Hvorfor svarer fødeavdelingen dette?

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ringte inn i tretiden og fikk beskjed om å ta ett bad og vente litt. Baby ble født 12 timer senere. Jeg var inne før kl 19 og måtte sitte på dagligstua i to timer i påvente av rom. Godt jeg ikke dro inn kl 15 når jeg ringte første gang.

Anonymkode: 4864a...c6c

Omtrent samme forløp som mitt første barn - bare at jeg aldri fikk pressrier og barnet måtte tas med vakuum etter at heller ikke riestimulerende fungerte, så dersom kroppen min HADDE fungert så hadde nok barnet vært ute 1-2 timer etter at jeg kom på sykehuset, ikke 4 timer etter.

Med barn #2 fikk jeg samme beskjed "spis middag og slapp av litt først", kom inn med 5 cm  åpning og fødte en time senere. Det ble jo bare stress for alle parter!

Med barn #3 hadde jeg skjønt at jeg var litt hysterisk, så da ventet jeg leeeenge... og endte med hastekeisersnitt fordi morkaka alt hadde begynt å løsne. 

Synes absolutt terskelen for å få komme inn og undersøkes er for høy. 

Anonymkode: a0a95...a90

[Veggdyret]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi hører nok mest om de tilfellene hvor kvinnen føder raskt likevel. Men i realiteten er det nok MANGE som ringer for tidlig hvor fødselen tar lang tid og de opptar plassen til andre.

Jordmoren min sa at når det er ca 4-5min mellom hver rie, så er det i snitt 12-14t før baby kommer (førstegangs). Det vil si at mange går med rier I en del timer før disse 12-14t. 

Anonymkode: 8ada4...a62

Jeg husker ikke alle detaljer, men hos meg gikk det 7 timer fra det var 10 minutter mellom riene (og de var svake) til fødsel, med førstefødte.

Og angående "uutholdelig vondt" så var det ikke så vondt å føde (ikke engang med klipping og vakuum) at jeg ba om smertestillende ved fødsel nummer 2. Så hvis jeg skulle ventet på "uutholdelig vondt" så hadde jeg født barn nummer 2 hjemme ja. 

[AnonymBruker]

Første fødsel: født i bil pga jeg ikke ble tatt på alvor 

Andre fødsel: kom inn med hodet hengende halvveis ute fordi de - igjen - ikke tok meg på alvor, til tross for samtaler i forkant om at jeg ikke skulle avfeies med "vent til riene er 15 min imellom".

Riene min var regelmessige på minuttet 30 min i starten fra første rie. Etter 7 av disse riene, droppet det ned til 15 min mellom riene, som jeg hadde 5 av før det droppet ned til 5 min mellom. Pressrier en halvtime etterpå.

Så ja.. hva skal man si. Er ikke imponert. 

Anonymkode: ed065...a77

[Gjest Albbas]

Har alltid opplevd å bli tatt på alvor, både ved fødsel og lite liv. Ved første fødsel ba de meg vente hjemme litt til fordi riene ikke var så intense ennå. 1.5 time etterpå ringte mannen og sa at nå kommer vi, da lå jeg på gulvet med stormrier og kunne ikke snakke. Jeg burde gjerne dratt på sykehuset liiiitt før, men verken jeg eller føden kunne jo vite at det var styrtfødsel som ventet meg da jeg ringte første gang.

Andre fødsel ringte jeg bare og sa "jeg har rier og hadde styrtfødsel sist, vi kommer" - og jeg var velkommen. 😄

Man har det jo helst bedre hjemme når fødselen ikke er skikkelig i gang, hvis man er nær sykehuset. Det er bedre at føden kan fokusere på de som er i aktiv fødsel. Og det går jo nesten alltid bra. Vi kan ikke med de få ressursene vi har (i personal!) legge opp til at kvinner skal dra på sykehuset så snart de har lyst. Og for de fleste går det helt fint. 

[AnonymBruker]

Det er lett å forstå at det ikke er ideelt å oppta unødvendig plass på sykehus. Samtidig mener jeg det er mer et problem med ressurser i helsevesenet enn med kvinnene. Som førstegangsfødende er det en ganske kjip situasjon man settes i på toppen av usikkerheten og redselen for fødselen skal komme - å føle at man er til bry der man sitter i et av sitt livs viktigste øyeblikk. Jeg skal føde for første gang om et par måneder, og slike historier skremmer meg litt. 

Anonymkode: ef101...13e

[AnonymBruker]

Opplevde å nesten føde hjemme alene. Våknet opp ca kl 01 på natten og hadde en kraftig rie. Jeg hadde gått med 2cm åpning allerede i 4 uker og født før. Så forsto raskt at dette skjer fort. Vannet gikk like etterpå. Slet med å vekke mannen, ringte sykehuset ca kl 02. Da turte jeg ikke være alene lengre. De nektet å hente meg. Og mentejeg skulle ta det med ro. Lite hjalp det å si at jeg var 100% sikker på at riene var i siste nest suste fase, om den ikke evnt siste var  påbegynt. Etter mye om og men fikk jeg vekket mannen.  Så vi kjørte til sykehuset selv om de sa de ikke ville ha meg inn før kl 08 tidligst.men skjønte jo at det kom til å ende i hjemme fødsel,  og valgte heller å føde i gangen på sykehuset.

Iallefall ca 04:30 kom vi inn. Nektet meg rom. Men ene jordmor så jeg trengte et rom pga kraftige rier. Så fikk et som ikke var klargjort.  De ville ikke undersøke meg,  fordi jeg kom nok ikke til å føde før ca middag. Rommet fikk jeg litt over 05:00. De bare gikk fra meg. Så jeg ringte flere ganger på kort tid og sa at barnet kommer nå, noen må være her. Ble avfeid med å være hysterisk. Siste gang var jordmor på vei ut døra ingen.  Fikk en sinnsyk kraftig press rie. Og ungen kom på denne. Kl 05:30. Så hos meg gikk det 4,5 time fra første rien til ungen var ute. 

Så hun måtte raskt komme inn igjen, rakk så vidt å taimot barnet i lufta, og sto der med fostervann over hele seg. Og mannen måtte hente hjelp, da ingenting var klart,  ikke så mye som et håndkle.  

På førstemann dro vi mye tidligere enn jeg ville,  men mannen insisterte. Og sykehuset hørte på han. Jeg mente at vi kunne vente til kvelden. Og hadde vel rett i at vi minst kunne ha ventet i 5 timer til.  

Men jeg må si at nr 2 ble en traumatisk opplevelse iht å ikke bli hørt. Siden jeg skjønte raskt jeg var i fasen før pressrier på første rien. Hadde bla 4cm åpning på siste kontroll.  Og hatt 2cm åpning i 4mnd. Så jeg forsto ikke hvorfor ikke de også forsto at dette kom til å gå litt raskt. Iallefall skulle jeg ha ventet til kl08. Hadde jeg endt opp med å føde hjemme alene.  Så følte meg 0 ivaretatt på barn nr 2. 

Anonymkode: 52bf5...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Opplevde å nesten føde hjemme alene. Våknet opp ca kl 01 på natten og hadde en kraftig rie. Jeg hadde gått med 2cm åpning allerede i 4 uker og født før. Så forsto raskt at dette skjer fort. Vannet gikk like etterpå. Slet med å vekke mannen, ringte sykehuset ca kl 02. Da turte jeg ikke være alene lengre. De nektet å hente meg. Og mentejeg skulle ta det med ro. Lite hjalp det å si at jeg var 100% sikker på at riene var i siste nest suste fase, om den ikke evnt siste var  påbegynt. Etter mye om og men fikk jeg vekket mannen.  Så vi kjørte til sykehuset selv om de sa de ikke ville ha meg inn før kl 08 tidligst.men skjønte jo at det kom til å ende i hjemme fødsel,  og valgte heller å føde i gangen på sykehuset.

Iallefall ca 04:30 kom vi inn. Nektet meg rom. Men ene jordmor så jeg trengte et rom pga kraftige rier. Så fikk et som ikke var klargjort.  De ville ikke undersøke meg,  fordi jeg kom nok ikke til å føde før ca middag. Rommet fikk jeg litt over 05:00. De bare gikk fra meg. Så jeg ringte flere ganger på kort tid og sa at barnet kommer nå, noen må være her. Ble avfeid med å være hysterisk. Siste gang var jordmor på vei ut døra ingen.  Fikk en sinnsyk kraftig press rie. Og ungen kom på denne. Kl 05:30. Så hos meg gikk det 4,5 time fra første rien til ungen var ute. 

Så hun måtte raskt komme inn igjen, rakk så vidt å taimot barnet i lufta, og sto der med fostervann over hele seg. Og mannen måtte hente hjelp, da ingenting var klart,  ikke så mye som et håndkle.  

På førstemann dro vi mye tidligere enn jeg ville,  men mannen insisterte. Og sykehuset hørte på han. Jeg mente at vi kunne vente til kvelden. Og hadde vel rett i at vi minst kunne ha ventet i 5 timer til.  

Men jeg må si at nr 2 ble en traumatisk opplevelse iht å ikke bli hørt. Siden jeg skjønte raskt jeg var i fasen før pressrier på første rien. Hadde bla 4cm åpning på siste kontroll.  Og hatt 2cm åpning i 4mnd. Så jeg forsto ikke hvorfor ikke de også forsto at dette kom til å gå litt raskt. Iallefall skulle jeg ha ventet til kl08. Hadde jeg endt opp med å føde hjemme alene.  Så følte meg 0 ivaretatt på barn nr 2. 

Anonymkode: 52bf5...093

I denne historien her sliter jeg veldig med å forstå hvorfor du ikke fikk vekket mannen din, og hvorfor du skulle bli hentet fordi mannen din ikke ville våkne midt på natten. Eller bor dere ikke sammen sånn at du ikke fikk tak i han på telefon?

Ellers er det godt å høre at det endte bra.

Anonymkode: 7c1a5...7d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I denne historien her sliter jeg veldig med å forstå hvorfor du ikke fikk vekket mannen din, og hvorfor du skulle bli hentet fordi mannen din ikke ville våkne midt på natten. Eller bor dere ikke sammen sånn at du ikke fikk tak i han på telefon?

Ellers er det godt å høre at det endte bra.

Anonymkode: 7c1a5...7d3

Noen er jo et svare mareritt å få vekket. Bodde i kollektiv med en som hadde på ørten alarmer av typen JÆVLIG BRÅKETE å enda kunne han forsove seg, nektet å dra til legen med det da, selv om sånne ting bør sjekkes. Han kunne fint vært en av de som man måtte dyttet ut av senga, dratt inn i dusjen og satt på isvann for å få han til å våkne. Selv har jeg en samboer som våkner bare jeg snur på meg i senga omtrent. 

Anonymkode: dbeb9...6cc

[AnonymBruker]

Jeg mistet litt av vannet, fikk komme inn på sjekk. Siden jeg hadde 1t reisevei fikk jeg bli. Var på et venterom fra 1-3 cm. Godt var det, for hadde vannet gått da vi var hjemme, hadde ikke babyen overlevd

Anonymkode: f816b...f76

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Hei. Jeg har fått en følelse av at når mennesker ringer inn for å si at de har rier og må få komme inn på sykehuset, så svarer de nesten alltid "Du må bare vente", "Ring opp igjen om et par timer", "Dette kommer til å ta lang tid, slapp av og ta et bad" elns. Gjerne med en litt oppgitt stemme.

Til slutt ender det med at alle kvinner kommer tryglende inn dørene med barnet nesten "halveis" ute. Det blir for sent med epidural og det resulterer i en dårligere opplevelse enn nødvendig, evt. følelsen av å ikke bli sett eller hørt.

Denne følelsen har jeg fått etter å lest på forum, pratet med venner/ bekjente osv. 

Nå kjenner jeg at jeg er livredd for å få samme opplevelse. Erfaringer?

Anonymkode: 05cb8...f8c

Hvis du syns det er nødvendig, så er det bare å si at du kommer inn for en sjekk. De kommer til å sjekke. Men om du er for tidlig ute, så vil du få beskjed om å dra hjem igjen.

Jeg dro ved begge fødslene til føden da jeg følte det var nødvendig, og det var riktig vurdert begge ganger.  Ene gangen gikk vannet rett etter jeg kom inn (pga misfarging fikk jeg straks fødestue), andre gangen hadde jeg 6 cm åpning da jeg kom inn og ble sendt rett på fødestue. 

Anonymkode: 6416f...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

I denne historien her sliter jeg veldig med å forstå hvorfor du ikke fikk vekket mannen din, og hvorfor du skulle bli hentet fordi mannen din ikke ville våkne midt på natten. Eller bor dere ikke sammen sånn at du ikke fikk tak i han på telefon?

Ellers er det godt å høre at det endte bra.

Anonymkode: 7c1a5...7d3

Tenker at det må være noe grunnleggende feil med vedkommendes kommunikasjonsegenskaper når hun hverken får vekket mann eller gjort seg forstått hos føden selv om hun er i fødsel 😅 av og til må man nesten gå litt i seg selv også.

 

Tror vedkommende som skrev at det nok kommer mye an på hvordan man velger å kommunisere har veldig rett.

Anonymkode: 5841c...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Noen er jo et svare mareritt å få vekket. Bodde i kollektiv med en som hadde på ørten alarmer av typen JÆVLIG BRÅKETE å enda kunne han forsove seg, nektet å dra til legen med det da, selv om sånne ting bør sjekkes. Han kunne fint vært en av de som man måtte dyttet ut av senga, dratt inn i dusjen og satt på isvann for å få han til å våkne. Selv har jeg en samboer som våkner bare jeg snur på meg i senga omtrent. 

Anonymkode: dbeb9...6cc

Det er ganske stor forskjell på å sove over alarm og å ikke gidde våkne til en kone som skal føde da 🤪

Anonymkode: 5841c...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ganske stor forskjell på å sove over alarm og å ikke gidde våkne til en kone som skal føde da 🤪

Anonymkode: 5841c...e5f

Har ikke noe å gjøre med å «gidde å våkne» men om man faktisk ikke våkner på grunn av noe som burde vært sjekkes hos lege 🤪🤪🤪 

Anonymkode: dbeb9...6cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ikke noe å gjøre med å «gidde å våkne» men om man faktisk ikke våkner på grunn av noe som burde vært sjekkes hos lege 🤪🤪🤪 

Anonymkode: dbeb9...6cc

Ja da er det jo åpenbart noe medisinsk galt, det er jeg veldig enig i 🤪

Anonymkode: 5841c...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja da er det jo åpenbart noe medisinsk galt, det er jeg veldig enig i 🤪

Anonymkode: 5841c...e5f

Ja nettop

Anonymkode: dbeb9...6cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

I denne historien her sliter jeg veldig med å forstå hvorfor du ikke fikk vekket mannen din, og hvorfor du skulle bli hentet fordi mannen din ikke ville våkne midt på natten. Eller bor dere ikke sammen sånn at du ikke fikk tak i han på telefon?

Ellers er det godt å høre at det endte bra.

Anonymkode: 7c1a5...7d3

Fordi vi hadde en bratt trapp opp i 2 etg jeg ikke klarte å komme opp. Så sov på stua. Han sover så hardt, at jeg tror det ville vært mulig å rive veggene rundt sengen hans uten å våkne. Så jeg ropte , skrek, banket i vegger og tak og ringte konstant i en time. Klarte ikke å stå opp pga smerter.  Klarte å komme meg opp i sittende stilling på ca en time. Da kom han ed rett etterpå

Anonymkode: 52bf5...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei. Jeg har fått en følelse av at når mennesker ringer inn for å si at de har rier og må få komme inn på sykehuset, så svarer de nesten alltid "Du må bare vente", "Ring opp igjen om et par timer", "Dette kommer til å ta lang tid, slapp av og ta et bad" elns. Gjerne med en litt oppgitt stemme.

Til slutt ender det med at alle kvinner kommer tryglende inn dørene med barnet nesten "halveis" ute. Det blir for sent med epidural og det resulterer i en dårligere opplevelse enn nødvendig, evt. følelsen av å ikke bli sett eller hørt.

Denne følelsen har jeg fått etter å lest på forum, pratet med venner/ bekjente osv. 

Nå kjenner jeg at jeg er livredd for å få samme opplevelse. Erfaringer?

Anonymkode: 05cb8...f8c

Kom inn med en gang da vannet gikk.

Anonymkode: e4d84...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tenker at det må være noe grunnleggende feil med vedkommendes kommunikasjonsegenskaper når hun hverken får vekket mann eller gjort seg forstått hos føden selv om hun er i fødsel 😅 av og til må man nesten gå litt i seg selv også.

 

Tror vedkommende som skrev at det nok kommer mye an på hvordan man velger å kommunisere har veldig rett.

Anonymkode: 5841c...e5f

Hva skulle jeg ha gjort annerledes mener du? Når du står og har kraftige rier på tlf. Hun vurderte et sekund at jeg kanskje burde komme. Men sa at de hadde hatt fullt belegg og ingen rom klar til meg, så jeg måtte vente. Så lurte på om de i det minste kunne sende en skebil, som kunne hjelpe meg med evnt hjemmefødsel. Når jeg sa dette komner til å gå fort. Lo hun av meg. Selv om jeg fortalte at jeg hadde hatt 2cm åpning i 4mnd. Og siste kontroll at det 4.  Og at jeg var 100% sikker på jeg var i fase før pressrier. Fikk beskjed om at selv om jeg hadde født før, var jeg ingen ekspert.... det er mye mer drit til historien også. Jeg ikke har nevnt. Men ble snakket veldig ufint ig stygt om, da de snakket over hodet mitt til mannen min på sykehuset. Som bka, stakars deg da som har en slik kone. Blir mye festing på deg da, så du slipper dette her hjemme.osv

Anonymkode: 52bf5...093

[AnonymBruker]

Veggdyret skrev (1 time siden):

Jeg husker ikke alle detaljer, men hos meg gikk det 7 timer fra det var 10 minutter mellom riene (og de var svake) til fødsel, med førstefødte.

Og angående "uutholdelig vondt" så var det ikke så vondt å føde (ikke engang med klipping og vakuum) at jeg ba om smertestillende ved fødsel nummer 2. Så hvis jeg skulle ventet på "uutholdelig vondt" så hadde jeg født barn nummer 2 hjemme ja. 

Ja, det er ikke en særlig god taktikk med «uutholdelig vondt». Noen får ikke «uutholdelig vondt» før fødselen er nærmest over, mens andre har maserier flere dager før fødselen faktisk er skikkelig i gang som de mener er «uutholdelig vonde». 

Det er jo nettopp det historien jeg delte også viser… Det gikk skeis. Mor og barn var friske da, men det kunne fort skjedd noe uforutsett. Og det kan være traumatisk å føde alene hjemme!

Anonymkode: 61302...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva skulle jeg ha gjort annerledes mener du? Når du står og har kraftige rier på tlf. Hun vurderte et sekund at jeg kanskje burde komme. Men sa at de hadde hatt fullt belegg og ingen rom klar til meg, så jeg måtte vente. Så lurte på om de i det minste kunne sende en skebil, som kunne hjelpe meg med evnt hjemmefødsel. Når jeg sa dette komner til å gå fort. Lo hun av meg. Selv om jeg fortalte at jeg hadde hatt 2cm åpning i 4mnd. Og siste kontroll at det 4.  Og at jeg var 100% sikker på jeg var i fase før pressrier. Fikk beskjed om at selv om jeg hadde født før, var jeg ingen ekspert.... det er mye mer drit til historien også. Jeg ikke har nevnt. Men ble snakket veldig ufint ig stygt om, da de snakket over hodet mitt til mannen min på sykehuset. Som bka, stakars deg da som har en slik kone. Blir mye festing på deg da, så du slipper dette her hjemme.osv

Anonymkode: 52bf5...093

Hjelpes meg, for en historie! De må jo i alle fall undersøke deg før du blir avfeid med at det er lenge igjen. Det har jo ikke noe å si om alle rommene er fulle hvis barnet faktisk kommer NÅ. Dessverre bygges mange føde- og barselavdelinger med altfor lav kapasitet. Det gjelder bare å holde de fødende hjemme så lenge som mulig, og kaste dem ut igjen så raskt som mulig etter fødsel!

Anonymkode: 61302...790