Jeg orker ikke ha kontakt med faren min lengre...

[AnonymBruker]

Hele livet har vi hatt ett anstrengt forhold. Eller det vil si, jeg har ikke forstått hvor vanskelig og giftig det egentlig er, fordi det har vært normalen...

Han og mamma har aldri vært sammen, så han bare i ferier som barn men flyttet til han når jeg var tenåring, det vil si jeg skulle det men så bodde jeg mest sammen med bestemor og oldeforeldre. 

Han har vært en far som har vært mest opptatt av å være kul og ungdommelig, så ikke egentlig en far for meg. Brydde seg ikke om å være godt forbilde, han er veldig sexistisk og sjåvinist og har hele livet bare rakket ned på meg. Dette gjør han enda og jeg klarer ikke helt sette grenser. Nå har jeg selv barn og er gift, men fremdeles er alt galt.

Er sikker på at han egentlig ikke liker meg eller har respekt for meg. Han sier bare stygge ting til meg eller kan finne på å skrike eller kjefte. Dette gjør han også med barna til stedet og har ødelagt veldig mye. Psyken min er ikke så bra den dag i dag, gjenopplever mye fra barndommen som ikke var så greit hele tiden. 

Listen er lang med ting jeg kunne skrevet her, men jeg lurer egentlig på:

Har noen her kuttet ut nær familie? Han er til stedet for de to eldste barna mine (de er tenåringer), bryr seg ikke så mye om de to andre barna mine som er mindre. Det er bra at han er der for de eldste i allefall og jeg tenker ikke å stå i veien for at de kan ha en relasjon. Men jeg orker ikke treffe han selv. Tanken på jul med han får meg til å grøsse. Jeg har alltid bitt tenna sammen og stått i det, jeg er glad for at jeg i år har bil og kan dra fra huset hans hvis han begynner å kjefte på meg når vi skal feire jul. Før var jeg støkk, og han visste det. 

 

Anonymkode: ac030...a26

[AnonymBruker]

Høres ut som min far. Bare legg til litt tafsing i tillegg. Livet hans besto av å gjøre narr av meg, mobbe meg, kritisere meg, sitte å se på at jeg dusjet (jævla creep), det var ikke lov til å vise andre følelser enn glad siden jeg da fikk beskjed om å ta meg sammen.
 

Kuttet han ut for mange år siden uten et snev av dårlig samvittighet. Var hos han annenhver helg og høytid når vi bodde nærme nok. Men så ble det til slutt kun ferier siden vi flyttet mange timer unna. Han tilfører ikke noen rundt seg noe positivt, eller, joda, for de som har latt han manipulere dem så. Noen mennesker er ikke verdt hverken tid eller omsorg. 

Anonymkode: da9aa...465

[Gjest Athena Catalina]

Du vil få det bedre uten ham, tro meg det vet jeg alt om. 

[AnonymBruker]

Bra du ser du må ha løsninger da. Jeg kuttet ikke helt ut. Men kraftig begrenset besøkene mine. Ble veldig bevisst på å gå så fort han begynte. Så hvis jeg passet på feks å komme en gang pr 14 dag. Og han begynte å herje med meg ventet jeg en mnd før neste besøk.

La aldri opp til besøk lengre enn en til to timer. Satt av og til lengre om han klarte å være hyggelig. Så han lærte jo egentlig ganske raskt at jeg ikke kom som normalt når han var dritt. Av og til,  sa jeg at denne dritten her hører jeg ikke på. 

Nå er han død,  og desverre savner jeg han ikke. Jeg er ikke glad for at han er død. For å poengtere det.  Men jeg glad for alt drama som er over og at jeg nå er helt fri.

Min hatet julen og jeg hadde laget tradisjon om kun feire jul hjemme siden barna var små. Så min far fikk ikke ødelagt julen, selv om han prøvde

Anonymkode: e4cfc...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som min far. Bare legg til litt tafsing i tillegg. Livet hans besto av å gjøre narr av meg, mobbe meg, kritisere meg, sitte å se på at jeg dusjet (jævla creep), det var ikke lov til å vise andre følelser enn glad siden jeg da fikk beskjed om å ta meg sammen.
 

Kuttet han ut for mange år siden uten et snev av dårlig samvittighet. Var hos han annenhver helg og høytid når vi bodde nærme nok. Men så ble det til slutt kun ferier siden vi flyttet mange timer unna. Han tilfører ikke noen rundt seg noe positivt, eller, joda, for de som har latt han manipulere dem så. Noen mennesker er ikke verdt hverken tid eller omsorg. 

Anonymkode: da9aa...465

Ja, det er mange ting jeg ikke tok med... Har opplevd det samme som deg, han var sykt ekkel når jeg var barn. Kunne snakke om porno og andre seksuelle ting osv. Virker som han liksom har tatt seg sammen nå, og jeg har hele tiden forsøkt ha en normal relasjon med han. Og er glad i lillesøsteren min som han har fått med en dame på min alder 😬😅

Men jeg tåler han ikke lenger. Denne konstante mobbingen, bra du sa det for det er nettopp det min far gjør og. Mobbing. 

Jeg bare vet ikke hvordan, han er en av de få familiemedlemmene jeg har. Og hvordan forklarer jeg til barns som er glad i han og ikke opplever det samme som meg...?

Anonymkode: ac030...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er mange ting jeg ikke tok med... Har opplevd det samme som deg, han var sykt ekkel når jeg var barn. Kunne snakke om porno og andre seksuelle ting osv. Virker som han liksom har tatt seg sammen nå, og jeg har hele tiden forsøkt ha en normal relasjon med han. Og er glad i lillesøsteren min som han har fått med en dame på min alder 😬😅

Men jeg tåler han ikke lenger. Denne konstante mobbingen, bra du sa det for det er nettopp det min far gjør og. Mobbing. 

Jeg bare vet ikke hvordan, han er en av de få familiemedlemmene jeg har. Og hvordan forklarer jeg til barns som er glad i han og ikke opplever det samme som meg...?

Anonymkode: ac030...a26

De ser det vel

Anonymkode: e4cfc...093

[AnonymBruker]

Hvorfor må du i hele tatt feire jul Med han? 

Det er ikke normalt å rope å skrike til deg. Kom deg bort for godt  å ikke la barna dine tilbringe tid med han heller.

Anonymkode: f9349...d98

[AnonymBruker]

Ja jeg har kuttet ut en slik person for noen år sida. Kjenner at jeg er mye tryggere på meg selv, stoler på mine avgjørelser mer og har det veldig mye bedre uten hans konstante strøm av stikk, kommentarer om udugelighet og sånn som alltid var rundt meg. Når jeg fjerna han som gjorde meg utrygg, ble jeg mye tryggere og fikk det mye bedre. 

Anonymkode: c9879...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bra du ser du må ha løsninger da. Jeg kuttet ikke helt ut. Men kraftig begrenset besøkene mine. Ble veldig bevisst på å gå så fort han begynte. Så hvis jeg passet på feks å komme en gang pr 14 dag. Og han begynte å herje med meg ventet jeg en mnd før neste besøk.

La aldri opp til besøk lengre enn en til to timer. Satt av og til lengre om han klarte å være hyggelig. Så han lærte jo egentlig ganske raskt at jeg ikke kom som normalt når han var dritt. Av og til,  sa jeg at denne dritten her hører jeg ikke på. 

Nå er han død,  og desverre savner jeg han ikke. Jeg er ikke glad for at han er død. For å poengtere det.  Men jeg glad for alt drama som er over og at jeg nå er helt fri.

Min hatet julen og jeg hadde laget tradisjon om kun feire jul hjemme siden barna var små. Så min far fikk ikke ødelagt julen, selv om han prøvde

Anonymkode: e4cfc...093

Det er synd å si det men jeg venter nesten litt på at han og skal dø. Føler meg helt forferdelig som tenker sånn, men ja... Tror jeg nesten vil føle meg litt fri. Nå er han fremdeles ung og frisk så tenker ikke det vil skje med det første men blir ikke lei meg av tanken...

Anonymkode: ac030...a26

[AnonymBruker]

Dette kunne ha vært min mamma, borsett fra at jeg ikke har kontakt med henne siden jeg var et barn. Har med meg savne etter noe som kunne vært, men aldri vil komme. Har heldigvis  fantastisk foster forekdre og biologisk pappa/besteforeldre/familie på alle tre sider som gir meg og mine barn posetive opplevelser og gode familiebånd. Ikke alle er evner å være gode mennesker og har stort sett nok med sitt. Min biologisk mamma er komunnens ansvar og hun blir ivaretat i sin omsorgsbolig.

Anonymkode: ec356...b73

[AnonymBruker]

Jeg har marginal kontakt med faren min, trenger han ikke i mitt liv. Det er helt OK å kutte ut slike personer. 

Min far har ikke gjort noe annet i mitt liv enn å kritisere meg, skuffe meg være ekkel med meg, han vil jeg skal ringe og være bekymret og bry meg om han nåsom han er gammel, men han har aldri vært bekymret eller vist at han bryr deg om meg. 

Min bror er veldig sint på meg fordi jeg ikke vil ha noe med han å gjøre, men det får han bare være. De har et helt annet forhold. 

Der er en befrielse å kutte ut slike personer i ditt liv. 

 

Anonymkode: bbd30...b52

[AnonymBruker]

Hvorfor i all videste verden skal dere feire jul hos han?😳 dropp det for både din egen skyld men også for mannen og barna dine!

Jeg har selv kuttet ut min far for flere år siden. Han mente alt som hadde skjedd (omsorgssvikt og mobbing) var kun min egen feil, så han skjønte aldri hvorfor jeg bare kunne kutte hn ut, han var jo faren min! Men så ble han farfar og jeg tante, så nå sees vi en gang i året når det er familebursdag for tanteungene mine.

Anonymkode: 757ae...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2022 den 8.49):

Hele livet har vi hatt ett anstrengt forhold. Eller det vil si, jeg har ikke forstått hvor vanskelig og giftig det egentlig er, fordi det har vært normalen...

Han og mamma har aldri vært sammen, så han bare i ferier som barn men flyttet til han når jeg var tenåring, det vil si jeg skulle det men så bodde jeg mest sammen med bestemor og oldeforeldre. 

Han har vært en far som har vært mest opptatt av å være kul og ungdommelig, så ikke egentlig en far for meg. Brydde seg ikke om å være godt forbilde, han er veldig sexistisk og sjåvinist og har hele livet bare rakket ned på meg. Dette gjør han enda og jeg klarer ikke helt sette grenser. Nå har jeg selv barn og er gift, men fremdeles er alt galt.

Er sikker på at han egentlig ikke liker meg eller har respekt for meg. Han sier bare stygge ting til meg eller kan finne på å skrike eller kjefte. Dette gjør han også med barna til stedet og har ødelagt veldig mye. Psyken min er ikke så bra den dag i dag, gjenopplever mye fra barndommen som ikke var så greit hele tiden. 

Listen er lang med ting jeg kunne skrevet her, men jeg lurer egentlig på:

Har noen her kuttet ut nær familie? Han er til stedet for de to eldste barna mine (de er tenåringer), bryr seg ikke så mye om de to andre barna mine som er mindre. Det er bra at han er der for de eldste i allefall og jeg tenker ikke å stå i veien for at de kan ha en relasjon. Men jeg orker ikke treffe han selv. Tanken på jul med han får meg til å grøsse. Jeg har alltid bitt tenna sammen og stått i det, jeg er glad for at jeg i år har bil og kan dra fra huset hans hvis han begynner å kjefte på meg når vi skal feire jul. Før var jeg støkk, og han visste det. 

 

Anonymkode: ac030...a26

Høres ut som en ekkel fyr!

Jeg vet hvordan du har det! Jeg tok et tøft valg å kuttet kontakt med faren min for 3 år tiden. Har ikke snakket med han, og han har ikke sett barna mine! Han er en grusom person og han skuffet meg veldig veldig mye! 
 

Jeg har det bedre uten han! Blokker han! Avslutt kontakt! Flytt om nødvendig og forklar barna at han er syk i hode. Aldri la han få manipulere deg! 
 

 

Anonymkode: bb4c9...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2022 den 9.15):

Jeg har marginal kontakt med faren min, trenger han ikke i mitt liv. Det er helt OK å kutte ut slike personer. 

Min far har ikke gjort noe annet i mitt liv enn å kritisere meg, skuffe meg være ekkel med meg, han vil jeg skal ringe og være bekymret og bry meg om han nåsom han er gammel, men han har aldri vært bekymret eller vist at han bryr deg om meg. 

Min bror er veldig sint på meg fordi jeg ikke vil ha noe med han å gjøre, men det får han bare være. De har et helt annet forhold. 

Der er en befrielse å kutte ut slike personer i ditt liv. 

 

Anonymkode: bbd30...b52

Ikke ring faren din! Overse han og la han sitte der alene. 
 

Slike mennesker fortjener karma 

Anonymkode: bb4c9...9cf

[AnonymBruker]

Jeg lever et bedre liv etter jeg kuttet kontakten med min far. 
Slipper å føle lenger på det at en aldri er bra nok 

Anonymkode: 80541...d9a

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er helt innenfor å kutte han ut. Om du kutter han ut, vil han da ta kontakt eller har dere ett såpass dårlig forhold at dere ikke snakker spesielt mye? 
 

Siden du spør om egen erfaring: min far har aldri vært snill, og jeg er 100% sikker på at han ikke er glad i meg. Han har vært voldelig psyskisk og fysisk, sagt stygge ting, tar aldri kontakt og bryr seg rett og slett ikke. Som barn tok det lang tid å akseptere at han ikke bryr seg, faktisk ble jeg voksen før jeg aksepterte dette og at han ikke gjør noe godt i livet mitt. Mine barn har en bestefar som er ukjent, de ser han aldri og vet nesten ikke hvem han er. Han ringer aldri, tar svært sjeldent kontakt og det gjør det enklere å holde kontakten slik for min del. Det ville vært vanskeligere om han selv tok kontakt.

Anonymkode: a7fd9...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2022 den 8.49):

Hele livet har vi hatt ett anstrengt forhold. Eller det vil si, jeg har ikke forstått hvor vanskelig og giftig det egentlig er, fordi det har vært normalen...

Han og mamma har aldri vært sammen, så han bare i ferier som barn men flyttet til han når jeg var tenåring, det vil si jeg skulle det men så bodde jeg mest sammen med bestemor og oldeforeldre. 

Han har vært en far som har vært mest opptatt av å være kul og ungdommelig, så ikke egentlig en far for meg. Brydde seg ikke om å være godt forbilde, han er veldig sexistisk og sjåvinist og har hele livet bare rakket ned på meg. Dette gjør han enda og jeg klarer ikke helt sette grenser. Nå har jeg selv barn og er gift, men fremdeles er alt galt.

Er sikker på at han egentlig ikke liker meg eller har respekt for meg. Han sier bare stygge ting til meg eller kan finne på å skrike eller kjefte. Dette gjør han også med barna til stedet og har ødelagt veldig mye. Psyken min er ikke så bra den dag i dag, gjenopplever mye fra barndommen som ikke var så greit hele tiden. 

Listen er lang med ting jeg kunne skrevet her, men jeg lurer egentlig på:

Har noen her kuttet ut nær familie? Han er til stedet for de to eldste barna mine (de er tenåringer), bryr seg ikke så mye om de to andre barna mine som er mindre. Det er bra at han er der for de eldste i allefall og jeg tenker ikke å stå i veien for at de kan ha en relasjon. Men jeg orker ikke treffe han selv. Tanken på jul med han får meg til å grøsse. Jeg har alltid bitt tenna sammen og stått i det, jeg er glad for at jeg i år har bil og kan dra fra huset hans hvis han begynner å kjefte på meg når vi skal feire jul. Før var jeg støkk, og han visste det. 

 

Anonymkode: ac030...a26

Han er som du sier giftig for deg og sluker den positive energien din. Slike mennesker må man skyve ut av livet sitt, enten det er en venn eller pappa. Høres vondt ut, men dette er min erfaring💔

Når man bryter kontakten er det viktig at vedkommende forstår hvorfor. Man tenker gjerne at det er en selvfølge at de skjønner, men det er ikke alltid tilfelle.

For meg ble det en lang mail til vedkommende. Og deretter null kontakt. Jeg er ikke av den sorten som kommer med tomme trusler.

Det tok nærmere 5 år før jeg fikk svar på mailen med beklagelser. Det tok enda litt tid etter dette før kontakten ble gjenopprettet. Vi har derimot kontakt igjen per i dag og ting har bedret seg.

Følelsen av tilgivelse er ikke så verst. Har derimot aldri angret på valget mitt med å bryte brått.

Anonymkode: 44910...e8e

[AnonymBruker]

Kutt han ut. Giftige personer fortjener ikke at man skal opprettholde kontakt. Jeg er i en prosess med å kutte ut moren min. Hun er like giftig som faren din..

Anonymkode: 1b773...247