Autonomi i et forhold

[Fremmed fugl]

Husker når jeg for snart 30 år siden var på det eneste militære kurs jeg har vært på uten uniform. En kvinnelig kursdeltaker og jeg hadde en liten diskusjon på kursmiddagen. Hun var irritert på sin mamma som kom med råd om livet hennes. I følge henne så var det ugreit at mamma prøvde å bestemme over henne når hun var voksen. Jeg skjønte ikke stort. Selv hadde jeg sluttet å se på min mamma som noen som bestemte over meg i barneskolen. Ja, jeg kan fortsatt bli.litt oppgitt over :dårlige: råd fra henne, men det er kun hun som sier hva hun tenker. Jeg er et selvstendig og fritt menneske med selvbestemmelsesrett

Det samme gjelder min kone, mine barn, venner, kolleger og tilfeldige mennesker som jeg møter. Det at folk forteller hva dem tenker, eller viser hvordan dem opplever min adferd, det er kun i grunn positivt. Har aldri tenkt at jeg er ufri på grunn av det.

Viser min kone at hun er sjalu, supert! Da lærer jeg meg litt mer om hvordan jeg påvirker andre mennesker. Prøver noen på jobben å påvirke hva jeg skal gjøre, da er det en fin anledning å reflektere hvorfor. Men kan aldri si at jeg har følt at det truer min autonomi.

Hvordan er det med dere andre, er det slikt at dere er der jeg er, eller er det slikt at dere i ulike relasjoner føler dere ufrie hvis folk er åpne om hvordan deres handlinger påvirker dem, og hvilke konsekvenser det eventuelt kan få?

[AnonymBruker]

Menn har prøvet korrigere meg før, fordi hverdagen deres da hadde vært lettere. Som at jeg ikke skal ut å drikke med venner, når han har barnehelg. Fordi han syntes det var urettferdig, for da kunne ikke han drikke med gutta. Andre har prøvet korrigere klesstilen min, syntes det er urettferdig at sminke/personlig hygiene artikler koster penger (mine penger), men krevd at jeg like vell ser velstelt ut. 

What you see is what you got, jeg forandrer meg ikke for noen. 

Anonymkode: d039e...d22

[AnonymBruker]

Wow, så kult, jeg har aldri hørt om noen som opplever verden på din måte. De aller fleste jeg vet om er påvirket av en rekke andre ugreie følelser som skyld, skam, dårlig samvittighet osv. som blir påført av andre.

Og, bare fordi jeg er umåtelig nysgjerrig, har du noen gang tatt en psykopat-test? Det fins folk som er psykopater men som oppfører seg bra likevel, fordi de skjønner at andre blir lei seg hvis personen er slem. Og de vil ikke være slemme, eller at noen skal bli lei seg. Men denne oppførselen er tillært, og ikke fordi følelsene deres tilsier det. Det er mulig å være psykopat uten å være slem. Men det er ikke så vanlig å være slem uten at det er noe annet galt.

Anonymkode: 90bc3...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Wow, så kult, jeg har aldri hørt om noen som opplever verden på din måte. De aller fleste jeg vet om er påvirket av en rekke andre ugreie følelser som skyld, skam, dårlig samvittighet osv. som blir påført av andre.

Og, bare fordi jeg er umåtelig nysgjerrig, har du noen gang tatt en psykopat-test? Det fins folk som er psykopater men som oppfører seg bra likevel, fordi de skjønner at andre blir lei seg hvis personen er slem. Og de vil ikke være slemme, eller at noen skal bli lei seg. Men denne oppførselen er tillært, og ikke fordi følelsene deres tilsier det. Det er mulig å være psykopat uten å være slem. Men det er ikke så vanlig å være slem uten at det er noe annet galt.

Anonymkode: 90bc3...484

Virker som du har lest deg opp på psykopater, men du mangler nok fortsatt stor forståelse for denne lidelsen, om man tror man hadde fått et ærlig svar fra en psykopat. «Ja jeg er psykopat, ble sjekket forrige uke😬»

uansett, veldig merkelig vinkling. Har du noe i mot akkurat denne spesielle brukeren eller noe…?

Anonymkode: d039e...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Virker som du har lest deg opp på psykopater, men du mangler nok fortsatt stor forståelse for denne lidelsen, om man tror man hadde fått et ærlig svar fra en psykopat. «Ja jeg er psykopat, ble sjekket forrige uke😬»

uansett, veldig merkelig vinkling. Har du noe i mot akkurat denne spesielle brukeren eller noe…?

Anonymkode: d039e...d22

Har absolutt ikke noe imot brukeren, tror faktisk dette er første posten jeg kommer over.

Men jeg synes det er uvanlig å bli så lite følelsesmessig påvirket av andre personer. Og som jeg skriver - det betyr ikke det samme som at personen er slem. Men da er det ekstra viktig å velge å være en bra person.

Anonymkode: 90bc3...484

[AnonymBruker]

Jeg føler meg nok rimelig autonom i hverdagen.

Da jeg var yngre og sånn sett mindre mektig, var det mer irriterende om andre prøvde å påvirke meg, feks foreldre- det var ikke så populært å leve som homo for en generasjon siden - eller sjefer i arbeidslivet (sikkert en kombinasjon av at jeg var litt umoden og uerfaren som 19-åring, og at man er litt "slave" som ufaglært og samtidig student som er helt avhengig av deltidsjobben). 

Jeg har opplevd mobbing og forsøk på utfrysing/utestenging, da har jeg vel ofte trukket meg unna selv også, fordi jeg har skjønt at her passer jeg ikke inn. Har ikke tatt det som å handle så mye om meg, da neste arbeidssted gjerne har elsket meg, uten at jeg har forandret på noe. 

Med kjærester og venner så er jeg nok ganske autonom. Altså jeg kan jo velge å endre meg hvis jeg tror det påvirker dem eller vår relasjon positivt. Men jeg er vel ikke den første til å hive meg rundt og endre meg, selv ved tilbakemelding, sånn sett er jeg nok litt sta. Men er ikke upåvirkelig, heller. Spesielt om mange mener noe, vil jeg vurdere å endre meg. Men ikke alltid da heller, iblant er jeg bare uenig og mener jeg selv tar bedre vurdering. 

Kjæresten min var en periode veldig sjalu. Selv om jeg ikke forandret så mye på meg selv pga det, var det veldig belastende. Men det ble mindre belastende da jeg sa til meg selv at det handla mest om hans redsel og ikke hva jeg gjør og ikke (fordi jeg er lojal og har ikke noe ufin oppførsel). Med tida ble det også bedre og hyggeligere å være i forholdet  

Anonymkode: 787b7...255

[Snok1]

Jeg er veldig autonom i mitt liv. Derfor har jeg også et stort handlingsrom for å være empatisk og både følelsesmessig og praktisk tilstede for dem som står meg nærmest.

[Helene1982]

Fremmed fugl skrev (8 timer siden):

Husker når jeg for snart 30 år siden var på det eneste militære kurs jeg har vært på uten uniform. En kvinnelig kursdeltaker og jeg hadde en liten diskusjon på kursmiddagen. Hun var irritert på sin mamma som kom med råd om livet hennes. I følge henne så var det ugreit at mamma prøvde å bestemme over henne når hun var voksen. Jeg skjønte ikke stort. Selv hadde jeg sluttet å se på min mamma som noen som bestemte over meg i barneskolen. Ja, jeg kan fortsatt bli.litt oppgitt over :dårlige: råd fra henne, men det er kun hun som sier hva hun tenker. Jeg er et selvstendig og fritt menneske med selvbestemmelsesrett

Det samme gjelder min kone, mine barn, venner, kolleger og tilfeldige mennesker som jeg møter. Det at folk forteller hva dem tenker, eller viser hvordan dem opplever min adferd, det er kun i grunn positivt. Har aldri tenkt at jeg er ufri på grunn av det.

Viser min kone at hun er sjalu, supert! Da lærer jeg meg litt mer om hvordan jeg påvirker andre mennesker. Prøver noen på jobben å påvirke hva jeg skal gjøre, da er det en fin anledning å reflektere hvorfor. Men kan aldri si at jeg har følt at det truer min autonomi.

Hvordan er det med dere andre, er det slikt at dere er der jeg er, eller er det slikt at dere i ulike relasjoner føler dere ufrie hvis folk er åpne om hvordan deres handlinger påvirker dem, og hvilke konsekvenser det eventuelt kan få?

Jeg tror ikke på at du har kone,venner og barn om det å inngå kompromisser får deg til å føle deg ufri. Jeg er nok likevel litt som deg. Om jeg har en relasjon som ikke fungerer, går jeg videre, selv om jeg har investert år, følelser og tid. Om folk på jobben sier: gjør jobben din, er ikke det et mysterium, men et signal om å gjøre jobben … bedre.

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Wow, så kult, jeg har aldri hørt om noen som opplever verden på din måte. De aller fleste jeg vet om er påvirket av en rekke andre ugreie følelser som skyld, skam, dårlig samvittighet osv. som blir påført av andre.

Og, bare fordi jeg er umåtelig nysgjerrig, har du noen gang tatt en psykopat-test? Det fins folk som er psykopater men som oppfører seg bra likevel, fordi de skjønner at andre blir lei seg hvis personen er slem. Og de vil ikke være slemme, eller at noen skal bli lei seg. Men denne oppførselen er tillært, og ikke fordi følelsene deres tilsier det. Det er mulig å være psykopat uten å være slem. Men det er ikke så vanlig å være slem uten at det er noe annet galt.

Anonymkode: 90bc3...484

Så flott, da har jeg i hvert klart å presentere at perspektiv som har skapt interesse hos minst enn annen.

Til ditt spørsmål om test. Tror ikke at jeg har tatt et spesifikt slikt test, men har tatt litt ulike personlighetstester.

Men tilbake til perspektiv. Er ikke det perspektiv som jeg presenterer en forutsetning for strafferetten. Det er svært begrenset mulighet å få straffefrihet på grunn av manglende fri vilje. Vi er frie mennesker, som av den grunn er ansvarlige for våre handlinger. Skam, dårlig samvittighet, frykt, sine, og så videre er ikke godt nok.

Men tenker at du peker en viktig vei for å kunne ha en god drøfting. Som jeg glemte i min innledning.

Følelsen om å være et fritt menneske, og i hvilken grad vi selv kan påvirke den.

Jeg føler skam, skyld, frykt, dårlig samvittighet... Men jeg bestemte meg tidlig som barn å ikke la det ødelegge min forståelse av meg selv som et fritt menneske. 

Jeg tror faktisk, ikke minst etter å vært på KG, at det er en holdning som kan være nyttig. Hva er alternativet? Som det kan se ut for meg, så bruker mange "symboler" istedenfor. Eksempel er i de evige diskusjonene på KG om venner av motsatt kjønn. Der fremstår det for meg at en del bruker det å ikke ha noen grenser med hvem dem er venn med, eller hva dem kan gjøre med enn venn, som en symbol på at dem er frie mennesker. Istedenfor å akseptere at dem er like frie eller ufrie uansett om kjæresten reagerer eller ikke reagerer på slike vennerelasjoner. Men at det faktisk handler om dor eksempel dårlig samvittighet, eller følelse om å bli urettferdig behandlet. Som er negative følelser, og negative følelser er ikke alltid så gunstig i forhold. 

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (56 minutter siden):

Som det kan se ut for meg, så bruker mange "symboler" istedenfor. Eksempel er i de evige diskusjonene på KG om venner av motsatt kjønn. Der fremstår det for meg at en del bruker det å ikke ha noen grenser med hvem dem er venn med, eller hva dem kan gjøre med enn venn, som en symbol på at dem er frie mennesker. Istedenfor å akseptere at dem er like frie eller ufrie uansett...

Tja. Jeg kan ikke godt kutte ut gode, nære, gamle venner fordi kjæresten reagerer på det og blir sjalu. Eller jeg kan jo velge det, men det blir i så fall et så innskrenket liv at da kan jeg like gjerne ikke ha kjæreste, og jeg selv hadde i så blitt en annen person enn det som kjæresten falt for, så jeg ser ikke at en hadde oppnådd mye med det, heller bare gjort to mennesker misfornøyde. For min livsglede og min ro handler blant annet om at jeg vet at jeg har folk rundt meg. Det kommer også han til gode at jeg har det bra.

Det handler ikke om noen symbolsk sak, men om mine verdier - selve verdien av vennskap for meg. For kjæresten min er verdien av et vennskap høyst tvilsom, kanskje pga dårlige opplevelser han har hatt (svik). Jeg har også noen dårlige opplevelser med venner, men i all hovedsak gode, og jeg stoler på venner. Og spesifikt har jeg alltid hatt flest jente- og kvinnevenner, men også noen gutter/menn. Jeg var vant til å leke med gutter i gata som barn, og hadde også fetre på min alder. I hele ungdomstida var det en sorg når guttene begynte med først "jentelus" og så hele pubertetsgreiene. Så etter jeg fylte 20, var det veldig kjekt å kunne bli venner med menn igjen, særlig menn som allerede hadde kjærester eller var tiltrukket av helt andre typer damer. Folk jeg har felles interesser med osv. Flere har jeg nå kjent en generasjon omtrent. 

Hva man kan gjøre med en annen venn er en litt annen diskusjon. Min kjære synes det kan være litt skummelt om jeg drikker alkohol med andre, for eksempel. Da er det ikke min verdi at jeg må drikke alkohol med folk, så det er lettere å justere på.

Anonymkode: 787b7...255

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (På 28.10.2022 den 22.17):

Husker når jeg for snart 30 år siden var på det eneste militære kurs jeg har vært på uten uniform. En kvinnelig kursdeltaker og jeg hadde en liten diskusjon på kursmiddagen. Hun var irritert på sin mamma som kom med råd om livet hennes. I følge henne så var det ugreit at mamma prøvde å bestemme over henne når hun var voksen. Jeg skjønte ikke stort. Selv hadde jeg sluttet å se på min mamma som noen som bestemte over meg i barneskolen. Ja, jeg kan fortsatt bli.litt oppgitt over :dårlige: råd fra henne, men det er kun hun som sier hva hun tenker. Jeg er et selvstendig og fritt menneske med selvbestemmelsesrett

Det samme gjelder min kone, mine barn, venner, kolleger og tilfeldige mennesker som jeg møter. Det at folk forteller hva dem tenker, eller viser hvordan dem opplever min adferd, det er kun i grunn positivt. Har aldri tenkt at jeg er ufri på grunn av det.

Viser min kone at hun er sjalu, supert! Da lærer jeg meg litt mer om hvordan jeg påvirker andre mennesker. Prøver noen på jobben å påvirke hva jeg skal gjøre, da er det en fin anledning å reflektere hvorfor. Men kan aldri si at jeg har følt at det truer min autonomi.

Hvordan er det med dere andre, er det slikt at dere er der jeg er, eller er det slikt at dere i ulike relasjoner føler dere ufrie hvis folk er åpne om hvordan deres handlinger påvirker dem, og hvilke konsekvenser det eventuelt kan få?

Jeg jobber med selvstendighet og frigjøring fra mine foreldre og jeg er voksen. Ja det skulle vært gjort i ungdomstiden. Dårlig samvittighet er årsaken. Et ansvar for foreldrenes følelser, og påføring av dårlig samvittighet fra barndommen av er årsaken til det. Har din mor plantet dårlig samvittighet i deg når du tar selvstendige valg eller har hun støttet deg? Alle er redd for avvisning og utstøtelse fra «flokken» så det å plante dårlig samvittighet hos barn virker veldig sterkt.

 

Anonymkode: e124b...5b6

[AnonymBruker]

Jeg har problemer med at jeg «mister meg selv» i forhold. Har opplevd at partnere tråkker på meg, trykker meg ned, driter i grensene mine, eller går enten til motangrep eller offerposiajon ved enhver konflikt slik at jeg må ta fullt ansvar for hele situasjonen og unnskylde meg.

Anonymkode: e124b...5b6

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er helt motsatt av deg. 

Joda, i teorien er man selvsagt en fri person. Jeg kan når som helst bryte alle forbindelser og gjøre det jeg vil. Men for meg er det mest en teoretisk øvelse. Så lenge man inngår i forpliktende forhold til andre mennesker begrenser det friheten. Jeg mener det er åpenbart. I et forhold sier man for eksempel fra seg friheten til å være med andre, har man barn sier man fra seg friheten til å gjøre som man vil når man har ansvar for dem. Som regel plager det meg ikke, fordi jeg har valgt kjæreste og barn, men det er likevel en kjensgjerning. 

Jeg reagerer dårlig på det hvis mennesker forteller meg hva jeg bør gjøre. Jeg er voksen og finner ut av det selv, og synes det er å gå over grensen. Om en kjæreste hadde problem med at jeg har venner og venner av motsatt kjønn ville jeg hadde problemer med det, samme hvor mye hans mening det var. Han fikk uttrykke den meningen, men det ville fått konsekvenser for måten jeg så på ham på.

Anonymkode: d201a...20f

[mo1234]

Fremmed fugl skrev (På 28.10.2022 den 22.17):

Hun var irritert på sin mamma som kom med råd om livet hennes. I følge henne så var det ugreit at mamma prøvde å bestemme over henne når hun var voksen.

Ja, moren min har vært sånn alltid. Jeg er 35+ og hun kommer fortsatt med råd. Når jeg er i forhold får jeg høre kommentarer som; «du er vel ikke gravid». Fordi hun ønsker å påvirke når jeg skal bli gravid og hvem jeg skal bli gravid med. Jeg har også fått følgende kommentar fra en venninne; «tenk hvis du blir gravid». Fordi hun også vil påvirke når jeg skal bli gravid og hvem jeg skal bli gravid med. Jeg mener at dette er et veldig personlig område som ingen skal forsøke å påvirke eller blande seg inn i. Jeg blir faktisk sur når jeg tenker tilbake på det.

Endret 29. oktober 2022 av mo1234

[mo1234]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg reagerer dårlig på det hvis mennesker forteller meg hva jeg bør gjøre. Jeg er voksen og finner ut av det selv, og synes det er å gå over grensen.

Ja, jeg er selvsagt enig. Og de som forsøker å fortelle deg hva du bør gjøre, tar gjerne i bruk såkalte «hersketeknikker» for å oppnå det de ønsker. 

[mo1234]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har din mor plantet dårlig samvittighet i deg når du tar selvstendige valg eller har hun støttet deg?

Mor har vært opptatt av å fortelle hva jeg bør gjøre/ikke bør gjøre, og det har fortsatt langt inn i voksen alder. Jeg har ofte følt at jeg må ha godkjennelse eller aksept fra mine foreldre når jeg skal ta viktige beslutninger. Det handler om manglende grenser. Jeg har også en venninne og to som prøver å leke mor noen ganger, og fortelle meg hva jeg bør gjøre/ikke gjøre i store og viktige spørsmål. Hun ene venninnen er ganske ekstrem, og jeg kjenner at jeg orker det ikke lenger.

Endret 30. oktober 2022 av mo1234

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (7 minutter siden):

Mor har vært opptatt av å fortelle hva jeg bør gjøre/ikke bør gjøre, og det har fortsatt langt inn i voksen alder. Jeg har ofte følt at jeg må ha godkjennelse eller aksept fra mine foreldre når jeg skal ta viktige beslutninger. Det handler om manglende grenser. 

Hva skjer når du setter grenser? Aksepterer hun det eller blir det drama?

Anonymkode: e124b...5b6

[AnonymBruker]

Hvis mine handlinger vil påvirke min samboer og gi ham konsekvenser, så vil jeg så absolutt ta et steg tilbake og tenke gjennom det. Jeg vil da heller ikke gjøre de valgene før jeg har pratet med ham og vi har kommet til en form for enighet.

For meg er det en selvfølge i et forhold.

Anonymkode: b135e...be5

[mo1234]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hva skjer når du setter grenser? Aksepterer hun det eller blir det drama?

Anonymkode: e124b...5b6

Hun kan bli litt sur eller snytt. Det kan fort bli drama også. Jeg kan nesten bli bekymret/redd for reaksjonen hennes. Hun kan virkelig fyre seg opp! Hun vil vise at hun ønsker å bestemme. Og hvis hun ikke kan påvirke situasjonen blir hun veldig bekymret, og det viser hun. Det har vært sånn helt siden jeg var liten. Hun klarer liksom ikke slippe kontroll. Min far liker også å ha kontroll, så det har ikke vært lett. 

Endret 29. oktober 2022 av mo1234

[Flintis]

Fremmed fugl skrev (På 28.10.2022 den 22.17):

Husker når jeg for snart 30 år siden var på det eneste militære kurs jeg har vært på uten uniform. En kvinnelig kursdeltaker og jeg hadde en liten diskusjon på kursmiddagen. Hun var irritert på sin mamma som kom med råd om livet hennes. I følge henne så var det ugreit at mamma prøvde å bestemme over henne når hun var voksen. Jeg skjønte ikke stort. Selv hadde jeg sluttet å se på min mamma som noen som bestemte over meg i barneskolen. Ja, jeg kan fortsatt bli.litt oppgitt over :dårlige: råd fra henne, men det er kun hun som sier hva hun tenker. Jeg er et selvstendig og fritt menneske med selvbestemmelsesrett

Det samme gjelder min kone, mine barn, venner, kolleger og tilfeldige mennesker som jeg møter. Det at folk forteller hva dem tenker, eller viser hvordan dem opplever min adferd, det er kun i grunn positivt. Har aldri tenkt at jeg er ufri på grunn av det.

Viser min kone at hun er sjalu, supert! Da lærer jeg meg litt mer om hvordan jeg påvirker andre mennesker. Prøver noen på jobben å påvirke hva jeg skal gjøre, da er det en fin anledning å reflektere hvorfor. Men kan aldri si at jeg har følt at det truer min autonomi.

Hvordan er det med dere andre, er det slikt at dere er der jeg er, eller er det slikt at dere i ulike relasjoner føler dere ufrie hvis folk er åpne om hvordan deres handlinger påvirker dem, og hvilke konsekvenser det eventuelt kan få?

Jeg forstår det som du har hatt en militær løpebane og da er du jo endel av et hierkari og må følge ordre. Likeledes om du er kristen og skal hedre din far og din mor så det går deg godt og du får leve lenge i landet. Dette vil jo gripe inn i autonomien avhengig av tolkning.

Når det gjelder synsing gode råd ulike krav så kan en jo takle dette på ulikt vis.

En kan gjøre som deg å ta det som en meningsytring og gjøre som det var bestemt i utgangspunktet.

En kan ta det med i vurderingen, kanskje har det noe for seg.

En kan etterkomme kravet så blir det stille til det neste kommer.

Eller en kan beskytte seg selv ved å lage en regel for hvert råd eller krav  som danner et skall rundt et stadig sviktende selv.

Sikkert flere måter også. 

Jeg tror kanskje å ta det med i vurderingen kan være lurt om en klarer å begrense det.

Ellers er jo metoden din forfriskende fri.