redd for å være alene hjemme ..

[Knøttet]

Heia!

Jeg og samboeren bor i leilighet i et bygg som det er bare kontorer i, så vi har ingen nærme naboer. Nærmeste naboen er to hus unna eller noe sånt. Det var ikke noe problem å være husredd når jeg bodde på hybel, sannsynligvis fordi da visste jeg at det var andre mennesker i huset.

Jeg er husredd, takler å være alene hjemme om morgenen og midt på dagen, men liker veldig dårlig å være hjemme sent om kvelden- og takler nesten ikke å legge meg uten at noen andre er i huset.

Har prøvd to-tre ganger å være alene og legge meg før kjæresten kommer hjem, men det ender som regel med at jeg enten ikke får sove eller jeg sovner men våkner igjen før han kommer hjem og jeg blir litt hysterisk. Virker som om jeg merker at han ikke er der når jeg sover ..

Heldigvis har jeg en ganske forståelsesfull kjæreste, men dette kommer uansett til å bli et problem før eller siden. Heldigvis er det ikke noe veldig stort problem enda, men ..

Er det noen som har gode råd og tips til hvordan jeg kan venne meg til å være alene, legge meg og sovne uten at noen er i huset?

mvh

Teria

[Gjest Gjesta]

Jeg også har vært husredd før, men kommet over det. Men jeg hadde en helt konkret grunn til å være redd. Har du det? Vet du hva du er redd for, og kan du evt. gjøre noe for å eliminere grunnlaget for redselen din?

[Knøttet]

Jeg også har vært husredd før, men kommet over det. Men jeg hadde en helt konkret grunn til å være redd. Har du det? Vet du hva du er redd for, og kan du evt. gjøre noe for å eliminere grunnlaget for redselen din?

←

Vel, har vel egentlig ingen konkrete grunner .. Føler meg bare ensom og uttrygg .. Er også overtroisk- men tror vel egentlig ikke seriøst at noen "uhyrer" skal komme og ta meg

[Gjest Gjesta]

Vel, har vel egentlig ingen konkrete grunner .. Føler meg bare ensom og uttrygg .. Er også overtroisk- men tror vel egentlig ikke seriøst at noen "uhyrer" skal komme og ta meg 

←

Kanskje du rett og slett må venne deg til det, litt om gangen? Hva med å prøve seg frem, og ha en venninne eller noen å ringe til om du blir for redd?

Det er for ille om man som voksen skal være redd for å være alene hjemme. Veldig hemmende.

[Gjest Gjest]

Jeg syntes det hjalp å passe på at døren var låst, kanskje trekke for gardiner hvis det var mørkt ute og jeg syntes det var skummelt å ikke kunne se ut, og legge mest mulig an på å kose meg. Noe godt å spise og noe lite skummelt, helst noe morsomt, på tv. Og etterpå lese på senga til jeg omtrent sovnet med boka i handa, så jeg skulle slippe å ligge våken og tenke på det tomme huset.

[Gjest Gjesta]

Jeg syntes det hjalp å passe på at døren var låst, kanskje trekke for gardiner hvis det var mørkt ute og jeg syntes det var skummelt å ikke kunne se ut, og legge mest mulig an på å kose meg. Noe godt å spise og noe lite skummelt, helst noe morsomt, på tv. Og etterpå lese på senga til jeg omtrent sovnet med boka i handa, så jeg skulle slippe å ligge våken og tenke på det tomme huset.

←

God ide å passe på at døren er låst og slikt, og til å lære seg å kose seg hjemme.

Dessuten bør man prøve å ikke sitte og skremme seg selv ved å tenke på alt det fæle som kan skje. For det er tross alt lite sannsynlig at det kommer monster opp av do og lignende.

Fokuser heller på at du har det rolig og fredelig, full kontroll over fjernkontrollen osv.

[Gjest vimse]

Jeg har av egen erfaring litt troen på det at man bare må venne seg til det, for på et eller annet tidspunkt må man være aleine for kort eller lengre tid. Jeg var veldig husredd selv, men dette gled sakte over av seg selv, i takt med aktiviteter som førte til at mannen var borte noen kvelder innimellom. i tillegg har vi hunder i hus, og det er ikke tvil om at disse har vært med på å gjøre meg trygg. I dag er jeg trygg uansett om hundene er hjemme eller ei, meeen, jeg går ikke ut i mørket...

[Gjest Gjesta]

Jeg har av egen erfaring litt troen på det at man bare må venne seg til det, for på et eller annet tidspunkt må man være aleine for kort eller lengre tid.  Jeg var veldig husredd selv, men dette gled sakte over av seg selv, i takt med aktiviteter som førte til at mannen var borte noen kvelder innimellom.  i tillegg har vi hunder i hus, og det er ikke tvil om at disse har vært med på å gjøre meg trygg.  I dag er jeg trygg uansett om hundene er hjemme eller ei, meeen, jeg går ikke ut i mørket...

←

Veldig godt poeng det med hund. Det ble min redning. Jeg var ikke husredd, men ble det etter at jeg hadde innbrudd hjemme hos meg. Å skaffe seg hund ble redningen.

Dvs, jeg hadde nok skaffet meg hund uansett, men det ble det som avgjorde det. Og da sov jeg trygt om nettene igjen.

[Lassie]

Kanskje det funker om du prøver å sove med lyset på? Eller har du prøvd det? Jeg var veldig husredd før og taklet ikke å være alene om natta spesielt, men også sent på kvelden. (Har hatt mange våkenetter på KG med Lea på chatten )

Det hjalp iallfall meg litt å ha lys på enten i nærmeste rom fra soverommet, eller ha på litt lys på soverommet. En periode sov jeg med fullt lys på i alle rom bortsett fra soverommet og hadde soveromsdøra på vidt gap.

Lykke til, vet hvor jævlig dette er - føler med deg.

[Knøttet]

takk for svar, alle sammen! Veldig koselig å få så mange positive og koselige svar

Har ikke noen andre dyr enn en kanin- dessverre. Kan jo alltids ha han inne på rommet .. vil muligens føle meg tryggere da. Når jeg sover over hos foreldrene mine i ferier og slikt har jeg en katt som alltid ligger hos meg- dette hjelper mye, føler meg faktisk tryggere da;) Dessverre har jeg ikke den katten her .. Får prøve å ta med kaninen (i bur, selvfølgelig!) Skal iallfall prøve å venne meg til å sove/være alene

[Gjest Gjesta]

For meg hjalp det også å ha telefonen ved siden av sengen. Så fikk jeg i så fall ringt politiet fort i hvert fall, om jeg skulle fått innbrudd hos meg igjen.

[Heidipia]

Vet akkurat hvordan du har det. For meg ble redningen rett og slett å flytte til et rekke hus, nå føler jeg meg tryggere. ( inbiller meg det i allefall). Nå hører jeg at det lever andre rundt meg, og føler at hvis det skulle skje noe..et eller annet så kan i allefall jeg skrike det jeg kan og noen vil sannsynligvis høre meg. Og tlf ved senga da. Og sjekke dører og vinduer...

[Cata]

Er husredd jeg også, i enkelte hus vel og merke. Må jeg være alene i et slikt hus så er cluet å låse dørene på kveldstid. Trekke for gardinene hvis det er mørkt ute og sette på radio eller CD slik at jeg har "selskap". TV er sikkert også en bra løsning. Er ellers enig i at det hjelper å bo slik at jeg har folk rundt meg, f.eks i leilighet i et bygg med andre leiligheter. Dessuten føler jeg meg tryggere når jeg ikke bor på bakkenivå.

Leiligheten jeg bor i nå reagerer jeg ikke på, heldigvis.

[Gjest Gjest]

Ja, synes at radio er en god ide jeg. Da slipper du alle rare lyder og kan sove til musikken... Det har funket for meg de fleste ganger. Ganske beroligende

I verste fall kan du jo flytte til et mer tettbygd strøk der du vet at det er noen som bor rundt deg hele tiden.

Men hvis du absolutt vil ha noen i huset er ingenting bedre en liten baby!

[Knøttet]

Ja, synes at radio er en god ide jeg. Da slipper du alle rare lyder og kan sove til musikken... Det har funket for meg de fleste ganger. Ganske beroligende

I verste fall kan du jo flytte til et mer tettbygd strøk der du vet at det er noen som bor rundt deg hele tiden.

Men hvis du absolutt vil ha noen i huset er ingenting bedre en liten baby! 

←

Hehe .. ikke frist meg til å få baby- er mer enn nok fristet fra før! *si fra til kjæresten at de må få baby fordi hun ikke greier å sove alene*

[Shagya]

Jeg har også vært husredd, og det er veldig hemmende.

Jeg kom over det.

Tips: Lås dørene, dra for gardinene (helt igjen, ingen glippe, da innbiller du deg bare at du ser skygger utenfor...), slå på TV og se på noe hyggelig, styr for all del unna skumle serier eller andre ting du kan assosiere med uhygge.

Telefonen rett ved siden av seg kan også være en trygghet.

Hva med å skaffe seg et dyr ?

Det hjelper ofte å ha noen der selv om de ikke kan snakke - bare slik at man vet at man ikke er alene

Endret 6. desember 2005 av Shagya

[tingeling]

jeg er også husredd. Ikke noe problem på dagtid, og heller ikke noe problem så lenge samboeren min kommer hjem i løpet av natten. men helt klart et problem hvis han ikke gjør det. Så jeg aner ikke hvordan jeg skal bli kvitt denne redselen siden jeg er så tilvendt som det overhodet er mulig uten å bli kvitt den for å si det slik.

men: noe de andre ikke har nevnt her er LOMMELYKT. Kjempe kjekt å ha i en skuff ved siden av senen, slik at du til en hver tid vet hvor den er hvis strømmen skulle gå. Og så bruker jeg faktisk ørepropper for å unngå å høre lyder i huset. Virker kanskje bakvendt, men gjør at jeg får sove (sover veldig lett når jeg først sovner).

Men ja, dette er utrolig hemmende og slitsomt både fr mego samboeren min. jeg vil jo overhodet ikke nekte ham å dra noe sted, men jeg gruer meg alltid veldig og det merker han selvsagt. som regel løser vi det ved at jeg sover hos venner eller familie.

krysser fingrene for at det blir annerledes når bebisen kommer

tingeling