Tanke-teknikk eller lignende for å bli en mer positiv og glad person?

[AnonymBruker]

Jeg overtenker mye, katastrofetenker og krisemaksimerer. Finner alltid noe å stresse over. 
En ting jeg er god på er å ikke angre noe som har skjedd, men jeg fokuserer fryktelig mye på alt som kan skje i framtiden og hvor feil det kan bli. Nesten sånn at jeg ikke tørr å tenke at det går bra i "forsvar" sånn at jeg er forberedt og ikke blir overrasket hvis det går dårlig. 

Jeg vil bli en mer avslappet, chill og positiv person som ikke automatisk fokuserer på det negative. Er det noen som har klart å forandre tankegangen sin litt og har noen tips? Har hørt om folk som "manifisterer" for eksempel, eller typ skriver takknemlighetsdagbok. 

Tips? 

Anonymkode: d828f...3ec

[AnonymousBruker]

Tenk at liver her og nå, og at det som har skjedd, og det som vil skje, kan man aldri klare å kontrollere. Grubling er vanskelig og ekstremt energikrevende, men samtidig til ingen nytte (med mindre det gir deg glede). Det tar litt tid og endre tankene sine om til en mer spontan måte, men over tid vil det hjelpe og bli mye bedre. Hilsen ei som har slitt mye med depresjoner, angst, grubling og akkurat det du selv beskriver (kjenner meg igjen).😊

[AnonymBruker]

Ville heller anbefalt deg å se på grunnene til at du katastrofetenker og krisemaksimerer. Når du vet grunnen, så kan du gjøre noe med det reelle problemet som ligger under og bak. 

Mye mer effektivt, tro meg. Og mye mer vennlig mot deg selv å gå i denne retningen.

Anonymkode: ac751...959

[Gjest supernova_87]

Øv på å komme inn i kroppen din. Overtenking er en mestringsstrategi fordi vi flykter fra oss selv. Øv på å være til stede i deg selv, på trygghet, kontakt med kropp og følelser. Dette innebærer å ønske både positive og negative fornemmelser, sensasjoner og følelser velkommen. 

[AnonymBruker]

Det du beskriver er veldig typisk traumerespons. 

Anonymkode: e8193...45e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2022 den 6.16):

Det du beskriver er veldig typisk traumerespons. 

Anonymkode: e8193...45e

Jeg har ikke opplevd noen traumer og har vært veldig heldig med familie og oppvekst. Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så stressa. Kanskje fordi jeg faktisk har vært så beskyttet og ikke lært meg å håntere vanskelige situasjoner? Jeg merker at jeg ikke klarer å akseptere når noe føles vanskelig eller feil, jeg klarer ikke å fortsette med det jeg skal gjøre under dagen før "uroen" er borte. 

Anonymkode: d828f...3ec

[Gjest vilkåret]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har ikke opplevd noen traumer og har vært veldig heldig med familie og oppvekst. Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så stressa. Kanskje fordi jeg faktisk har vært så beskyttet og ikke lært meg å håntere vanskelige situasjoner? Jeg merker at jeg ikke klarer å akseptere når noe føles vanskelig eller feil, jeg klarer ikke å fortsette med det jeg skal gjøre under dagen før "uroen" er borte. 

Anonymkode: d828f...3ec

Hvordan håndterte familien din konflikt da du vokste opp? Hvordan håndterte de at noen gjorde eller tok feil? Hvordan reagerte de når det skjedde stressede hendelser?

Om man vil kalle det traume eller ei, noen ganger kan man bli preget av miljøet man vokste opp i, selv om det ikke er direkte misbruk involvert. Å bli avfeid, oppleve at følelser og tanker ikke blir tatt hensyn til, oppleve at folk blir veldig sinte om du gjorde noe feil osv. Selv om den slags hendelser kan være "små", så kan de sette ganske dype inntrykk. De kan gi deg en følelse av at verden er skummel, ekkel, urettferdig, slem eller utrygg. Det kan gjøre at du tar ting tyngre og tror folk tenker dårligere om deg enn de gjør

Den slags

Når det er sagt, å forsøke bli en mer positiv og tilbakelent person handler ikke om å tvinge følelsene dine til å adlyde deg. Det handler i større grad om å bygge selvtillit, mestringsfølelse og sosial tilhørighet der du føler du har verdi for andre mennesker. Dess mer du har miljø der du føler deg genuint verdisatt og elsket, dess mindre utrygg vil du føle deg i møte med hverdagen og andre mennesker.

Så kan du selvsagt forsøke å møte dine tanker på en annen måte. Om du katastrofetenker, ta det til et ekstremt absurd nivå og forøsk å le av deg selv og hvor nervøs du gjør deg selv. En annen ting du kan gjøre, er å forsøke se for deg det absolutt beste som kan skje. Der alle liker deg, alle ler av spøkene dine, du har en perfekt dag på jobb/ skole e.l Du kan også forsøke stanse deg selv i å tenke. Innse at en del av deg kanskje har en tendens til å katastrofetenke, og at du må være forsiktig me då mate den med tanker, selv om du føler du må. Det kan være vanskelig, det hjelper ha en bok, et spill, ringe noen, se en film/ tv serie, trene eller annet der du må fokusere på noe annet enn egne tanker