Dere som vokste opp med foreldre som fikk barn i 40 åra

[AnonymBruker]

Dere som har foreldre som var i 40 årene når dere ble født, hvordan var det for dere å ha foreldre som var 60 når dere var knapt myndig? Tenker på hvordan det er å ikke ha besteforeldre som kan stille orntelig opp for barna deres, foreldrene er jo på alder med de andre unge besteforeldrene? Jeg tenker det er minst mange minus å ha veldig unge foreldre men er erfaring til de med eldre jeg er nyskjerrig på nå.

Anonymkode: 4799a...ed0

[AnonymBruker]

Har hatt tilstedeværende besteforeldre hele tiden. Så ikke opplevd det som et problem. Spreke og holder oss i form. Både vi og besteforeldrene.

Anonymkode: 56baa...a95

[AnonymBruker]

Det var flaut. Syns alle andres foreldre var så unge og kule og var med på så mye. Og det var kjipt når folk som ikke visste de var foreldrene mine omtalte de som besteforeldrene mine. Jeg husker ingen av besteforeldrene mine. Og alle de voksne i livet mitt bortsett fra mye eldre søsken var døde før jeg var 30

Sånn var det. 

Anonymkode: ef856...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dere som har foreldre som var i 40 årene når dere ble født, hvordan var det for dere å ha foreldre som var 60 når dere var knapt myndig? Tenker på hvordan det er å ikke ha besteforeldre som kan stille orntelig opp for barna deres, foreldrene er jo på alder med de andre unge besteforeldrene? Jeg tenker det er minst mange minus å ha veldig unge foreldre men er erfaring til de med eldre jeg er nyskjerrig på nå.

Anonymkode: 4799a...ed0

Eh veldig rar måte åVære nysgjerig på

Anonymkode: 39062...e9b

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke de stille opp som besteforeldre og hva mener du med ordentlig?

Anonymkode: 39062...e9b

[AnonymBruker]

Mine foreldre var 40 da de fikk meg. Nå er det vel mer vanlig å være sent ute. Jeg fikk barn da jeg var 30. Barnets far har også gamle foreldre. Besteforeldrene har vært mer som oldeforeldre, noen man besøker og hilser på men ikke som tar med barna på kino og svømmehall og hyttetur. Jeg tror ikke det har bare med alder å gjøre, men foreldrene mine har virket deprimerte. Akkurat som de er eldre enn de er, sluttet å gjøre ting tidligere enn jevngamle osv. Sikkert knyttet til helse forøvrig, men synes det er tungt og leit. 

Anonymkode: fdfa1...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor kan ikke de stille opp som besteforeldre og hva mener du med ordentlig?

Anonymkode: 39062...e9b

Når de er over 40 når de får barn, og mange er 30 når de får egene barn.. vel da er er besteforeldrene i 70 åra og på gamlehjem. Når man går ut av vgs er foreldrene allerede 60 og kanskje mer. 

Anonymkode: 4799a...ed0

[AnonymBruker]

Ikke nøyaktig det du spør om, men du nevner det så jeg kan nevne det også, om det å ha gamle besteforeldre vs unge besteforeldre.

Min mormor var 40 når hun fikk mamma, og mamma fikk meg når hun var 31, så min mormor var alltid "gammel" for meg. Så det å ikke ha en ung og sprek bestemor tror jeg aldri var noe problem i min familie. Selv en besteforelder som er gammel og grå kan passe på barnebarna sine uten noe problem. Barn må ikke ut å leke og klatre i trærne og herje med besteforeldrene sine.

Jeg har bare koselige og fine minner av å være sammen med mormoren min når jeg var liten, og hun passet på meg ofte når foredrene mine måtte på jobb o.l. Jeg husker henne som en rolig, koselig gråhåret dame som var så ufattelig snill og god! Hun tok meg kanskje ikke med ut for å bade eller løpe med meg i hagen, men hun passet på meg minst like bra som andre besteforeldre.

Anonymkode: d20b9...1f1

[AnonymBruker]

Begge mine foreldre ble veldig redusert med alderen, de var i 70årene begge to når jeg var rundt 30, jeg var omsorgsperson for faren min fra jeg var 25. 

Man kan si hva man vil om at folk får unger i høyere alder, og man hører om pensjonister som løper på Besseggen og er så spreke som ungfoler, men alder er hva alder er. Får man barn i 40årene er det stor sjans for at det barnet ikke får noe særlig støtte og oppfølgning i livet etter 18årsalder. I verste fall ende opp med å ta seg av sine foreldre under studiene.

Anonymkode: 8784b...9c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Begge mine foreldre ble veldig redusert med alderen, de var i 70årene begge to når jeg var rundt 30, jeg var omsorgsperson for faren min fra jeg var 25. 

Man kan si hva man vil om at folk får unger i høyere alder, og man hører om pensjonister som løper på Besseggen og er så spreke som ungfoler, men alder er hva alder er. Får man barn i 40årene er det stor sjans for at det barnet ikke får noe særlig støtte og oppfølgning i livet etter 18årsalder. I verste fall ende opp med å ta seg av sine foreldre under studiene.

Anonymkode: 8784b...9c0

Er så enig med deg. Er så møkk lei av å høre folk nærmest skryte av hvor spreke de er når de får barn sent…. De er blinde for hvordan det er for barna både å vokse opp og å måtte pleie egne foreldre i ung alder. 
 

Det er forferdelig egoistisk å få barn sent. Og det er kvalmt å høre foreldrene selv skryte av hvor problemfritt det er. Det er ikke problemfritt for oss som vokste opp som barna deres.

Anonymkode: f3c3e...e6f

[Toyah]

Min mor var akkurat fylt 40 når hun ble bestemor. Vi har overhode ikke hatt gleden av en "sprek" bestemor, da hun i høyeste grad har vært opptatt av sin egen selvrealisering. Mine svigerforeldre som fikk min mann i 40 årene, har vært mye mer på. Flinkere til å stille opp på ulike aktiviteter, ta med barna på ting som skiskoler, turer i skog og mark osv. 

Vi selv har fått vårt yngste barn i 40 årene og er absolutt på når det gjelder oppfølging. Ja, det kan hende hun mister oss tidlig og det vil være leit. Men følger vi normen til våre tidligere generasjoner, lever vi til vi er godt over 80 år og da vil også den yngste være godt voksen før vi faller i fra. 

Jeg tror det handler vel så mye om personlighet som alder. 

[AnonymBruker]

Mannen min sine foreldre var i 40 årene når de fikk han og hans far døde når han var 22, men moren hans er fremdeles i veldig god form og hjelper mye til med barnebarn selv om hun er 77 år. Han hadde et godt forhold til foreldrene sine og syntes aldri det var problematisk når han vokste opp at de var såpass «gamle». Men så vokste han også opp et sted hvor det ikke var uvanlig at foreldre var litt eldre, det hadde kanskje ikke oppleves like kult dersom han vokste opp et sted hvor de fleste fikk barn tidlig i 20 årene. 

Anonymkode: e923a...ec5

[AnonymBruker]

Min mor og far fikk meg som 40 åringer. Jeg var mye yngre enn søsknene mine, det var veldig tungt. Min mor er veldig sprek, løper fjellturer flere ganger i uken, er i 100+ % jobb, hjelper gammel mor flere ganger i uken, blir med på dugnad osv, men likevel ble det veldig tungt for henne å få et barn til. Da jeg var 10 var hun 50. Hun orket ikke å være med meg å leke, hun hadde liten tålmodighet og var sur og sint hele tiden. Min far var ekstremt lat og orka ingenting, så jeg var veldig mye alene om jeg ikke lekte med venner i nabolaget. Søsknene mine flyttet ut da jeg var liten, så jeg var for det meste alenebarn. 
skulle ønske de fikk meg da de var yngre ja. 
Også døde besteforeldrene mine(utenom mormor) da jeg var liten også, det var kanskje det kjipeste.

Anonymkode: 6bff2...1da

[Pudderrosa]

Mine foreldre var over 45 da de fikk meg og jeg opplevde aldri det som et problem. Såklart var jeg flau av foreldrene mine da jeg var 14, men hvem er ikke det… vi gikk på ski, skøyter og turer, og mine foreldre var ferdig med selvrealisering og karrierer, så det var alltid de som stilte opp og kjørte og bakte osv. det er ikke udelt negativt

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det finnes noen fasit. Noen er kjempespreke som 70-80-åringer, mens andre blir redusert i 50-60-års alderen. Så aldri noen garanti å kunne følge opp barna dine uansett når du får dem.

Jeg selv hadde foreldre som var i 40-årene når de fikk dem, og mine erfaringer har gjort at jeg ønsker ikke å få barn sent. For det første var de mye eldre enn mine venners foreldre, så mens de andre foreldrene fikk en slags omgangskrets med hverandre, så hadde mine allerede en omgangskrets fra tidligere foreldre fra da mine søsken var små. Jeg så også på de som gammeldags. Når som jeg er i 30-årene og har barn, ser jeg stor forskjell på kontakten barna mine har med dem sammenlignet med hva mine søskens barn hadde. I tillegg er faren min død, og mitt yngste barn fikk ikke engang hilst på han, og det er sårt. Min mor er også ikke i form, og jeg har da blitt en omsorgsperson for henne, samtidig som jeg har relativt små barn å ta meg av. Dette ønsker jeg da ikke å utsette mine barn for.

Anonymkode: 62be7...d0b

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Når de er over 40 når de får barn, og mange er 30 når de får egene barn.. vel da er er besteforeldrene i 70 åra og på gamlehjem. Når man går ut av vgs er foreldrene allerede 60 og kanskje mer. 

Anonymkode: 4799a...ed0

70-åra og på gamlehjem? Med mindre det er sykdom i bildet, så er ikke 70åringer på gamle hjem. De er nettopp blitt pensjonister og har allverden med tid

Anonymkode: 9c408...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

70-åra og på gamlehjem? Med mindre det er sykdom i bildet, så er ikke 70åringer på gamle hjem. De er nettopp blitt pensjonister og har allverden med tid

Anonymkode: 9c408...b78

Jeg jobbet på sykehjem for noen år siden og der var det en god del 70-åringer altså. Det er ikke ekstremt uvanlig med 70-åringer med demens eller hjerneskader som hjerneblødning eller slag som gjør at de må bo på sykehjem. Til og med folk i 60-åra var der, selv om det ikke var normalen. Med mindre det et sykdom/skader/tilstander i bildet er ikke 100-åringer på sykehjem heller, så den logikken ser jeg ikke.

Anonymkode: 6bff2...1da

[AnonymBruker]

Som barn syntes jeg det var flaut at faren min hadde grått hår, men de var spreke for alderen. Likevel var jeg alltid redd for at de skulle dø.

Nå er jeg på den alderen hvor de fikk meg, og moren min døde for flere år siden. Faren min lever enda, men det er mange år siden han var en omsorgsperson for meg. Pga kognitiv svikt, har jeg tatt meg av han i mange år. Det er slitsomt, fordi jeg har egne barn som jeg heller ville brukt tid på. Jeg fikk selv begge mine barn i 20 årene, de skal slippe de samme bekymringene som jeg hadde.

Anonymkode: 22b47...aa6

[AnonymBruker]

Mye av der dere synes er negativt med voksne foreldrene, virker mer personlighets preget enn alder relatert ? 
 

Jeg er 33 barnløs, og ønsker barn før jeg blir 40, men om det skulle komme noen etter det er det ikke krise.

jeg unner barna mine den personen jeg er idag kontra meg som 20-åring. Det hadde gått bra, men jeg er mye mer stødig, tilstedet og kjærlig i dag  

Anonymkode: 9c408...b78

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg jobbet på sykehjem for noen år siden og der var det en god del 70-åringer altså. Det er ikke ekstremt uvanlig med 70-åringer med demens eller hjerneskader som hjerneblødning eller slag som gjør at de må bo på sykehjem. Til og med folk i 60-åra var der, selv om det ikke var normalen. Med mindre det et sykdom/skader/tilstander i bildet er ikke 100-åringer på sykehjem heller, så den logikken ser jeg ikke.

Anonymkode: 6bff2...1da

Har jobbet på sykehjem jeg også. De rundt 70 var mer unntaket, men man kan jo være uheldig å få slag som 50årig. Har jobbet med demente som var i 50årne.. igjen dette er unntaket 

Anonymkode: 9c408...b78