Kjæreste som melder seg ut eller gir blaffen midt i en diskusjon

[AnonymBruker]

Så, det er nødvendigvis ikke alltid i en stor diskusjon, men ofte der jeg bringer opp samtale emner eller spørsmål som samboeren syns er ubehagelig; og ofte når jeg skal spør eller snakker om noe han syns er ubehagelig (og som ofte jeg også syns er ubehagelig) så ender det opp med at han reiser seg og vil komme seg unna situasjonen. Jeg forstår på en måte tankegangen med at man blir frustrert og trenger space for å tenke, men samtidig syns jeg det noen ganger kan vær litt feigt og egoistisk. 

Det dette får meg til å føle er at han genuint ikke bryr seg. Vi har en fin kveld, vi snakker, vi forsnakker oss og han kommer inn på et uheldig tema som jeg stiller spørsmål om (som han ikke liker). 
 

Det dette får meg til å føle er at han ikke vil gi meg trygghet eller kjærlighet med en gang jeg føler noe som er kjipt ovenfor meg selv mens negativt laddet mot meg selv.
 

Jeg lurer dermed på; er dette en vanlig oppførsel av en mannlig kjæreste? Opplever noen det samme? Er det noe man bør finne seg i?  For jeg blir helt oppriktig jvlig irritert og urelevant på mitt følelsesmessige spekter når dette skjer. Jeg forventer at man skal legge seg til å sove med en avsluttende samtale og jeg forventer at samboer har forståelse til at det ikke er lett å bli snudd ryggen til etter et spørsmål. Man får jo ikke sove om det hender på kveldstid?

 

Kjernegrunnen til dette er utroskap, men det for komplisert til at jeg langer ut. (På forhånd ønsker jeg neitakk til tips om at utroe mennesker ikke er verdt det, for det er jeg ikke uviten om).

Hvilke erfaringer og hva tenker dere mine venner?

 

Anonymkode: 6e15d...47d

[AnonymBruker]

Sånn er mannen min også. Han takler ikke ubehagelige tema hvis vi diskuterer politikk og tåler ikke at jeg kommer med stikk motsatt av hans meninger. Jeg har tatt det opp med han så da har jeg fått vite at han ikke takler det og blir sint pga urettferdigheten. Han er klar over at det er hans svakhet. Må alltid ga rett liksom. Sist vi diskuterte gjorde han det samme. Oversnakket og ville ha siste ordet. Han har lovet meg å bli bedre og tåle at jeg ikke mener det samme, men ja han blir fort negativ hauset opp eller overengasjert. Sånn er jeg også noen ganger så det går litt begge veier. 

Anonymkode: c9e0f...feb

[AnonymBruker]

Noen ganger blir følelsesladde, opphetete diskusjoner såpass irrasjonelle og slitsomme at det ender opp i en sirkelargumentasjon som ingen kommer seg utav dersom en av partene ikke fjerner seg fra situasjonen. Jeg er ofte den som selv fjerner meg fra en sånn situasjon (jeg er kvinne med mannlig samboer), Cluet er hvordan jeg møter han etterpå. Da har jeg fått reflektert og klarer å se ting klarere fra hans side. 

Men dersom det hadde vært snakk om utroskap fra hans side så er det såpass alvorlig at om det er kjæresten din som har vært utro så er det dobbeltsvik om han melder seg ut. Det kommer an på temaet. 

Anonymkode: 9308d...b24

[AnonymBruker]

Hva slags tema? Noe angående dere og forholdet deres, eller noe politisk eller annet, f.eks. halloween, som dere er uenige om? Sistnevnte er helt greit å ikke ville snakke om.

Er det førstnevnte, så kommer det an på om han går fordi han trenger en tenkepause/vil roe ned temperaturen i diskusjonen, eller om han bare går fordi han vil fullstendig unngå å snakke om problemet.

Anonymkode: 3722e...b3b

[AnonymBruker]

Sitat

 Jeg forventer at man skal legge seg til å sove med en avsluttende samtale 

Det er en urimelig forventning - spesielt når det er du som stiller spørsmålet/starter diskusjonen. Det er ikke alltid man er klar for en vanskelig samtale ut av det blå. Skal man snakke om vanskelige tema kan det være lurt å gi en advarsel så man får forberedt seg, tenkt gjennom saken, sørger for at man ikke er sulten.

Og selv om man er forberedt på det, så er det helt legitimt å gi uttrykk for at samtalen må fortsettes en annen dag. Så lenge man faktisk følger opp en annen dag og ikke bare unngår.

Anonymkode: 3722e...b3b

[Meadow]

Hvis man har gjort eller sagt noe galt, fått tilgivelse og man regner saken som avsluttet og man går videre -så må man gjøre det. Ikke ta det opp igjen og igjen og igjen. 

Ikke at jeg forsvarer utroskap! Men det er vel nettopp derfor det er vanskelig å fortsette et forhold, når tillitten er borte og man sliter med å få nok bekreftelse eller å forstå. 

Jeg kan føle på det selv, at jeg ikke orker å diskutere mer hvis jeg føler at vi har snakket/kranglet om det samme mange ganger før. Man må prøve å gå videre etterhvert. 

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar! Ser jeg skrev litt rotete og usystematisk (hadde drukke et par glass vin) hehe:/ 

Det startet med at han skulle gjenfortelle noe morsomt kompisen sa en gang. Når han begynte å gå i detaljer hvilken dag dette var, så merket jeg at det var dagen han var utro. Han sa han ikke var usikker på om han møtte kompisen på fredagen den helgen eller lørdagen og stokket helt om på hva vi hadde gjort den dagen. Så ble jeg irritert fordi jeg vet at han var med kompisen rett før han gjor tillitsbruddet (han er ikke med denne kompisen så ofte). Jeg sa «okei så du husker ikke når du var utro du da» på en litt irritert måte, så ble han svart i øynene, virket som om han syns det var idiotisk av meg og gikk rett til sengs. Jeg gikk da etter et par min ned til sengen og sier at jeg syns det er en uting at han alltid skal gå fra meg om vi snakker om noe som han syns er ubehagelig. Vi hadde akkurat åpnet en vin hjemme etter en middag hos noen venner så det var ikke sann at han hadde planer om å sove heller. 

 

Og bare så det er sagt så prøver jeg så godt jeg kan å ikke bringe opp det med utroskap ofte, da jeg har tilgitt det og vet at det bare skaper frustrasjon. Men, når dette skjedde tenkte jeg at det å vær utro var ikke noe big deal for han og at kanskje han har gjort det flere ganger siden denne dagen ikke skiller seg ut fra hvilken som helst annen dag, da dette har vært en traume for meg. 

 

Er jeg urimelig? Eller hva tenker dere

 

Anonymkode: 6e15d...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for mange gode svar! Ser jeg skrev litt rotete og usystematisk (hadde drukke et par glass vin) hehe:/ 

Det startet med at han skulle gjenfortelle noe morsomt kompisen sa en gang. Når han begynte å gå i detaljer hvilken dag dette var, så merket jeg at det var dagen han var utro. Han sa han ikke var usikker på om han møtte kompisen på fredagen den helgen eller lørdagen og stokket helt om på hva vi hadde gjort den dagen. Så ble jeg irritert fordi jeg vet at han var med kompisen rett før han gjor tillitsbruddet (han er ikke med denne kompisen så ofte). Jeg sa «okei så du husker ikke når du var utro du da» på en litt irritert måte, så ble han svart i øynene, virket som om han syns det var idiotisk av meg og gikk rett til sengs. Jeg gikk da etter et par min ned til sengen og sier at jeg syns det er en uting at han alltid skal gå fra meg om vi snakker om noe som han syns er ubehagelig. Vi hadde akkurat åpnet en vin hjemme etter en middag hos noen venner så det var ikke sann at han hadde planer om å sove heller. 

 

Og bare så det er sagt så prøver jeg så godt jeg kan å ikke bringe opp det med utroskap ofte, da jeg har tilgitt det og vet at det bare skaper frustrasjon. Men, når dette skjedde tenkte jeg at det å vær utro var ikke noe big deal for han og at kanskje han har gjort det flere ganger siden denne dagen ikke skiller seg ut fra hvilken som helst annen dag, da dette har vært en traume for meg. 

 

Er jeg urimelig? Eller hva tenker dere

 

Anonymkode: 6e15d...47d

Du er urimelig. Kunne han ikke bare fått fortelle historien uten at du skal begynne å lage støy? 

Anonymkode: a730e...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du er urimelig. Kunne han ikke bare fått fortelle historien uten at du skal begynne å lage støy? 

Anonymkode: a730e...623

Jo, det har du kanskje helt rett i. Derfor jeg spør:-)

Anonymkode: 6e15d...47d

[Thessvaness]

Først og fremst: du er IKKE urimelig. 
jævlig merkelig at folk her egentlig forsvarer han. 
og nei, det tok meg 8 år å før jeg fant ut at sånn type oppførsel er ikke normalt. Men det er normalt med de som har vært utro, så egentlig er dette ganske enkelt. Enten så finner du deg i det ellers har du ikke tilgitt og glemt det at han har vært utro. 
det er heller ikke din oppgave å tip toe rundt han å ikke dra opp utroskapen, ganske mange mener at man ikke skal nevne det lenger fordi det allerede har skjedd og typen kan godt si at du skal komme deg over det osv, men tingen er at ingen kan fortelle deg hvor lang tid du bruker å komme deg over det. 
det tar så knekken på alt, for du tviler på absolutt alt av detaljer og stoler rett og slett ikke på han. Det er pga han brøt tilliten, så når du tar opp ting som har synes er ubehagelig er ikke din feil- men hans. 
men tingen er, selv om det kan virke kaldt: det kommer aldri til å forandre seg. Med mindre han snakker åpent med deg, og sier at han skal bedre seg osv. 

 

jeg vet hvor slitsomt dette er, jeg unner ingen det! Så tenk gjennom hva du ønsker å ha av forhold, hva du kan og ikke kan leve med. Men er lite tips: hvis dette er en stor plage som du tenker på døgnet rundt så vit at det blir ikke bedre med årene med mindre han, som sagt gjør en endring. 
 

[Daria]

At han på et tidspunkt åpenbart har vært en dust, gir deg ikke rett til å ta det opp og forvente svar når som helst og hvor som helst i all evighet. Har du bestemt deg for å tilgi og fortsette forholdet, må du faktisk kunne legge det ba deg. At han blir sur når du trekker det inn i samtalen ut av det blå på en hyggelig kveld, har jeg forståelse for. Dette er vel sannsynligvis noe dere har diskutert opp og ned i detalj noen ganger før...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så, det er nødvendigvis ikke alltid i en stor diskusjon, men ofte der jeg bringer opp samtale emner eller spørsmål som samboeren syns er ubehagelig; og ofte når jeg skal spør eller snakker om noe han syns er ubehagelig (og som ofte jeg også syns er ubehagelig) så ender det opp med at han reiser seg og vil komme seg unna situasjonen. Jeg forstår på en måte tankegangen med at man blir frustrert og trenger space for å tenke, men samtidig syns jeg det noen ganger kan vær litt feigt og egoistisk. 

Det dette får meg til å føle er at han genuint ikke bryr seg. Vi har en fin kveld, vi snakker, vi forsnakker oss og han kommer inn på et uheldig tema som jeg stiller spørsmål om (som han ikke liker). 
 

Det dette får meg til å føle er at han ikke vil gi meg trygghet eller kjærlighet med en gang jeg føler noe som er kjipt ovenfor meg selv mens negativt laddet mot meg selv.
 

Jeg lurer dermed på; er dette en vanlig oppførsel av en mannlig kjæreste? Opplever noen det samme? Er det noe man bør finne seg i?  For jeg blir helt oppriktig jvlig irritert og urelevant på mitt følelsesmessige spekter når dette skjer. Jeg forventer at man skal legge seg til å sove med en avsluttende samtale og jeg forventer at samboer har forståelse til at det ikke er lett å bli snudd ryggen til etter et spørsmål. Man får jo ikke sove om det hender på kveldstid?

 

Kjernegrunnen til dette er utroskap, men det for komplisert til at jeg langer ut. (På forhånd ønsker jeg neitakk til tips om at utroe mennesker ikke er verdt det, for det er jeg ikke uviten om).

Hvilke erfaringer og hva tenker dere mine venner?

 

Anonymkode: 6e15d...47d

Ja, sånn er mannen min også. Vi sitter og snakker, kommer kanskje inn på et tema, diskusjonen bygger seg opp- så reiser han seg opp og går. Han går rett og slett ut av rommet. Jeg var gjerne midt inne i ei setning, så for meg oppleves det respektløst. 

Han blir også lett defensiv (går i forsvar) sur eller "lukker seg ned". 

Blir det noen gang skilsmisse her i gården, så er det på grunn av dette. Det må gå an å ha en samtale som av og til blir opphetet, eller at vi har ulike meninger uten at det skal ende slik.

Anonymkode: 8833c...2c8

[AnonymBruker]

Daria skrev (34 minutter siden):

At han på et tidspunkt åpenbart har vært en dust, gir deg ikke rett til å ta det opp og forvente svar når som helst og hvor som helst i all evighet. Har du bestemt deg for å tilgi og fortsette forholdet, må du faktisk kunne legge det ba deg. At han blir sur når du trekker det inn i samtalen ut av det blå på en hyggelig kveld, har jeg forståelse for. Dette er vel sannsynligvis noe dere har diskutert opp og ned i detalj noen ganger før...

Nei jeg fant ut at han hadde løyet om en haug med ting og kanskje derfor jeg reagerer på ting som det der? Det er ikke så lenge siden det skjedde heller, så om en føler på noe så syns jeg at det skal vær lov å lufte det selv om en har tilgitt? 

Det jeg reagerer på og som var hele poenget med tråden var at det er jævlig irriterende når noen gjentatte ganger velger å forlate en diskusjon uten videre og IKKE informere om at man trenger en timeout eller hva enn. Selvsagt kommer dette an på hva en snakker om, men jeg er ikke en person som skal diskutere alt og når jeg først tar opp noe så sitter det ekstra langt inne når man får den reaksjonen. Nå var kanskje dette teit av meg å kommentere(?), men dette møter jeg også i rasjonelle diskusjoner👍🏽👍🏽👍🏽 

Anonymkode: 6e15d...47d

[AnonymBruker]

Det er ikke alt som trenger å diskuteres. Diskusjon kan bli sett på som manipulerende og passivt aggressivt. Hater når min mann skal diskutere alt er slitsomt og gjør alt vanskeligere for to stae personer. Er bedre å bare ta en normal samtale få det sagt og bli ferdig med det og vær enige med at man skal respektere hverandre.

Anonymkode: b9f01...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er ikke alt som trenger å diskuteres. Diskusjon kan bli sett på som manipulerende og passivt aggressivt. Hater når min mann skal diskutere alt er slitsomt og gjør alt vanskeligere for to stae personer. Er bedre å bare ta en normal samtale få det sagt og bli ferdig med det og vær enige med at man skal respektere hverandre.

Anonymkode: b9f01...79f

Wow om dette er måten du handler på syns jeg synd i mannen din. Det finnes ikke mennesker som har HELT like synspunkt, meninger og følelser, derav er diskutering (som kan være og ofte er; en helt normal samtale) nødvendig for å være seg selv, sette ord på følelser og meninger, lære nye ting og bli kjent med hverandres grenser.
 

«Diskusjon er en meningsutveksling, ordskifte eller debatt»

Anonymkode: 6e15d...47d

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

syns jeg det noen ganger kan vær litt feigt og egoistisk. 

Det dette får meg til å føle er at han genuint ikke bryr seg. 

Det dette får meg til å føle er at han ikke vil gi meg trygghet eller kjærlighet 

Anonymkode: 6e15d...47d

Når du har valgt å være sammen med en person som lyver og bedrar deg, kan du ikke få trygghet og kjærlighet. Og selvklart bryr han seg ikke, det viser han jo med all tydelighet. 

 

 

 

 

Anonymkode: 0994b...b69

[AnonymBruker]

Dette handler jo ikke om "diskusjon", men at du vil ta opp hans gamle utroskap på en ellers hyggelig kveld. 

Anonymkode: 14552...6ee

[exictence]

At du reagerer og blir irritert handler om deg.

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 time siden):

At du reagerer og blir irritert handler om deg.

Har jeg sagt at min reaksjon ikke handler om meg? Denne tråden laget jeg for å høre om andre har erfaringer med samboere som stonewaller. Som jeg nevnte over er det mulig at situasjonen som oppstod var dum, men dette kan skje i helt andre situasjoner og. 

 

 

Anonymkode: 6e15d...47d

[AnonymBruker]

Leiter du generelt etter unnskyld til å ta opp at han var utro? 

Anonymkode: 14552...6ee