforeldre mine. Mer triste, mye sykehusinnleggelser, mamma som kjørte hit og dit for å stille opp. Mamma som rett og slett var utslitt av å over flere år følge opp alvorlig syke foreldre samtidig som hun var småbarnsmor og arbeidet i et krevende yrke.

Min far ble syk tidlig, og ble pleietrengende midt i 50-åra, i slutten av 60-åra flyttet han på gamlehjem. 
 

Jeg fikk selv barn tidlig-21 år. Mamma var jo da kun 60, men totalt utslitt av å ta seg av syk mann. Likevel stilte hun mye opp og de fikk et nært forhold. Når min bror fikk barn 13 år senere, var mamma blitt en sliten gammel dame på 73. Mer som en oldemor. Men, de barna har yngre besteforeldre på morssiden som har energi til å ta seg av dem.

Likevel var det og fordeler med såpass voksne foreldre. De var f.eks aldri ute å "festet", men vi var samlet hver lørdagskveld og lagte god mat. 
 

Det er ingen fasit på hva som er best.

Anonymkode: 23a5a...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Dette kunne ha skjedd når de var 25 eller 30 også. Det er ikke vanlig at 40-åringer dør pga sykdom 

Anonymkode: 9c408...b78

Men hvis de hadde fått barn tidligere, så hadde vedkomne overtatt dette barnet mens hun var yngre også. Nå har hun ufrivillig blitt en eldre "mor".

Anonymkode: 22b47...aa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har jobbet på sykehjem jeg også. De rundt 70 var mer unntaket, men man kan jo være uheldig å få slag som 50årig. Har jobbet med demente som var i 50årne.. igjen dette er unntaket 

Anonymkode: 9c408...b78

Kommer veldig an på hvilken avdeling du havner på det. Har som sagt jobbet på sykehjem, tre stykker. Jobbet på både demensavdeling og pleieavdeling. På pleieavdelingen var det ganske få under 85 år. På den ene demensavdelingen var det en stor overvekt av unge demente, det vil si 60 og 70-åringer. Var vel én 90-åring, et par 80åringer og typ 10 60-70-åringer. På alle demensavdelingene var det noen under 80. Ikke det mest vanlige, men det skjer absolutt. Og det er ikke veldig uvanlig. 

Anonymkode: 6bff2...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men igjen, unge besteforeldre jobber 100% har gjerne enda hjemmeboende barn. Ønsker å reise og oppleve ting uten små barn på slep.

så begrenset hvor mye man kan forvente av dem å stille opp også. Det er +- med begge deler 

Anonymkode: 9c408...b78

Ja, det kan godt hende. Men på tross av at vi for ti år siden hadde fire besteforeldre som jobbet 100% (uten hjemmeboende barn), merker vi at vi nå får mindre avlastning enn vi hadde før. De har blitt eldre og orker mindre, og de har også skaffet seg mange hobbyer som pensjonister. 
Men ja, uansett alder tenker jeg du er inne på noe viktig når du skriver «forvente». Det beste er nok å forvente (og spesielt gjøre seg avhengig av!) null avlastning. 

Anonymkode: 78adb...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kommer veldig an på hvilken avdeling du havner på det. Har som sagt jobbet på sykehjem, tre stykker. Jobbet på både demensavdeling og pleieavdeling. På pleieavdelingen var det ganske få under 85 år. På den ene demensavdelingen var det en stor overvekt av unge demente, det vil si 60 og 70-åringer. Var vel én 90-åring, et par 80åringer og typ 10 60-70-åringer. På alle demensavdelingene var det noen under 80. Ikke det mest vanlige, men det skjer absolutt. Og det er ikke veldig uvanlig. 

Anonymkode: 6bff2...1da

Neida, men sannsynligheten for alvorlig sykdom øker naturlig nok med alderen. Jo eldre du er, jo dårligere vil helsa de sannsynligvis bli.

Anonymkode: 78adb...f2a

[AnonymBruker]

Husk at en 60 åring i byen er som en 40 åring på bygda. 

Anonymkode: d3a9a...b8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er svært få som får sykehjemsplass i det hele tatt i dette landet. Samfunnet er lagt opp slik at man skal bo hjemme så lenge som mulig. Dermed er det fryktelig slitsomt for de pårørende. Min far bor hjemme, på tross av demens i frontallappen. Han brukte å være en oppegående og sjarmerende mann, nå er han uspiselig og seksualiserer mine døtre. Jeg skulle ønske at han fikk meg tidligere, slik at ungene mine i det minste var voksne når dette skjedde. Slik det er nå står jeg nærmest i spagaten mellom å passe på far eller følge opp barna mine. 

Anonymkode: 22b47...aa6

❤️

Anonymkode: 26d97...fa0

[AnonymBruker]

Jeg hadde unge besteforeldre, og de hadde ikke mye tid/energi til å gjøre "besteforeldre"-ting fordi de selv hadde en travel hverdag med jobb og plikter ellers. Å ha eldre besteforeldre som har tid til å være besteforeldre må jo være mye bedre. 

Anonymkode: 4bbee...d36

[AnonymBruker]

Jeg vil si det primært var kjipt fordi jeg var alene om det. Jeg kjente ingen med så gamle foreldre som meg. I dag tror jeg det er mye vanligere, og mindre stigmatiserende.

Anonymkode: 0e08a...5c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan ikke generalisere på den måten! Det er ugreit.

Anonymkode: 39062...e9b

Tenker du med ræva ? Man kan ikke generalisere bort sannheten !

Anonymkode: 2e71a...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker du med ræva ? Man kan ikke generalisere bort sannheten !

Anonymkode: 2e71a...c9e

Sjarmerende !

Anonymkode: 39062...e9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sjarmerende !

Anonymkode: 39062...e9b

Nei slett ikke. Men å påstå at man generaliserer med å si at folk får oftere kreft og dør med alder er å fornekte virkeligheten

Anonymkode: 2e71a...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei slett ikke. Men å påstå at man generaliserer med å si at folk får oftere kreft og dør med alder er å fornekte virkeligheten

Anonymkode: 2e71a...c9e

Det sto flere ting der også, men det var kanskje vanskelig å husjke. Å jo det er et generaliserende innlegg. 

Anonymkode: 39062...e9b

[AnonymBruker]

Mine var 44 og 46 da de fikk meg. I dag er jeg 31, så you do the math. Pappa var engasjert i FAU og fritidsaktivitetene mine da jeg var lita, og har alltid vært tilstedeværende på lik linje med de andre foreldrene. Kjørte meg og hentet meg.

Det at de fikk barn sent har holdt de veldig unge og oppdatert. Begge ser 10 år yngre ut enn de er, og har god helse. 

De var pensjonister da jeg studerte, så da kunne vi reise på ferie sammen i eksamensperioden/off season. Jeg har et nært forhold til foreldrene mine, og de er svært involvert i alt som foregår i mitt liv. De bruker også snap og vipps, om noen tror dagens 77-åringer lever med brev. 

Dersom jeg ønsket barn ville det kanskje vært trasig at barna ikke får 30 år med besteforeldrene sine. Det tenkte jeg på før. Men nå er situasjonen at jeg ikke vil ha barn, så da er ikke det et problem.

Slektsmessig er søsknene deres også gamle, så jeg har ikke noe nært forhold til slekta mi, men det lever jeg greit med. Hadde én besteforelder, også ganske gammel, men vi hadde en nær og nydelig relasjon de årene vi fikk sammen. På det punktet vet jeg ikke om annet.

Jeg er i større grad forberedt på sykdom og alderdom hos mine foreldre enn mine jevngamle venner trenger å være. Men sykdom og død kan ramme i alle aldre, så plutselig er forelderen til ei venninne av meg død før én av mine. Det vet en aldri.

Jeg tar en dag av gangen, takker for relasjonen og all tiden vi har hatt sammen, og håper på mange flere fine år.

Anonymkode: 85dd9...979

[AnonymBruker]

Mine foreldre var 41 da jeg ble født, jeg var barn på 80-tallet. Som en annen i tråden nevner så var det uheldig sosialt, foreldrene mine hadde sin omgangskrets som hadde voksne barn, vi gjorde sjeldent noe med andre barnefamilier. Jeg følte at vi var annerledes.

Jeg fikk barn da jeg var ca. 30. Foreldrene mine var skikkelig engasjerte da barna var små. Nå som de er tenåringer har den ene av foreldrene mine dødd etter lang tids sykdom. Jeg har dermed stått med slitsomme ting fra to kanter og kjent på at jeg ikke har strekt til noe sted. Jeg unner ingen å ha det slik.

Jeg skjønner at det i noen tilfeller blir slik at det ikke passer å få barn før man er 40. Men hvis man har et valg så fatter jeg ikke hvorfor noen utsetter barn til man blir 40. Med jevne mellomrom leser jeg her om kvinner på godt over 30 som har en samboer på samme alder som mener at de har massevis av tid til å få barn og at det skal utsettes og utsettes. Da lurer jeg på om de har noe som helst livserfaring. Og kanskje er det like greit at disse mennene aldri formerer seg når de er så enkle.

Anonymkode: 669d7...51e

[AnonymBruker]

Jeg er 33 år yngst jente og attpåklatt i en stor flokk (yngste bror 8 år eldre) . Mine foreldre var 40 år de fikk meg.   Jeg hadde ingen søskenbarn eller søsken på min alder. Jeg misunnet søskene mine når deg så de leke sammen og med javngamle søskenbarn . 

Begge mine bestemødre døde ung av sykdom, ene bestefar døde noen måneder flr jeg ble født  og min eneste gjenlevende besteforelder døde før jeg ble 10 år. Men det var en annen type besteforelder enn vanlig i dag. Har aldri overnattet der eller opplevd at han lekte meg meg, de voksne snakket mens jeg måtte underholde meg selv  . Snill mann men ikke sånn som besteforeldre er i dag. 

materalistisk sjalusi var også noe. Barn vil ha det andre barn har. husker jeg ønsket meg sånn fin Helly Hansen parkdress alle mine venner fikk i barnehagne men jeg fikk i gammel arv . Når andre fikk sku med nymotens Rottefella binding gikk jeg i gamle arva ski fra mine eldre søsken. Jeg prøvde å ønske meg game boy og nitendo som alle andre fikk men fikk deg aldri . De forslo ikke hva det var og hvorfor det var så «big deal». Dette er rent materalistisk altså, men det var det jeg savnet som barn og er flau over nå som voksne

men mine foreldre er fantstiske snille ❤️ kjempeengasjete besteforeldre , og jeg sier alltid jeg har verdens beste pappa. Han er min helt . De har vært gode foreldre selvom de ikke fulgte med på «trendene» når jeg var liten. Men som liten «drittunge» var det flaut at foreldrene var gammel og trist at jeg aldri fikk gamebpy uansett hvor mye jeg ønsket meg det

siden de nå er over 70 år går heg alltid å er redd i bakhode for at de plutselig ikke er her mer. Mine søsken får jo hade mye lengre. Ulempen med gamle foreldre er at smb ikke får ha de like lenge i blandt seg. Heldigvis er de enda spreke ❤️

Anonymkode: 51a13...c60

[AnonymBruker]

Hele problemstillingen er et utslag av typisk 2020 manglende selvinnsikt. Men intet annet er å forvente av et samfunn hvor de største idiotene har fått de største mikrofonene til påvirkning. 

I dag så går folk rundt og tror de er unge når de er 40 år. 40 er det nye 20. Det var bare før at folk var gamle når de var 40-50.. At det er mulig! 

10 år før overgangsalderen starter så kan de fleste damer ikke få barn via normalt samleie, dvs. 38-42 år så kan det fort være null sjanse for i det hele tatt å bli vanlig gravid. Du tror ikke det er et hint fra naturen sin side ?

Når du er 40 så er du middelaldrende. Sykdomsrisiko øker for hvert år og du vil være 55 år før ungen har fått moped. Forholder du deg igjen da til fakta så er det langt mer vanlig at sykdommer melder seg i alderen 55-65 enn at de ikke melder sin ankomst. 

Er du 40 så kan man håpe på en  10-15 år til med ok form og energi. Men alle skjønner at det er bedre å være 40 med en unge på 15 enn 55-60 med en unge på 15. 

Ja, jeg vet, du har en tante på 98 år som løper maraton og ikke har rynker. 

 

 

Anonymkode: 546ec...7a8

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hele problemstillingen er et utslag av typisk 2020 manglende selvinnsikt. Men intet annet er å forvente av et samfunn hvor de største idiotene har fått de største mikrofonene til påvirkning. 

I dag så går folk rundt og tror de er unge når de er 40 år. 40 er det nye 20. Det var bare før at folk var gamle når de var 40-50.. At det er mulig! 

10 år før overgangsalderen starter så kan de fleste damer ikke få barn via normalt samleie, dvs. 38-42 år så kan det fort være null sjanse for i det hele tatt å bli vanlig gravid. Du tror ikke det er et hint fra naturen sin side ?

Når du er 40 så er du middelaldrende. Sykdomsrisiko øker for hvert år og du vil være 55 år før ungen har fått moped. Forholder du deg igjen da til fakta så er det langt mer vanlig at sykdommer melder seg i alderen 55-65 enn at de ikke melder sin ankomst. 

Er du 40 så kan man håpe på en  10-15 år til med ok form og energi. Men alle skjønner at det er bedre å være 40 med en unge på 15 enn 55-60 med en unge på 15. 

Ja, jeg vet, du har en tante på 98 år som løper maraton og ikke har rynker. 

 

 

Anonymkode: 546ec...7a8

10 år før overgangsalderen kan de fleste kvinner ikke få barn ved normal samleie?

38-42 år? Det tror jeg alle kvinnene som ble gravide med å ha sex i den aldersgruppen er veldig uenige i du  

Anonymkode: 9c408...b78

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Også døde besteforeldrene mine(utenom mormor) da jeg var liten også, det var kanskje det kjipeste.

Anonymkode: 6bff2...1da

Min mor var 20 da jeg ble født, jeg mistet 3 av 4 besteforeldre innen jeg var 15 år allikevel. 

Husker at jeg misunte VELDIG de barna som hadde eldre foreldre, og gjerne også eldre søsken, fordi de hadde så fine leker og store og fine hus og generelt mye bedre råd. Vokste opp i en "vanlig" enebolig men med 3 relativt små soverom og vi var tre barn, så 2 måtte alltid dele rom. Alle klærne mine var arveklær og en typisk jule- eller bursdagsfeiring fikk vi én bamse, én bok og en pakke sokker. Flyttet ut da jeg var 16. Stor-stipendene mine på videregående gikk til å hjelpe foreldrene mine med regninger, også etter at jeg flyttet på hybel. 

Husker også at min førte kjæreste hadde gamle foreldre (de var vel rundt 35 og 45 da de fikk ham, og han var enebarn) - så han fikk dekket førerkort, foreldrene kjøpte moped da han fylte 16 og bil da han flyte 18 og ga ham halve prisen på en "fornuftig" leilighet da han flyttet hjemmefra for å studere. Moren hans er 80 nå og i overraskende god form og sitter jevnlig barnevakt, mens min egen mor bare er i slutten av 50-årene men uføretrygdet og har null energi til barnebarn.

Alt er ikke svart-hvitt, og foreldrenes alder er ikke i seg selv fasit for hvor bra det går med barna eller hvor deltagende de blir med barnebarn. 

Anonymkode: cb93f...1f3