oppgave om sosial lagdeling,

[Gjest student]

Har en oppgave i samfunnsfag hvor jeg blant annet skal ta opp temaet sosial lagdeling. Og drøfte hvordan foreldres sosiale status kan ha innflytelse på barns hverdag i Norge i dag..

Har dere som foreldre noen synspunkter eller erfaringer med tanke på problemstillingen...?

[Gjest gjest1]

Sosial lagdeling er vel bare et annet ord for sosioøkonomisk status, noe som har vist seg å ha enorm innvirkning på barns utvikling og hverdag. Lav SES (socioechonomic status) er en stor risikofaktor når det gjelder skoleprestasjoner, kriminalitet, mobbing, helse, sosiale ferdigheter, språkutvikling etc etc..

Et lite søk på google gir dette resultatet.

Endret 4. desember 2005 av susanne

[Far til 2]

Sosial lagdeling er vel bare et annet ord for sosioøkonomisk status, noe som har vist seg å ha enorm innvirkning på barns utvikling og hverdag. Lav SES (socioechonomic status) er en stor risikofaktor når det gjelder skoleprestasjoner, kriminalitet, mobbing, helse, sosiale ferdigheter, språkutvikling etc etc..

Et lite søk på google gir dette resultatet.

←

Hvorfor begrense "sosial lagdeling" med en økonomisk vinkling ? "Sosial status" vil nødvendigvis ikke ha noen direkte relasjon til det økonomiske aspektet selv om det kan ha det. Dette ser vi bl.a. i barnefordelingssaker (jeg klarer aldri å venne meg til en så stygg beskrivelse). Det er vel kjent at fedre i utgangspunktet har små muligheter til å ha daglig omsorg for barn etter et samlivsbrudd. Men hvis denne faren har en utdannelse relatert til barn eller sosial omsorg, er sansynligheten for at han får omsorgen VESENTLIG større. Voksne med sosialfaglig utdanning har med andre ord langt større mulighet for daglig omsorg og på den måten påvirke barnet. Dette bekreftes delevis når personer med sosialfaglig bakgrunn blir en mal for nærmiljøet for hvordan barn skal eller ikke skal påvirkes. Og det gjøres uavhengig av egenskapene til denne voksenpersonen. Utdannelsen blir da en mal for hvem som kan ivareta barn og hvem som ikke kan ivareta barn. Deres sosiale status, enten det er som nabo eller i rettsalen, blir en modell for hviken tyngde de skal tillegges uavhengig av øknomisk situasjon. Dermed blir barnas situasjon påvirket av langt flere variabler enn økonomi, ikke minst fordi det synes som om mødre og fedre kan ha forskjellig vinkling på hvilke verdier som skal prioriteres.

Dette er da basert på "middelklassens" situasjon. Det er også en del andre aspekter som spiller inn. F.eks. etnisk opprinelse, økonomi (enten det er svært rike eller "mindre rike", barnas samværsstituasjon med foreldre som har opplevd samlivsbrudd, etc, etc.

Foreldrenes sosiale status, enten en har foreldre som er sosionomer, butikkansatte, ledere i privat næringsliv eller politikere, etc, etc, mener jeg dette på hver sin måte vil innvirke på barnas hverdag. Hva som er værst og hva som er best skal jeg ikke være for bastant på. Men å basere seg på et økonomisk utgangspunkt mener jeg begrenser en slik oppgave mer enn det den kansje var tiltenkt.

[Gjest gjest1]

Vet ikke om du helt vet hva SOSIOøkonomisk status betyr Far til 2.. Inntekt er bare et aspekt, utdanning og yrke er to andre viktige indikatorer. Det er kanskje mest hensiktsmessig å fokusere på siste del av SES; status.

Grunnen til at jeg trekker frem SES, er fordi det er den variabelen som viser seg å ha en innvirkning på nesten alle fenomener man kan finne på å studere.

[Far til 2]

Nei jeg har ikke studert dette. Og derfor høres også "sosial lagdeling" ut som et langt videre begrep enn "sosialøkonomisk status". I mine ører kan det gi helt forskjellig resultat mht innvirkning på barnas hverdag .En hjemmeværende mor/far med god utdannelse/økonomi behøver altså ikke ha noen vesentlig bedre/værre/forskjellig påvirkning av egne barn enn det en hjemmeværende mor/far uten den samme utdannelsen/inntekten har.

Men så er jeg også i opposisjon til den tilærte oppfatningen av hvordan en skal oppfatte innholdet i en del bøker relatert til sosialfag, basert på hvordan jeg oppfatter en del av disse fagfolkene .

[Gjest gjest1]

Men så er jeg også i opposisjon til den tilærte oppfatningen av hvordan en skal oppfatte innholdet i en del bøker relatert til sosialfag, basert på hvordan jeg oppfatter en del av disse fagfolkene  .

←

Synes man skal tilstrebe seg objektivitet når det gjelder kunnskap... Egne oppfatninger blir lett synsing. Synsing er interessant det også, men ubrukelig i faglig sammenheng siden det ikke kan støttes opp med teori.

[Far til 2]

Synes man skal tilstrebe seg objektivitet når det gjelder kunnskap... Egne oppfatninger blir lett synsing. Synsing er interessant det også, men ubrukelig i faglig sammenheng siden det ikke kan støttes opp med teori.

←

Objektivitet er fint å ha. Men det er sansynligvis ikke nødvendig å studere et fag for å være objektiv. "Fagfolk" sitter ikke med noen fasit for objektivitet. De preges isteden like mye av personlige oppfatninger som enhver annen person. Men de forsøker å skjule sine subjektive holdninger bak en fasade av påståtte kunnskaper.

Og det er ingen tvil om at synsing kan være interesant, - uansett om det kommer fra "menig mann" eller "fagpersoner". Og disse meningene kan ofte ha mer hold enn tillærte teorier som ikke har relasjon til virkligheten. Dette gjelder like mye andre fagområder enn det vi her diskuterer. De fleste med litt høyere utdanningen har hørt definisjonen på en "ekspert", - noe som tilsier at en bør vise minst like mye (eller kansje mer) respekt for en person med praktisk erfaring fremfor lengre teoretisk bakgrunn. Dette ser vi spesielt i håndverksyrker. "Fagpersoner" innen andre yrkesgrupper blir ofte ikke avslørt på samme måte som når vannet begynner å sprute for en rørlegger som forsøker å gjøre sin jobb. Når en i tillegg arbeider innen et fagområde hvor resultatene kansje ikke vises før etter flere månder medfører det at en må vise stor varsomhet før en overkjører personer uten den fagutdanningen en selv arbeider innefor. De fleste fagfolk, uavhengig av arbeidsområde, har opplevd å ta feil. Derfor er det gjerne slik at desto mer vi vet, desto mer forsiktig bør vi være mht å påstå at andre tar feil.

Sunn fornuft er derfor ikke å forakte.

Men dette var vel en digresjon

Endret 5. desember 2005 av Far til 2

[Gjest gjest1]

Poenget mitt var bare at man i en vitenskapelig artikkel ikke kan skrive "jeg synes at.." og "dette mener jeg fordi jeg selv har opplevd det". Blir slakta levende hvis man gjør det..

Det viser seg gang på gang, hvis man kontrollerer for effekten lav SES har, så forsvinner mange av effektene som feks skillsmisse, flytting eller barnehage har på barn.

Selvfølgelig vil det finnes unntak, men for majoriteten er det slik.. Men, tror neppe denne diskusjonen hjelper trådstarter noe særlig