barn ?

[Gjest barnløs]

hva mener dere, må man få barn for og bli "hel" og "lykkelig" ? eller er det noen her som tørr og stå imot presset ??

[Gjest Bellatrix]

Jeg har ikke barn og skal heller ikke ha.

Endret 4. desember 2005 av Smurf

[Gjest sikkert]

neihei hvor gammel er du da ?

[Gjest Embla s]

Med mindre man er ufrivillig barnløs, regner jeg med at man føler seg hel&lykkelig uten barn! Vanskelig å savne noe man ikke vil ha?

[Gjest Bellatrix]

neihei hvor gammel er du da ?

←

28. Men for min del så er det ikke helt frivillig. Jeg er mye syk så jeg har på en måte bestemt meg for å ikke få barn, men det er mulig jeg hadde tenkt annerledes om jeg var frisk.

[Knøttet]

hva mener dere, må man få barn for og bli "hel" og "lykkelig" ? eller er det noen her som tørr og stå imot presset ??

←

Vel, personlig mener jeg ja. Men det er bare meg og min kjæreste sin mening.

Det trenger ikke å være riktig for deg selv om det er riktig for andre .. Er da vel mange som er barnløse? Jeg kjenner iallfall endel folk, og de er litt oppi årene også

[Gjest Gjest_anne_*]

jammen hele samfunnet forventer det, føler du ikke presset da ?jeg har bestemmt meg for lenge siden og er heldigvis snart for gammel også ,men det er lettere og si at man ikke kan få en og si at man ikke vil ha ?

[Gjest Gjest_kine_*]

Vel, personlig mener jeg ja. Men det er bare meg og min kjæreste sin mening.

Det trenger ikke å være riktig for deg selv om det er riktig for andre .. Er da vel mange som er barnløse? Jeg kjenner iallfall endel folk, og de er litt oppi årene også

←

men tenk hvis dere ikke kan få da ? er det virkelig bare det livet dreier seg om ?

[Gjest Bellatrix]

jammen hele samfunnet forventer det, føler du ikke presset da ?jeg har bestemmt meg for lenge siden og er heldigvis snart for gammel også ,men det er lettere og si at man ikke kan få en og si at man ikke vil ha ?

←

Ja, presset fra samfunnet erdesverre tilstede. Til og med etter at jeg har sagt jeg ikke kan få pga sykdom har jeg opplevd at folk har prøvd å overtale meg.

[Gjest Gjest]

jammen hele samfunnet forventer det, føler du ikke presset da ?jeg har bestemmt meg for lenge siden og er heldigvis snart for gammel også ,men det er lettere og si at man ikke kan få en og si at man ikke vil ha ?

←

Jeg føler ikke at noen presser meg og samboern til å få barn. Vi er begge i passende alder, og vi har vært sammen lenge. Noen spør oss selvsagt om vi ikke har tenkt til å få barn, nå eller seinere, men ingen, ikke engang svigermor eller vennepar med barn, maser eller synes vi er fryktelig rare, tror jeg. Nå har vi kanskje ikke bestemt oss 100% for å aldri få barn, men i alle tilfelle føler vi at vi lever fullverdige liv uten barn, og at det også passer oss bedre å være barnløse, i hvert fall i en del år til (og da er plutselig kanskje løpet kjørt, uten at det er noen krise for oss).

Moren min opplevde at hun ble behandlet annerledes da hun ble mor, enn før. At folk la mer vekt på at det å få barn var grunn til å bli behandlet som voksen og likeverdig, enn f eks karrieren hennes betydde. Jeg håper og tror det er annerledes i dag, selv om jeg selvsagt ikke tviler på at man lærer og vokser utrolig mye av å ha barn.

[Gjest Gjest]

Ja, presset fra samfunnet erdesverre tilstede. Til og med etter at jeg har sagt jeg ikke kan få pga sykdom har jeg opplevd at folk har prøvd å overtale meg.

←

Det er jo faktisk skikkelig hensynsløst. Lurer på om de samme menneskene ville sagt det om du f eks fysisk ikke kunne få barn? Skillet mellom det å "feile noe" forplantningsmessig, og det å la være å få barn pga alvorlige helseproblemer synes jeg er såpass uklart at jeg aldri ville pushet folk på dette.

[Gjest Bellatrix]

Det er jo faktisk skikkelig hensynsløst. Lurer på om de samme menneskene ville sagt det om du f eks fysisk ikke kunne få barn? Skillet mellom det å "feile noe" forplantningsmessig, og det å la være å få barn pga alvorlige helseproblemer synes jeg er såpass uklart at jeg aldri ville pushet folk på dette.

←

Enig. Det er ikke særlig gøy å måtte forklare om igjen og omigjen, når de alt vet at jeg er syk.

[Sheba]

Har ikke barn. Er 38 år gammel, og toget har vel på en måte gått. Men vet du hva - det er faktisk helt greit! Har aldri hatt det brennende ønsket om å bli mor (kanskje er det derfor vi ikke har "lykkes" med å få?), og vet mitt liv som det er nå - med min elskede og min katt holder for meg.

Jeg har det bra, noen ganger er jeg faktisk uforskammet lykkelig, og det har jeg tenkt til å fortsette å være! Jeg savner ikke barn - sånn ordentlig, og synes at livet er fabelaktig uansett.

"Si meg - har du det bra - jo takk skal du ha, jeg har det bedre enn de fleste her tilstede, jeg smiler hver dag fordi jeg er glad - det er så fint å leve - si meg, kan du ikke se det - gleder meg til middag - klokka to i morra ..."

(og den som kan tenke seg å si at jeg - som barnløs ikke lever et fullverdig liv fyllt at nestekjærlighet og allskens altruistiske egenskaper kan gå å kysse seg selv et sted hvor sola aldri skinner) . Punktum. Finale.

Og til alle de som okker seg og tenker at jeg kommer til å bli ensom når jeg blir gammel - mulig det, men det jeg vet er at de som kommer for å besøke meg på seniorsenteret, de kommer fordi de har lyst, ikke fordi de tilfeldigvis er i familien min og føler at de må...

[Gjest Piper]

Det verste man kan gjøre mot et barn, er å få det uten å ønske å få det. Så en bør ikke bli presset av samfunnet, for ønsker en ikke barn bør en heller ikke skaffe barn.

[Gjest barnløs]

sheba, du har prøvd, var det for de du ville eller følte at det ble forventet ?

[Gjest Gjest]

hva mener dere, må man få barn for og bli "hel" og "lykkelig" ? eller er det noen her som tørr og stå imot presset ??

←

hel og lykkelig? Aldri vert så oppdelt som da. Man blir ikke mere hel og lykkelig over å få barn. Undersøkelser viser at de som har barn er ikke mere lykkelig enn de som ikke har barn.

[Cata]

Har ikke barn og har heller aldri ønsket meg det. Nå er jeg såpass gammel at det er rimelig uaktuelt (selv om jeg antakelig er fysisk i stand til å få) og det er helt greit. Den biologiske klokken har ikke kommet med et eneste lite "pling" ennå.

Opp gjennom årene har jeg selvsagt fått mange spørsmål og det at jeg rett og slett ikke vil ha unger faller mange tungt for brystet. "Det blir noe annet når det er dine egne", er standardkommentaren.

Mulig det. Men hva om de tar feil? Skulle jeg ta den risikoen det er å sette til verden et barn som jeg kanskje ikke kom til å bli glad i? Det ville ikke være pent gjort mot ungen. Jeg er et ganske ansvarsbevisst menneske, så jeg ville nok tatt meg godt av barnet, men når jeg egentlig ikke ønsker å bli mor så hvorfor ta sjansen?

Barn skal være ønsket, synes jeg.

Endret 4. desember 2005 av Cata

[Gjest Gjest]

Utrolig spennende tema! Jeg er 33 og har hverken barn eller mann. Stort sett har jeg det bra med det og savnet etter barn har aldri vært noe særlig plagsomt. Jeg kjenner meg aldri igjen i de som beskriver en sterk lengsel innenfra, eller de som lengter etter å gå gravide. Svangerskap vil jeg helst unngå, og er overbevist om at jeg evt vil utvikle sterk fødselsangst hvis det skulle bli aktuelt. Jeg synes barn, og spesielt små barn er utrolig skjønne. Men jeg er aldri blant de som faller helt i staver av å se en baby. Da må isåfall det vere en nær veninne sin baby el. Min nærmeste veninne skal snart ha barn så sa blir jeg utnevnt til tante og kommer til å mye med de å gjøre. Spesielt siden hun blir aleneforsørger. Får kjenne etter da om jeg merker en liten lengsel.

Men jeg har kjent endel barn opp gjennom og har merket den fantastiske følelsen av å ha et barns tillit og kjærlighet. Den er helt ubetinget og de søker kos, klem og trygghet hele tiden. Det er jo veldig spesielt og veldig hyggelig. Men når de er trøtte og vrange er det noe helt annet...

Selv om min lengsel etter barn ikke er stor, så er der ett eller annet i meg som lokker seg frem innimellom. Tror nok jeg vil angre veldig som 50-60åring hvis jeg ikke fikk barn. Har nemlig veldig lyst på barnebarn engang.. og da må jeg nødvendigvis få barn først. Min mor er der nå...., og jeg er enebarn og vi har veldig liten familie. Så min lengsel etter barn går vel også ut på å glede min mor, og jeg ser hvor flott det hadde vært for familien min med flere barn. Men kan bli litt irritert på min mor også for hun har ingen forståelse for det å ikke få barn. Eller kanskje hun bare kjenner på presset fra samfunnet hun også, og i tillegg kjenner hun endel med barnebarn..

Men det er mye sant i det en skriver lenger her oppe med at man kan oppleve å bli tatt mer på alvor med barn enn uten. Man er liksom mer voksen. Tror dessverre det er mye sant i det. Og det mange par uten barn opplever der kan ligne litt på det vi single uten barn opplever; nemlig at man ikke er fullverdig, man venter liksom på noe "mer" som skal gjøre oss hele som individer. For min del lengter jeg da noen ganger etter å ha mann og både ett og to barn, også litt fordi da hvet jeg at jeg vil bli fullverdig akseptert av samfunnet. Så presset om å få barn kommer nok ikke bare innenfra, for min del er det mye samfunnet som presser indirekte.

[Gjest Gjest]

det er faktisk en nederlandsk undersøkelse som viser at barnløse er lykkeligere enn de med barn!leste det i magasinet i Dagbladet for noen måneder siden.

[Gjest gjest1]

Så er det vel også ett ordtak som sier at man vet ikke hva bekymringer er før man har fått barn.