Psykose utvikling - antageligvis schiozofreni ungdom

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg har en ungdom som nå er innlagt på sykehus grunnet psykose og depresjon. Jeg føler veld et er mer psykose enn det er depresjon. Hun har fra tidligere hatt diagnose bipolar, men jeg må vel innrømme at jeg ser lite til det bipolare, og mye til det psykotiske, det paranoide- sosial tilbaketrekning osv. 

I går var vi på samtale med leger og der ble det sagt at kanskje ikke medisiner fungerer, da jeg spurte om de skulle gi mer abilify. Det bare går opp for meg i dag at ungdommen min er veldig syk, og gjerne alltid vil være det. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, bortsett fra at jeg er så sliten. Nå har vi hatt det opp og ned i 3 år, og med det jeg føler er veldig lite støtte fra helse-Norge. Jeg føler de lar oss stå for alt. For første gang på 3 år har jeg ikke ansvaret mens hun nå ligger inne, og  jeg kjenner sånn en avmakt i forhold til hvordan vi skal ta dette videre.  Hva skjer nå når ungdommen blir 18 år? Hva kan vi "kreve" av hjelp? Vi har jo planer med skole og har ofte møter med dem. Det er en oppegående jente ellers, men som familie er vi utslitt av å legge til rette, bekymre oss osv. 

Er det noen som har noen tips, noen historier?`Jeg føler vi sitter så alene med dette. Ansvaret føles stort og tungt, og jeg vet ikke om jeg kan leve opp til det. Samtidig som jeg vet at jeg er den som har gjort mest for henne, og sloss mot BUP, skole, og fandens amanda så langt. Nå er jeg veldig sliten. 

Råd?

Anonymkode: bf044...2e1

[AnonymBruker]

https://elineredderverdenlitt.blogg.no/

Hva med henne her? Les litt der, hun legger ut ting som er på godt og vondt med helsenorge. 

Anonymkode: abe64...c4e

[AnonymBruker]

"kanskje ikke medisiner fungerer" er veldig rart å si om ei som enda ikke er voksen. Hun har garantert ikke prøvd alle medisinene som finnes, og abilify er ikke den beste antipsykotiske medisinen mot psykose for alle heller, i hvert fall ikke i kun moderate doser. Jeg ble manisk og psykotisk på moderate doser abilify, og kjenner til andre som har samme erfaring. Mange må prøve mange ulike medisiner for å finne den som fungerer best for dem. Er hun slik i perioder eller hele tiden?

Ved alvorlige bipolare episoder kan psykose-symptomene virke mer fremtredende enn de affektive symptomene, men man merker stort sett den affektive episoden før den blir så alvorlig at den fører til psykose. Vil også legge til at det er nok med kun en mani eller hypomani og en depresjon for å få diagnosen. Man kan også ha en blanding av schizofreni og bipolar lidelse, schizoaffektiv. De må jo gi henne en grundig utredning og medisinutprøving. 

Anonymkode: 94d46...603

[AnonymBruker]

Har selv en ungdom som har slitt i flere år og hatt runder med utredninger, både hos BUP og på ungomspsykiatrisk, så jeg kan relatere til denne følelsen av avmakt og det å føle seg sliten og litt "alene mot strømmen".

 Jeg har ikke så mange råd, annet enn å ta vare på deg selv så godt du kan oppi det hele ❤️

Anonymkode: 4f5e2...20b

[AnonymBruker]

Har de sjekket henne for CYP-mutasjoner? Jeg var veldig dårlig med schizofreni da jeg var ungdom og "ingen" medisiner så ut til å virke, selv om jeg sto på høye nok doser til å slå ut en voksen mann. Det viste seg at jeg har en CYP-mutasjon som påvirker veldig mange medisiner som brukes i psykiatrien - blant annet Abilify. Medisiner som påvirkes av denne forbrennes ekstremt raskt og gir lite til ingen virkning. Hvis du ser for deg at nyrene er en trakt som medisiner renner sakte gjennom, blir åpningen på trakten veldig mye større og medisinene som påvirkes bare fosser gjennom. Fikk teste medisiner som ikke påvirkes av mutasjonen, og de hadde jeg veldig god effekt av. En del av disse var ikke godkjent for ungdom under 18, men mutasjonen rettferdiggjorde bruken. Dette sjekkes med en blodprøve.

Og det er håp. Jeg ble stemplet som behandlingsresistent, men ble helt frisk likevel.

Anonymkode: 55b25...821

[AnonymBruker]

Føler med deg. Levde med en schizofren mann, og lidelsen utvikler seg mest i midten av 20 årene så jeg fikk oppleve hvor raskt det gikk til helvete rett og slett. Familien hans fortalte at han alltid hadde nektet å ta medisiner og det var dette som gjorde han umulig å være rundt når de psykotiske periodene kom. Jeg fikk han til å ta medisiner etter en tvangsinnleggelse og da ble han helt normal og mer normal enn jeg noen gang hadde kjent han men han stoppet å ta de siden han innbilte seg at han ikke var syk når han følte seg frisk og når de psykotiske symptomene begynte å komme tilbake hver gang han var umedisinert så trodde han at medisinen var gift og ville hvertfall ikke ta de... Det var en konstant kamp og å være konstant på vakt og jeg ble utbrent og syk av forholdet som varte 8 år hvor de tre siste var når schizofrenien hadde utviklet seg fullt. 

Sykehus og leger kunne ikke tvinge han til å ta medisiner siden han var myndig og heller ikke legge han inn i psykoser så lenge han "bare" var paranoid og vrangforestilt og ikke direkte til fare og voldelig. Desverre var han det også flere ganger og da ble han innlagt på tvang men ikke alle de andre gangene, så ble han sluppet ut igjen etter en uke så det hjalp på en måte aldri langsiktig annet enn at vi andre fikk en uke pause fra han. 

Jeg skjønner at du føler deg rådvill og hjelpesløs og det er grusomt å være nærmeste til noen med schizofreni når de ikke er medisinert. Ut fra det du skriver skjønner jeg det har vært snakk om medisiner for bipolarhet for datteren din, men hun må utredes for schizofreni og få den diagnosen sånn at hun kan få rette medisiner for schizofreni. Din observasjon som mor som hun mor hjemme hos er viktig for psykiater i forhold til å få vite at symptomene for bipolar ikke stemmer for henne, men at det er psykoser som er problemet. Olanzapine og quietapine er to effektive antipsykotiske medikamenter som bør brukes men det viktigste av alt er at datteren din forstår og erkjenner at hun er syk slik at hun når hun blir myndig fortsetter å ta medisinene frivillig eller møter opp på sykehus for sprøyte for schizofrene en gang i mnd frivillig, at hun skjønner at hun er nødt til å ta medisiner og ta vare på seg selv for å holde lidelsen i sjakk. Kanskje det fins noe kurs eller mestringsgrupper i deres kommune som kan hjelpe hun å forstå 

Son pårørende er det ingenting man kan gjøre om personen ikke vil selv.  Det er håpløst å stille krav, min eks fant noen harmløse piller som lignet på medisinen hans og byttet de ut når jeg stilte krav til at han måtte ta medisiner, han trikset altså med at han tok de men tok egentlig noe vitamingreier, og det var ikke måte på hvor mange ganger jeg fikk høre at jeg og familien og legen konspirerte mot han siden vi ville han skulle ta "gift". Familien hans var glad for at de slapp hovedansvaret etter han ble sammen med meg og de hadde minimalt kontakt med han, og jeg måtte til slutt fjerne meg fra livet hans jeg også. På den andre siden har jeg også en schizofren venn men han følger opp medisinering og sprøyte injeksjoner på sykehus hver måned, er stabil og normal og har fått seg jobb og greier så det er mulig å få et normalt liv også

Anonymkode: 85443...055

[AnonymBruker]

Her er noen sider som kan gi mye informasjon

https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/tips-sor-ost

https://www.psykose-bipolar.no
 

Anonymkode: cd6e6...296

[AnonymBruker]

Husk at to tredjedeler av de som får en schizofrenidiagnose blir helt friske eller blir mye bedre. En tredjedel har kun en psykoseepisode, og får det aldri igjen. Psykoedukativ familiebehandling er anbefalt, og kan være nyttig for familie/pårørende. Se linker i tidligere innlegg, sidene til TIPS

Anonymkode: cd6e6...296

[mo1234]

Er dette arvelig? Bare lurer på om du eller mannen har hatt denne psykiske sykdommen selv? Må være kjempetungt. Når hun fyller 18 år ville jeg vurdert å søke arbeidsavklaringspenger. Da kan hun få arbeidstrening eller stønad mens hun går på skole.

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (10 minutter siden):

Er dette arvelig? Bare lurer på om du eller mannen har hatt denne psykiske sykdommen selv? Må være kjempetungt. Når hun fyller 18 år ville jeg vurdert å søke arbeidsavklaringspenger. Da kan hun få arbeidstrening eller stønad mens hun går på skole.

Schizofreni kan være arvelig men trenger ikke være det. Arvelig disponerte trenger heller ikke få det fra foreldre men fra en eller annen tipp tipp oldefar som var litt skrullete. 

Det er en lidelse man sier kan utløses av både arv og miljø. Stress eller rusbruk er to miljøfaktorer som kan utløse det

Anonymkode: 85443...055

[Humle Brumle]

Jeg ambefaler å lage tråd på doktor online istedet. Der får man bedre svar angående psykiatri❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2022 den 12.49):

Har de sjekket henne for CYP-mutasjoner? Jeg var veldig dårlig med schizofreni da jeg var ungdom og "ingen" medisiner så ut til å virke, selv om jeg sto på høye nok doser til å slå ut en voksen mann. Det viste seg at jeg har en CYP-mutasjon som påvirker veldig mange medisiner som brukes i psykiatrien - blant annet Abilify. Medisiner som påvirkes av denne forbrennes ekstremt raskt og gir lite til ingen virkning. Hvis du ser for deg at nyrene er en trakt som medisiner renner sakte gjennom, blir åpningen på trakten veldig mye større og medisinene som påvirkes bare fosser gjennom. Fikk teste medisiner som ikke påvirkes av mutasjonen, og de hadde jeg veldig god effekt av. En del av disse var ikke godkjent for ungdom under 18, men mutasjonen rettferdiggjorde bruken. Dette sjekkes med en blodprøve.

Og det er håp. Jeg ble stemplet som behandlingsresistent, men ble helt frisk likevel.

Anonymkode: 55b25...821

Når du sier helt frisk, mener du da helt frisk uten medisiner?

Anonymkode: ec005...59d

[AnonymBruker]

Det er nok lurt å kontakte en psykoanalytiker.Har selv vært psykotisk.Senere når har det ganske bra,leste jeg boken av Jung,Jeget og det ubevisste.Syns boken ga en ordentlig forklaring på hvordan det ubevisste kan ta kontroll over bevisstheten.Kjenner en legeutdannet som også ser mening i å kontrollere det ubevisste.Alle er jo i ulik situasjon,så kanskje ikke vedkommende er klar til å bli mer opplyst om det ubevisste.Kanskje et det smerte bak.Kanskje det kan hjelpe med livsråd og en forsiktig utprøvende psykoanalyse som prøver å tilpasse seg vedkommendes psyke.Kanskje bare det kan hjelpe litt,men det er iallefall bedre enn ingenting.For meg personlig har det iallefall vært til stor hjelp.

Anonymkode: 0ce7e...7d4