Hvordan skal jeg få ned sykefraværet?

[AnonymBruker]

Jeg jobber som avdelingsleder i kommunen, på et bofellesskap for utviklingshemmede. 

 

Vi har et veldig høyt sykefravær, ca 11%....

 

Hva kan jeg gjøre for å få folk på jobb? 

Anonymkode: 269be...fd2

[AnonymBruker]

Motivasjon. HMS (er det noe ved jobben som gjør folk syke?) 

Jobben må være et såpass godt sted å være at du kommer selv om du føler deg litt bakpå. 

Sett deg inn i ledelsesteori, arbeidspsykologi og organisasjonsforståelse. 

Anonymkode: b20c9...47b

[AnonymBruker]

Hva/hvorfor ligger det høyt? Hvorfor er ikke folk på jobb?

Du må ta tak i problemene og tilrettelegge slik at de ikke eksisterer lengre.

Lav bemanning? Høy belastning? Dårlig arbeidsmiljø? Dårlig helse blant arbeidstakere? 

= 

Øke bemanningen, hjelpetiltak mot belastning, utskifte personellet - fjerne/omplassere ansatte som skaper konflikt, tiltak for å hjelpe på helse - bedriftshelsetjeneste, insj til mosjon, trenings avtaler, sunne lunsj ordninger osv. 

= lavere sykefravær. 

Trives folk og har et godt arbeidsmiljø, med utfordringer og stabilt nettverk på jobb. Ja så dukker de opp selvom foten er knekt.

Anonymkode: b6448...f7d

[Ian]

Kan du kartlegge årsakene til sykefraværet?

Hvis du finner ut hva som gjør folk syke, og hvis det er noe du kan tilrettelegge så har du en mulighet til å gjøre noe. Hvis det er utenfor din kontroll, så blir det tøffere

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg jobber som avdelingsleder i kommunen, på et bofellesskap for utviklingshemmede. 

 

Vi har et veldig høyt sykefravær, ca 11%....

 

Hva kan jeg gjøre for å få folk på jobb? 

Anonymkode: 269be...fd2

Du må gå gjennom dine ansatte. Moderne ledelsesteori sier at du må «skape et motiverende arbeidsmiljø» men det er egentlig bare bullshitt. Det du må gjøre er å anerkjenne at du har folk - altså mennesker - på jobb. De har et privatliv som både er og skal være viktigere for dem enn jobben. Privatlivet er deres motivasjon for å gå på jobb slik at de tjener penger til å fø sine unger, dyrke sine hobbyer, eie sone boliger, biler og dra på sine ferier.

Så, hvorfor kommer de ikke på jobb? En har kanskje et kronisk sykt barn. Den andre har kanskje en dement far. Den tredje er selv kronisk syk, den fjerde deprimert etter samlivsbrudd, den femte trives egentlig ikke med å jobbe, og skulker så ofte hen kan, den sjette utdannet seg (eller utdannet seg ikke) i feil nisje og hater å jobbe med mennesker.

Du må, kort sagt, finne ut av hvem de er. Og om de ikke trives bør du tenke på hva du kan gjøre for å bedre deres selvfølelse slik at de på eget initiativ slutter og begynner i en jobb de trives i. Det verste man har på en arbeidsplass er folk som har «jobbet her i alle de år». Det er folk som ikke får eller selv tror de ikke får annet arbeid. Å få dem til å tro på at de er attraktive for andre jobber? Gull.

Og så må du, når du har funnet ut av hvem de er og hvem som er «stuck i en møkkajobb» ikke forvente at de ofrer privatlivet for jobben. Du må, rett og slett, tilpasse arbeidets tid og mengde slik at alle dine underordnede føler de har et rikt og givende privatliv. Og både tid og krefter til å utøve det. Noe som betyr at vakter må være spikret måneder frem i tid, å endre dem må være fleksibelt for en impulsiv ferietur, ekstravakter en sjeldenhet og overtid unødvendig. For først når jobben ofrer seg for privatlivet er folk villige til å en gang i blant ofre privatlivet for jobb.

Og, du? Når folk er syke mer enn 2-3 dager så ringer du de, og hører hvordan det går. I den samtalen spør du om det går ålreit med dem, du tilbyr dem hjelp, du uttrykker sympati eller uro for deres helsetilstand og du avslutter med «bare ta den tiden det må. Helsa er viktigere enn jobben!» og så legger du på.  

Anonymkode: a1e80...423

[AnonymBruker]

Rullering på brukere? Trygghet i jobben? Er det noe som kan forenkles? Gjøres tryggere? Ansett flere ringevikarer, spør ansatte hvilke arbeidstider/turnuser de ønsker (alle forstår at de ikke 100% kan få viljen sin, men vare det at du spør og prøver er viktig), slutt og ring/send melding til ansatte konstant om overtid/ekstra arbeid, ikke sett de opp uten å spør, ikke endre tider uten å spør… Ta de med på avgjørelser som påvirker de. Ta en prat med de. Vis at du skjønner at det er en tung jobb. Gi mer enn du tar.. osv. 

Anonymkode: cd659...750

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.10.2022 den 10.40):

Du må gå gjennom dine ansatte. Moderne ledelsesteori sier at du må «skape et motiverende arbeidsmiljø» men det er egentlig bare bullshitt. Det du må gjøre er å anerkjenne at du har folk - altså mennesker - på jobb. De har et privatliv som både er og skal være viktigere for dem enn jobben. Privatlivet er deres motivasjon for å gå på jobb slik at de tjener penger til å fø sine unger, dyrke sine hobbyer, eie sone boliger, biler og dra på sine ferier.

Så, hvorfor kommer de ikke på jobb? En har kanskje et kronisk sykt barn. Den andre har kanskje en dement far. Den tredje er selv kronisk syk, den fjerde deprimert etter samlivsbrudd, den femte trives egentlig ikke med å jobbe, og skulker så ofte hen kan, den sjette utdannet seg (eller utdannet seg ikke) i feil nisje og hater å jobbe med mennesker.

Du må, kort sagt, finne ut av hvem de er. Og om de ikke trives bør du tenke på hva du kan gjøre for å bedre deres selvfølelse slik at de på eget initiativ slutter og begynner i en jobb de trives i. Det verste man har på en arbeidsplass er folk som har «jobbet her i alle de år». Det er folk som ikke får eller selv tror de ikke får annet arbeid. Å få dem til å tro på at de er attraktive for andre jobber? Gull.

Og så må du, når du har funnet ut av hvem de er og hvem som er «stuck i en møkkajobb» ikke forvente at de ofrer privatlivet for jobben. Du må, rett og slett, tilpasse arbeidets tid og mengde slik at alle dine underordnede føler de har et rikt og givende privatliv. Og både tid og krefter til å utøve det. Noe som betyr at vakter må være spikret måneder frem i tid, å endre dem må være fleksibelt for en impulsiv ferietur, ekstravakter en sjeldenhet og overtid unødvendig. For først når jobben ofrer seg for privatlivet er folk villige til å en gang i blant ofre privatlivet for jobb.

Og, du? Når folk er syke mer enn 2-3 dager så ringer du de, og hører hvordan det går. I den samtalen spør du om det går ålreit med dem, du tilbyr dem hjelp, du uttrykker sympati eller uro for deres helsetilstand og du avslutter med «bare ta den tiden det må. Helsa er viktigere enn jobben!» og så legger du på.  

Anonymkode: a1e80...423

Enig i dette. I tillegg vil jeg trekke frem viktigheten av å ha så jevn arbeidsbelastning som mulig. Har jobbet litt for mange steder der noen gjør 70%, mens resten tar det rolig. Ikke noe er så lite motiverende å stadig oppleve at man løper skjorta av seg uten pauser i løpet av en hel dag, mens mange har tid til både en og fem pauser i løpet av dagen der de dytter egne arbeidsoppgaver på andre. 

Anonymkode: 065bc...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.10.2022 den 10.40):

Og, du? Når folk er syke mer enn 2-3 dager så ringer du de, og hører hvordan det går. I den samtalen spør du om det går ålreit med dem, du tilbyr dem hjelp, du uttrykker sympati eller uro for deres helsetilstand og du avslutter med «bare ta den tiden det må. Helsa er viktigere enn jobben!» og så legger du på.  

Anonymkode: a1e80...423

Den frasen irriterer meg så innmari som arbeidstager fordi jeg vet at når sjefen bruker den er det fordi han må fremstå som empatisk mens han egentlig mener jeg gir han hodebry fordi jeg er borte fra jobb og han må legge kabalen på nytt så ikke bruk den om du ikke virkelig mener det! 

Anonymkode: 46990...da5