Er det flaut å bo i blokkleilighet?

[AnonymBruker]

Tenker barna over det?

Vi bor i blokk og min datter skal ha venninner med hjem. Synes de fleste har hus, rekkehus, leiligheter...

Anonymkode: 13482...fb1

[Carrot]

Hvis unger tenker over slikt er det fordi foreldrene deres syns det er en greie.. 

[Million]

Hvis unger tenker over sånt, er det fordi de har hørt voksne snakke om det hjemme. Unger godtar det meste og synes det er greit, de er aksepterende for hva som er normalen, så lenge de ikke blir fortalt noe annet.

Jeg synes ikke det er "flaut" å bo i blokk, for jeg VIL bo i blokk! Jeg kan ikke fordra plenklipping og snømåking og maling og styr. Mye enklere å bo i blokk.

[AnonymBruker]

Carrot skrev (Akkurat nå):

Hvis unger tenker over slikt er det fordi foreldrene deres syns det er en greie.. 

Det stemmer ikke. Unger er nysgjerrige på forskjeller og tenker over de. Om de tenker det er noe negativt med det så kan det være mange andre grunner enn bare foreldre som snakker dritt om blokkleiligheter. Kan være alt fra noe andre barn har sagt, til noe som har blitt sagt på tv, eller noe kidden har lest eller overhørt. 

Foreldreshaming er avleggs oppførsel.

Anonymkode: 75c25...a94

[Carrot]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det stemmer ikke. Unger er nysgjerrige på forskjeller og tenker over de. Om de tenker det er noe negativt med det så kan det være mange andre grunner enn bare foreldre som snakker dritt om blokkleiligheter. Kan være alt fra noe andre barn har sagt, til noe som har blitt sagt på tv, eller noe kidden har lest eller overhørt. 

Foreldreshaming er avleggs oppførsel.

Anonymkode: 75c25...a94

Følte du deg truffet? Barn tenker ikke over at andre barn har eller ikke har stort hus i utgangspunktet og de tenker ikke i utgangspunktet negativt heller, negativ tenking er noe barn lærer. Det er en realitet at de aller fleste barn lærer slikt hjemme, selv om de aller fleste foreldre påstår de aldri snakket stygt om andre er det 90% av voksne som i en eller annen setting gjør dette - det er ikke foreldreshaming, det er en lei realitet. 

[GammelKaktus]

Det har aldri vært et problem her, Men her bor alle variert og det er jo ikke slik at vi bor i en gammel blokk fra 1800 tallet... Jeg ønsket jo å bo slik, hvis ikke så hadde jeg gått for en enebolig for det hadde jeg og fått til...  Men for meg er enebolig og hage stress, vedlikehold av hus og hage er ikke noe jeg ønsker å bruke tid på og oppussing er ikke noe jeg vil styre med.  Jeg vil ha vaktmester og ikke noe stress... 😄 

Dessuten med årene så er det jo en del av de foreldrene som var gift og hadde hus i første klasse som har måttet selge og gå til innkjøp av leilighet og så livet skjer og ting endrer seg for alle. 

En annen ting er at her er eneboligene ganske dyre og det er få som har huset helt for seg selv, som regel så er det tomannsbolig. Her har vi blokkleiligheter til 10 millioner og vi har eneboliger i samme sjanger så her er det relativt variert. Vil heller bo i blokk enn tomannsbolig for det er ikke gøy med naboer som er vrange...  

[AnonymBruker]

Carrot skrev (6 minutter siden):

Følte du deg truffet? Barn tenker ikke over at andre barn har eller ikke har stort hus i utgangspunktet og de tenker ikke i utgangspunktet negativt heller, negativ tenking er noe barn lærer. Det er en realitet at de aller fleste barn lærer slikt hjemme, selv om de aller fleste foreldre påstår de aldri snakket stygt om andre er det 90% av voksne som i en eller annen setting gjør dette - det er ikke foreldreshaming, det er en lei realitet. 

Jo?

Jeg vokte opp i blokk og la godt merke til det lenge før noen kommenterte negativt. 
 

Og ingen snakket om det hjemme. 

Anonymkode: 8aeb9...3c7

[AnonymBruker]

Kan jo ikke akkurat snakke for de barna som skal til deg.

Men jeg vokste opp et sted med utelukkende hus, utenfor byene så er det jo gjerne flere av dem enn det er av blokker. 

Min mor fortalte at hun hadde vokst opp i blokk, og som barn syntes jeg det hørtes kjempekult ut, så urbant liksom!

Hadde jo omtrent bare sett blokker på TV 😅

Jeg innbiller meg at barn ikke tenker veldig over sånt, kanskje vi var litt misunnelige på de som hadde en hel kjellerstue for seg selv liksom, men jeg tenkte aldri over størrelsen på husene på generell basis. 

Anonymkode: a5867...fed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo?

Jeg vokte opp i blokk og la godt merke til det lenge før noen kommenterte negativt. 
 

Og ingen snakket om det hjemme. 

Anonymkode: 8aeb9...3c7

Tror du misforstår, barna fra andre hjem, rekkehus, enebolig osv legger ikke merke til det og snakker negativt om det når de er barn hvis de ikke hører eller lærer at det er negativt hjemmefra.. Hvor gammel var du når du la merke til at det var negativt eller fikk kommentarer på det? 

Anonymkode: d578f...fc2

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke det er noe flaut? Har jeg aldri tenkt over.

Vil aldri igjen bo i blokk sjøl da jeg ikke liker å ha folk så nært og på alle kanter, men har aldri tenkt over at det skal være flaut. Det er ikke uvanlig om man bor midt i en stor by. I min by koster blokkleilighetene like mye som andre leiligheter.

Anonymkode: 62759...49c

[Drizzt]

Vi bor i blandet nabolag hvor det er flest eneboliger og tomannsboliger og noen blokker. 

I klassen til barnet mitt er det barn som bor i enebolig, i tomannsbolig og i leilighet.

Jeg ser en klar og trist forskjell mellom barna som bor i hus og barna som bor i blokk. 

Barna i blokk er fra familier med lavere inntekt og jeg ser at de skammer seg over å bo i blokk selv om blokkene er fine, med nylig oppusset fasade og med velstelte grønne fellesområder. Altså ikke noe stygg ghetto.

Vi har hatt på besøk noen av barna som bor i blokkene og jeg ser på dem at de synes det er flaut. De sier til mitt barn ''jeg kan ikke invitere deg hjem fordi vi ikke har plass i leiligheten'' og ''jeg skulle ønske vi også hadde en hage''.

Jeg synes det er fælt at barna opplever det slik.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tror du misforstår, barna fra andre hjem, rekkehus, enebolig osv legger ikke merke til det og snakker negativt om det når de er barn hvis de ikke hører eller lærer at det er negativt hjemmefra.. Hvor gammel var du når du la merke til at det var negativt eller fikk kommentarer på det? 

Anonymkode: d578f...fc2

Det varierte, men fra ganske tidlig.

Hvordan vet du at de ikke legger merke til forskjeller? 

Anonymkode: 8aeb9...3c7

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (11 minutter siden):

Vi bor i blandet nabolag hvor det er flest eneboliger og tomannsboliger og noen blokker. 

I klassen til barnet mitt er det barn som bor i enebolig, i tomannsbolig og i leilighet.

Jeg ser en klar og trist forskjell mellom barna som bor i hus og barna som bor i blokk. 

Barna i blokk er fra familier med lavere inntekt og jeg ser at de skammer seg over å bo i blokk selv om blokkene er fine, med nylig oppusset fasade og med velstelte grønne fellesområder. Altså ikke noe stygg ghetto.

Vi har hatt på besøk noen av barna som bor i blokkene og jeg ser på dem at de synes det er flaut. De sier til mitt barn ''jeg kan ikke invitere deg hjem fordi vi ikke har plass i leiligheten'' og ''jeg skulle ønske vi også hadde en hage''.

Jeg synes det er fælt at barna opplever det slik.

Hva pleier du svare da?

Vi kommer til å flytte i blokk.

Har like god økonomi inntektsmessig som de i eneboligene, men de antar vel noe annet tenker jeg pga boformen. 

Anonymkode: 8aeb9...3c7

[BobbySocks]

Drizzt skrev (11 minutter siden):

Vi bor i blandet nabolag hvor det er flest eneboliger og tomannsboliger og noen blokker. 

I klassen til barnet mitt er det barn som bor i enebolig, i tomannsbolig og i leilighet.

Jeg ser en klar og trist forskjell mellom barna som bor i hus og barna som bor i blokk. 

Barna i blokk er fra familier med lavere inntekt og jeg ser at de skammer seg over å bo i blokk selv om blokkene er fine, med nylig oppusset fasade og med velstelte grønne fellesområder. Altså ikke noe stygg ghetto.

Vi har hatt på besøk noen av barna som bor i blokkene og jeg ser på dem at de synes det er flaut. De sier til mitt barn ''jeg kan ikke invitere deg hjem fordi vi ikke har plass i leiligheten'' og ''jeg skulle ønske vi også hadde en hage''.

Jeg synes det er fælt at barna opplever det slik.

Merkelig. Vi bor i et område med lett blanding og alle inviterer alle. Der det er hjerterom er det husrom. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Drizzt said:

Vi bor i blandet nabolag hvor det er flest eneboliger og tomannsboliger og noen blokker. 

I klassen til barnet mitt er det barn som bor i enebolig, i tomannsbolig og i leilighet.

Jeg ser en klar og trist forskjell mellom barna som bor i hus og barna som bor i blokk. 

Barna i blokk er fra familier med lavere inntekt og jeg ser at de skammer seg over å bo i blokk selv om blokkene er fine, med nylig oppusset fasade og med velstelte grønne fellesområder. Altså ikke noe stygg ghetto.

Vi har hatt på besøk noen av barna som bor i blokkene og jeg ser på dem at de synes det er flaut. De sier til mitt barn ''jeg kan ikke invitere deg hjem fordi vi ikke har plass i leiligheten'' og ''jeg skulle ønske vi også hadde en hage''.

Jeg synes det er fælt at barna opplever det slik.

Jeg har samme erfaring. Vi bor i kjedet enebolig/tomannsbolig som henger sammen i garasjen. Plass, hage, eget rom/tv-stue er det som går igjen. 

Anonymkode: c891a...29d

[pinkcloud]

Vi bor i et område med hovedsaklig store eneboliger, noe tomannsboliger og veldig lite leiligheter. Og dessverre så er det nok noe ungene legger merke til ja, jeg trodde ikke det, men de gjør det.

Vi bor i hus selv. Og for et par år siden fikk eldstemann en ny klassekamerat han ble venn med. Første gang han hadde vært på besøk hos den nye vennen, kom han hjem å sa at vennen og moren nok ikke hadde mye penger, fordi de bodde bare i en liten leilighet under noen sitt hus. De er fortsatt gode venner, men ja unger merker jo hvordan andre bor. Han vennen er jo ofte hos oss, og han gir jo utrykk over at her er det så stort, her har dere mye plass osv.

Jeg vokste opp i et lite rekkehus, i et område med stortsett rekkehus og leiligheter. Var veldig fasinert over de få i klassen som bodde i store eneboliger. Tenkte som et barn ofte gjør, at wow de må sikkert være KJEMPE rike 😅

Men er dette ikke bare sånn livet er? Er bra at ungene får se at man kan leve forskjellig, men fortsatt kan være venner.

[AnonymBruker]

Nei jeg er vokst opp i blokk og mange av vennene mine også

Anonymkode: 66f70...4ba

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har samme erfaring. Vi bor i kjedet enebolig/tomannsbolig som henger sammen i garasjen. Plass, hage, eget rom/tv-stue er det som går igjen. 

Anonymkode: c891a...29d

Hvis de to boligene henger sammen kun i garasjen, men ikke har fellesvegg i stue, kjøkken, soverom, osv selve huset, så er det i min bok enebolig i kjede og ikke tomannsbolig

Tomannsboligene her er vertikaltdelte hvor man har en hel stor vegg felles med naboen. Stue nede og soverom oppe. 

Avstanden mellom tomannsbolig og enebolig er mye mindre enn avstanden mellom leilighet i blokk og enebolig. Så jeg skjønner at noen barn synes det er vanskelig. Likevel er det viktig å lære barna at man kan fortsatt være venner, selv om den ene bor i enebolig og den andre i blokk. 

[Toyah]

Nei, ser ikke noe flaut i å bo i blokk. Har selv vokst opp i blokk. Miljøet rundt har en del og si. Personlig ville jeg aldri ha bosatt meg i en drabantby.

Jeg kommer til å kjøpe meg blokkleilighet når jeg blir stor 

[Drizzt]

BobbySocks skrev (16 minutter siden):

Merkelig. Vi bor i et område med lett blanding og alle inviterer alle. Der det er hjerterom er det husrom. 

Folk er forskjellige og noen mener at de ikke har plass. Kanskje har de plass, men synes det er flaut å invitere i liten leilighet.