Hvorfor blir far nedprioritert ved samvær?

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar er ikke sammen lenger, men jeg gjør det jeg kan for at han skal opprettholde forholdet han har til barnet sitt. Det gjør han også. Barnet vårt er under 1 år, og vi har en 60/40 ordning. Jeg ammer ikke og barnet vårt er upåvirket når jeg er på jobb/må være borte fra henne i noen dager. Hun er kjempe tilknyttet faren sin og han er, naturligvis sammen med meg, hovedomsorgsperson. Det har han jo vært siden hun ble født…

 

Vi har møtt på folk som var overrasket at far hadde lagt barnet sitt mange ganger uten meg (også når vi var sammen), og ville heller at barnet vårt skulle bare ha tilsyn med far hjemme hos meg. Vi gjør så godt vi kan så reiseveien ikke blir så langt mellom være bosteder. Folk har automatisk trodd at far ikke ville være innblandet etter at vi slo opp…

Jeg har lest om tilknytningsteorien, men hvorfor er far ikke «viktig» her? I min situasjon hadde den typiske modellen for samvær (at far har litt tilsyn i uken, overnattinger annen hver helg) ført til at datteren vår hadde mistet mye kontakt med faren sin.  Jeg forstår meg ikke på hvordan det å ha fast bosted hos en forelder, er bedre hvis det går utover forholdet til en av foreldrene…

Jeg vet at meningene mine går i mot forskning, men husk at de rådene er veiledende og alle er forskjellige. Hvis vi ser at barnet vårt ikle trives lenger med en sånn ordning, vil vi selvfølgelig tilpasse oss det.

Anonymkode: de597...1f1

[AnonymBruker]

Far er viktig. Hvem påstår at far ikke er viktig? Er nok heller det at det vanligste er at far melder seg litt ut etter brudd og ikke gidder å være like mye tilstede for barnet så da blir andre overrasket når det ikke er sånn. 

Anonymkode: 85069...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Far er viktig. Hvem påstår at far ikke er viktig? Er nok heller det at det vanligste er at far melder seg litt ut etter brudd og ikke gidder å være like mye tilstede for barnet så da blir andre overrasket når det ikke er sånn. 

Anonymkode: 85069...698

Jeg påstår ikke at andre mener det, men det er mer en følelse jeg får når jeg snakker om situasjonen vår.

Anonymkode: de597...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg påstår ikke at andre mener det, men det er mer en følelse jeg får når jeg snakker om situasjonen vår.

Anonymkode: de597...1f1

Okei, men da er det basert på dine følelser og noe du må lære deg å endre å ta ting på den måten. 

Anonymkode: 85069...698

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og barnefar er ikke sammen lenger, men jeg gjør det jeg kan for at han skal opprettholde forholdet han har til barnet sitt. Det gjør han også. Barnet vårt er under 1 år, og vi har en 60/40 ordning. Jeg ammer ikke og barnet vårt er upåvirket når jeg er på jobb/må være borte fra henne i noen dager. Hun er kjempe tilknyttet faren sin og han er, naturligvis sammen med meg, hovedomsorgsperson. Det har han jo vært siden hun ble født…

 

Vi har møtt på folk som var overrasket at far hadde lagt barnet sitt mange ganger uten meg (også når vi var sammen), og ville heller at barnet vårt skulle bare ha tilsyn med far hjemme hos meg. Vi gjør så godt vi kan så reiseveien ikke blir så langt mellom være bosteder. Folk har automatisk trodd at far ikke ville være innblandet etter at vi slo opp…

Jeg har lest om tilknytningsteorien, men hvorfor er far ikke «viktig» her? I min situasjon hadde den typiske modellen for samvær (at far har litt tilsyn i uken, overnattinger annen hver helg) ført til at datteren vår hadde mistet mye kontakt med faren sin.  Jeg forstår meg ikke på hvordan det å ha fast bosted hos en forelder, er bedre hvis det går utover forholdet til en av foreldrene…

Jeg vet at meningene mine går i mot forskning, men husk at de rådene er veiledende og alle er forskjellige. Hvis vi ser at barnet vårt ikle trives lenger med en sånn ordning, vil vi selvfølgelig tilpasse oss det.

Anonymkode: de597...1f1

Far er så absolutt viktig! 🙂

For de fleste er det nok likevel moren som er den primære omsorgspersonen det første året, der far anses som sekundær. Dette skyldes blant annet at det er mor som (som oftest) bruker mest tid med barnet, men også at barnet allerede kjenner til mors stemme og hjerterytme fra tida i magen.
Hadde det vært far, bestemor eller en annen omsorgsperson som hadde brukt mest tid med barnet, ville denne vært den primære omsorgspersonen. 
Barn knytter seg til én person først. Deretter utvides sirkelen med flere-den andre forelderen, søsken, besteforeldre, ansatte i bhg osv. 

Kjempeflott at dere har funnet en ordning som fungerer for dere😊

[Fremmed fugl]

TS,

Modellen din går ikke mot forskning. Det som vi kan si sikkert er at det er bra med trygge omsorgspersoner. Som deg og din eks.

Godt å lese din post.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Far er viktig. Hvem påstår at far ikke er viktig? Er nok heller det at det vanligste er at far melder seg litt ut etter brudd og ikke gidder å være like mye tilstede for barnet så da blir andre overrasket når det ikke er sånn. 

Anonymkode: 85069...698

Mange kvinner påstår far ikke er viktig første to årene og at samvær kun bør være hjemme hos mor og maks to t pr uke. 

Anonymkode: 183d6...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Okei, men da er det basert på dine følelser og noe du må lære deg å endre å ta ting på den måten. 

Anonymkode: 85069...698

Nei det er ikke basert på hennes følelser, herlighet er da bare å lese rundtomkring 

Anonymkode: 183d6...cb4

[Snok1]

TS:

Dere er modellforeldee både når det gjelder evne til samarbeide og evne til å finne løsninger som passer barnet.

Skulle ønske alle barn hadde foreldre (skilte og ikke skilte) som dere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange kvinner påstår far ikke er viktig første to årene og at samvær kun bør være hjemme hos mor og maks to t pr uke. 

Anonymkode: 183d6...cb4

«Mange kvinner», eller forskning? 

Anonymkode: fae95...f9d

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

«Mange kvinner», eller forskning? 

Anonymkode: fae95...f9d

Hvilken forskning kan man gjøre på dette. På mennesker vil man heldigvis ikke kunne gjøre gode kontrollerte eksperiment der man trekker lodd hvordan barn skal få sin omsorg, og har god kontroll på ulike forstyrrende faktorer samt nøye resultat oppfølgning. Kanskje man kan gjøre slike studier i Nord Korea, men da er jeg i tvil om at resultatene har ekstern validitet.

Kanskje man kan bruke modell med menneske aper... også her vil man få etiske problemer... og det hadde vært svært kostbare studier med tvilsom overføringsverdi til mennesker.

Da står man igjen med en nok så svak studiedesign som er observasjonsstudier. Med svært mange store utfordringer både i metode og analyse.

Hvis noen tror at det finnes sterk vitenskaplig støtte for et eller annet utover at det er bra for barn å ha trygge omsorgspersoner, så tar dere feil.

[AnonymBruker]

Det er jo bare å lese her inne. Mange innlegg der mor hevder at det ikke er bra for barna med to hjem. De mener, de vil, de skal ha osv. Disse mødrene mener bestemt at det er de som skal ha barna mest. Heldigvis leser jeg også om mødre som er oppegående nok til å se og forstå at barna ikke er deres eiendeler som de kan forvalte som de vil med og at far er en like stor del av barna som dem.

Anonymkode: db68d...e49

[AnonymBruker]

Her er det far som selv nedprioriterer, jeg vil gjerne at han skal ha mer samvær. 

Anonymkode: c0022...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange kvinner påstår far ikke er viktig første to årene og at samvær kun bør være hjemme hos mor og maks to t pr uke. 

Anonymkode: 183d6...cb4

Vis meg eksempler.

Anonymkode: 425ca...6fc

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (38 minutter siden):

Hvilken forskning kan man gjøre på dette. På mennesker vil man heldigvis ikke kunne gjøre gode kontrollerte eksperiment der man trekker lodd hvordan barn skal få sin omsorg, og har god kontroll på ulike forstyrrende faktorer samt nøye resultat oppfølgning. Kanskje man kan gjøre slike studier i Nord Korea, men da er jeg i tvil om at resultatene har ekstern validitet.

Kanskje man kan bruke modell med menneske aper... også her vil man få etiske problemer... og det hadde vært svært kostbare studier med tvilsom overføringsverdi til mennesker.

Da står man igjen med en nok så svak studiedesign som er observasjonsstudier. Med svært mange store utfordringer både i metode og analyse.

Hvis noen tror at det finnes sterk vitenskaplig støtte for et eller annet utover at det er bra for barn å ha trygge omsorgspersoner, så tar dere feil.

https://help.no/rettsomrader/barn/samvaer-for-de-minste-barna

Anonymkode: fae95...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er jo bare å lese her inne. Mange innlegg der mor hevder at det ikke er bra for barna med to hjem. De mener, de vil, de skal ha osv. Disse mødrene mener bestemt at det er de som skal ha barna mest. Heldigvis leser jeg også om mødre som er oppegående nok til å se og forstå at barna ikke er deres eiendeler som de kan forvalte som de vil med og at far er en like stor del av barna som dem.

Anonymkode: db68d...e49

Det kan jo hende de har en annen eks-partner enn denne som beskrives i hi. Det finnes mange flotte fedre som er like involverte og gode omsorgspersoner, slik som det beskrives her. Da vil denne løsningen være god. Det er imidlertid mange fedre som tar lite ansvar, prioriterer jobb/fri over tid med barnet etc. Permisjon brukes til oppussing eller annet. Satt på spissen, men ja...i de tilfellene er det vanskelig å se at samme type løsning vil være best for barnet. 

Anonymkode: 54efc...4c1

[AnonymBruker]

Jeg ammet jo, så om vi hadde gjort det slutt tidlig så ville det vært vanskelig for far å ha mye samvær (særlig eldste tok ikke flakse, og tro meg vi prøvde!). Men fra avvenning så er vi helt likestilte og han lekene og roer om natten like så greit som meg. Har noen venninner hvor dette er likt, men også flere der mor tar mest fordi far «lat» (i mine øyne). Far vil heller jobbe, «får det ikke til», og mor mener hun «vet best» og vil ha kontroll. Så ser jo at det der ikke ville blitt likt samvær.

Mine barn er mammadalter til tross for at vi gjør likt, jeg vet far ville hatt de 50/50, men jeg hadde sikkert overbevist meg selv om at det var best for de å være mest hos meg. Hvorfor? Følelser og at det hadde vært grusomt for meg å ikke se de så ofte. 

Anonymkode: 50e5b...45a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

«Mange kvinner», eller forskning? 

Anonymkode: fae95...f9d

Å jeez kverulant! 

Anonymkode: 183d6...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vis meg eksempler.

Anonymkode: 425ca...6fc

Følg md i verden så ser du det! Forlvrig bare å melde seg inn i fb foreldre osv 

Anonymkode: 183d6...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo bare å lese her inne. Mange innlegg der mor hevder at det ikke er bra for barna med to hjem. De mener, de vil, de skal ha osv. Disse mødrene mener bestemt at det er de som skal ha barna mest. Heldigvis leser jeg også om mødre som er oppegående nok til å se og forstå at barna ikke er deres eiendeler som de kan forvalte som de vil med og at far er en like stor del av barna som dem.

Anonymkode: db68d...e49

Nettop! Mange hevder mor er viktigst å far må vente til barnet er 3 år med overnatting osv

Anonymkode: 183d6...cb4