Han har INGEN venner

[AnonymBruker]

En jeg har datet en liten stund nå har nesten ingen venner.. synes dette er litt spesielt?

Han er jo veldig grei og alt så forstår ikke hvorfor. Hva tenker dere om folk som ikke har noen former for sosial relasjoner?

Anonymkode: 96162...dc7

[AnonymBruker]

Det spørs om han har nesten ingen venner eller faktisk ingen venner 

Anonymkode: 1ac31...048

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som har mange venner, fordi de synes det holder med noen få gode.

Men - av erfaring - så er det for meg et stort rødt flagg om det ikke finnes en eneste venn som han (skriver han siden det er menn jeg ønsker forhold med) ønsker å finne på noe med minimum en gang i blant eller ikke har kontakt med andre enn bare aller aller nærmeste familie.

Anonymkode: 9b3b1...ace

[AnonymBruker]

Ingen venner eller nesten ingen venner? Få venner er helt normalt. Jeg har tre. Resten anser jeg perifere og er ikke folk jeg ringer til og tar kontakt med, men kan nikke om vi går forbi hverandre på gaten. Er sosial en gang eller to i mnd og noen ganger sjeldnere og syns det er greit. Jeg er dame og orker ikke hypersosiale menn. 

Har man ingen venner kan det også være gode grunner til det. Dårlig miljø, at man ikke orker å feste mer som de andre gjør, at man vokser fra hverandre, at venner bor langt unna så kontakt dør ut, mobbing etc. 

Så lenge han er visst oppegående i smalltalk med andre og ikke har sosiale problemer om vi skulle få noen felles venner så plager det meg ikke, men om han er helt innesluttet og aldri snakker med noen, såvidt ikke meg engang da hadde det blitt en lite givende relasjon 

 

Anonymkode: faef2...cdd

[AnonymBruker]

Min samboer har omtrent ingen venner, og fornavn er det kjempesårt. Såpass at tema bryllup er vanskelig, fordi han føler er Viggo venneløs. Fortjener han ikke et forhold av den grunn? Vi har det jo bra sammen enten han har venner eller ei♥️
 

Ville sjekket litt opp hvorfor han har få eller ingen venner. Det er det som er det avgjørende tenker jeg da…

Anonymkode: d39e0...149

[AnonymBruker]

Jeg flyttet rett før pandemien brøt ut og ble også syk i 3 år, så jeg fikk ikke den nye starten jeg hadde håpet på. Flere faktorer spilte inn på en og samme gang, som gjør at jeg ikke har noen venner i dag. Det er ikke min feil, det bare ble sånn. Nordmenn elsker å dømme alt og alle som faller utenfor normen. Noen ganger så er det ikke så veldig dypt, at man trenger å sitte og spekulere med fremmede på nettet og mistenkeliggjøre folk og konkludere med at de er røde flag osv.

Anonymkode: 2a82e...766

[Blåttvann]

Det spørs helt på årsaken.

Jeg har vært med menn som har både mange og få venner, det er ikke slik at de med flest venner er snillest mot dama si heller.

Å ikke ha noen venner overhodet er kanskje et rødt flagg.

Har han gode relasjoner med kollegaer eller familiemedlemmene sine?

[Gjest supernova_87]

Det er mer vanlig enn vi tror å ikke ha noe særlig venner. 

Samtidig så er det å bli invitert med på ting med en større gruppe, noe man ofte synes er positivt hos en partner, og også hos en ny venn. De er noen som bidrar til at man møter nye mennesker, så jeg kan jo skjønne at dette er kjipt. 

Likevel ville jeg ikke sett på det som en dealbreaker. Mer hvordan vedkommende så på det å ikke ha venner, hva han hadde prøvd for å få det, og hvilken innstilling han hadde. 

Min eks slet med vennskap og depresjon, og problemet var ikke alt dette som var vondt, men den holdningen og livsinnstillingen mange får når de er deprimert, at man ikke tar tak i det. Vi hadde mye kjekt sammen med mine venner, og fikk vennepar, men den følelsen av at et annet menneske ikke forsøkte å ta tak i sitt eget liv, jeg fikk en slags klaustrofobisk følelse av det. Jeg følte meg fanget i en annens lærte hjelpeløshet, og at det hele tiden var opp til meg å ta tak i mitt liv, vårt liv, og HANS liv. Det ble for mye. Men et menneske som tar fullt ansvar for eget liv, og ikke har noen venner ville nok gått fint. Livet er sårt og vondt og det synes jeg man kan dele i et forhold. 

[Million]

Du skriver "ingen venner" i overskriften, og i innlegget skriver du "nesten ingen venner". Det er en viss forskjell. Har han en eller to? Eller absolutt ingen?

Ellers er det faktisk sånn at mange mennesker i dagens overflatiske samfunn ikke har venner, eller bare har en eller to. Det er mer vanlig enn man skulle tro. Jeg ville imidlertid lurt veldig på hvorfor han var uten venner. Skulle likt å få en forklaring. Og det sier jeg pga en temmelig bitter og sur erfaring fra tidligere. En som ikke hadde personlige nære venner, viste seg å være en lystløgner i ordets rette forstand, og ingen orket å være venner med han. Han hadde bare kolleger som tolererte han, men jeg trodde i starten de var kompiser. Det var de ikke, viste det seg. Kunne ønske jeg hadde visst det (og sannheten) litt tidligere. Men, man lærer så lenge man lever!

Er årsaken til venneløstheten du skriver om ts, at han er beskjeden og litt introvert, ville det ikke gjort meg noe. Da ville jeg blitt hans venn :- )

Endret 28. oktober 2022 av Million
stavefeil rettet

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke noe spesielt om det. Ensomhet er det jo veldig mye av i dagens samfunn. Ikke døm andre ut fra det. 

Anonymkode: 74afa...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

En jeg har datet en liten stund nå har nesten ingen venner.. synes dette er litt spesielt?

Han er jo veldig grei og alt så forstår ikke hvorfor. Hva tenker dere om folk som ikke har noen former for sosial relasjoner?

Anonymkode: 96162...dc7

Jeg leste en undersøkelse som konkluderte med at det som var normalt var å ha 3,5 venner. Man klarer ikke å være fortrolig og ha et godt vennskap med 500 FB venner. 

Kanskje han har brutt ut av et miljø og må starte på nytt? 

Kanskje de få vennene han hadde hat gått bort? 

Å spekulere i ditt spørsmål blir umulig. Snakk med ham om dette. 

Jeg vil heller ha en god venn enn 500 bekjente. 

Mange i dag har ikke en gang en venn. 

Og min bestemor hadde bare en venn. Denne vennen døde i barsel samtidig som B ble mor. De gledet seg over hverandres kommende barn. Og etterpå så ble hun ikke nær noen nye, det var et savn hele livet. 

Anonymkode: 098db...ab0

[AnonymBruker]

Etter min erfaring skjer dette oftest når menn er i forholdsboble i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene, hvor de ikke har tid til eller prioriterer bort kompisene. Hadde et par slike i min oppvekst, de tok jo kontakt når forholdene gikk skeis, men da var jo mye kjørt siden vi andre hadde nye vennskap og bekjentsskapskrets.

Vennskap må holdes i live, og det er etter min mening viktig at en setter av tid til dette selv om det er "travelt". 

 

Anonymkode: ea262...080

[AnonymBruker]

Alder spiller inn her. 20 år? 40 år? Så lenge dere har det fint så går det vel bra?

Anonymkode: 6ce80...ec0

[AnonymBruker]

Hverken jeg eller mannen min har venner. Vi har begge gode kolleger, men ingen vi er sammen med på fritiden. 

Anonymkode: ed911...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hverken jeg eller mannen min har venner. Vi har begge gode kolleger, men ingen vi er sammen med på fritiden. 

Anonymkode: ed911...8fa

Hva gjør dere uten venner?

Anonymkode: 96162...dc7

[AnonymBruker]

det er jo ingen som har venner for å si det sånn. det flest kvinner som har og de er for det meste overfladiske, handler ikke om hu, handler om hva hun byr på, blir hun eldre eller går ut av rekken. har hun også ingen venner

så nei ingen har venner-venner. alle de jeg kjenner som har over 1000 venner på facebook tilbringer dagene for det meste alene. bare de som har en form for en partner, henger mye sammen

de som er en del av en så kalt sosial krets , møter dem kanskje 2-3 i måneden hvis de er aktive da. passerer kvinner 25 eller kanskje før, mister hun alle de girl-power venninnene som sverget evig troskap.

så det er ikke unormalt å ikke ha venner.

Anonymkode: 0df1c...d27

[tussi84]

Min mann har også få venner, og de ser han nesten aldri. Årsak: avstand. Det er 2 t togtur mellom han og de 2 vennene hans. Resten er venner som bor helt på den andre kanten av landet, og de blir da mer venner som han spiller med inne i mellom på pc. Han er derfor stort sett hjemme etter jobb, og jeg er egentlig litt lei av det til tider. Kunne ønske han kom seg mer ut, og var litt sosial med folk han kjenner her (feks fra jobben hans). 

Men jeg har jo et venner her, og derfor treffer jeg også mine venner oftere enn det mannen gjør.

[AnonymBruker]

Mannen min har ikke mange venner. Han har noen bekjente, kollegaer og venner via barna være her i nærheten. Sånn har det vært de 15 årene vi har vært sammen. Mannen min er helt super. Vi trives veldig godt sammen. Han er hjemmekjær og familiekjær. Perfekt for meg🥰

Anonymkode: 9654b...a46

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En jeg har datet en liten stund nå har nesten ingen venner.. synes dette er litt spesielt?

Han er jo veldig grei og alt så forstår ikke hvorfor. Hva tenker dere om folk som ikke har noen former for sosial relasjoner?

Anonymkode: 96162...dc7

Høres ut som meg. Har skjønt at jeg aldri kan få partner.

[AnonymBruker]

Xn min hadde veldig mange venner, og det var mye tid med gutta hele uka. Ikke så mye hjemme med barn 🤠 Så neste gang jeg finner meg en kjæreste så trenger han virkelig ikke å ha det sosiale behovet. Et par kompiser, gjerne med barn og kone 😂 Og noen gode kollegaer 👌🏼 

Selv har jeg heller ikke så mange venner. Jeg har noen gode kollegaer som jeg har det fint med sammen på jobb, i helgen skal vi ut å spise sammen og det gleder jeg meg veldig til. Ellers utover det så har jeg vel tja, tre stykker som jeg ser på som venninner. Men vi har alle barn og jobb og studier så vi sees jo sjeldnere og sjeldnere. Sånn er det jo dessverre litt å bli eldre. 
 

Men som sagt, jeg ønsker meg ikke en mann med et enormt sosialt behov neste gang. En god kompis eller to holder i massevis 😁

Anonymkode: 354c2...a00