Psykisk syk. Er så fortvilet, har innsett at jeg er en person som er vanskelig å like tror jeg

[AnonymBruker]

Tror jeg i det siste har vært plaga av det som kalles eksistensiell angst (eller lignende) 

Har hvertfall plaget litt av å våkne opp brått midt på natta og kjenne på en sterk uro rundt det ensomme stusselige livet mitt. Får litt følelsen av blanding av panikk av å ikke kommet lenger i livet tross min alder, og redsel for at det kanskje aldri vil endre seg. 

Jeg er opptatt av å være realist, ikke forvente for mye av livet eller folk. Ta ting som dem er. Likevel prøver jeg alltid å ha noen mål. Jeg har en drøm om å være en person som er godt likt og som har flere gode venner. Og ikke misforstå, det er ikke som om jeg blir mislikt idag. Men jeg er såpass anonym og tilbaketrykket, anspent, preget av angst..at jeg tror folk styrer litt unna fordi jeg ikke har den beste positive energien selv om jeg prøver. Jeg prøver å smile mye og virke åpen, men mens jeg gjør det er jeg samtidig livredd av angst inni meg. 

Nå er jeg i en slitsom periode hvor ting har vært vanskelig. Har vært på noen sommeraktiviteter og på høsten en tur innenlands arrangert av helseteamet til kommunen. Men heller ikke denne gangen etter alt det der greide jeg å få så mye som en venn. Jeg føler meg så mislykket og jeg begynner å tro at det kanskje er til det beste at sånne som meg er alene? Kan det kanskje være det sunneste for meg å tenke i de baner? Jeg er redd fordi mnd og årene siden sist jeg hadde et godt vennskap eller relasjon begynner å bli lenge siden. Sørger en del over det, og nå føles det som at uansett hva jeg gjør så blir det ikke noe bedre. Nå er vi snart i juletiden igjen, den verste tiden for meg de siste årene pga Ensomhet. 

Anonymkode: af0ea...29b

[AnonymBruker]

Les tråden "Spørsmål om livet", og svaret til lillefinger. (Generell debatt)

Smilet kommer innenfra. Et anspent smil er et smil, men det er anspent skriver du. 

Forsøk å lære å elske deg selv, og vær god mot deg. 

Vurder om du trenger noen å snakke med ang angsten. Husk at angst er irrasjonelt, og ikke definerer deg. 

👍🧡

 

 

Anonymkode: 76f8e...a57

[AnonymBruker]

Finn ting som du trives med i hverdagen. 

Kanskje meld deg på et kurs, lær noe nytt, eller ta opp igjen en gammel interesse, finn en turgruppe som møtes jevnlig. Over tid. 

Det ordner seg🧡

Anonymkode: 76f8e...a57

[AnonymBruker]

Høres ut som at du er en udiagnostisert Asperger

Anonymkode: d7af9...afd

[AnonymBruker]

Hei. 

Du skriver at du er i en slitsom periode hvor ting er vanskelig. Da blir nok tankene dine om deg selv og tankene dine om hva andre tenker om deg preget av det. Vent til du føler deg litt bedre igjen, en god periode, før du bestemmer deg for å gjøre opp status om dette. Vi kan ikke stole på tankene våre om slike ting når vi har det dårlig. Da ser vi mørkt på alt og dømmer oss selv alt for hardt.

Ingen bør være helt alene. Vi mennesker er sosiale og trenger hverandre. Ikke gi opp, selv om det er tungt akkurat nå. Får du noe hjelp for angsten?

❤

 

Anonymkode: 1c426...afe