Miste sin bestevenn

[sinnataggo]

Ein fin solskinnsdag på fin høst dag starta dagen med ein fin tur med min husky på 11.5 år. Vi hadde kjempe fin tur, såg på sauer og er sikker på begge tenkte på det samma "fårikål"

Vi kjørte oss ein tur med bil, 3 timar etter vi hadde vært på fine søndagsturen våras. Så var det på tide at hun fekk i seg mat. Siden det var søndag så fikk ho av og til litt bløtfor blandet i tørrforet

Gikk ikkje 10 minutter fra pluteselig hunden ble urolig

Ville ikke være samme rom som oss andre i huset men det var ikkje heilt uvanlig, for det var midt i løpetida. Då har ho tideligere trekt seg vekk for ha litt aleine tid.  Men det endte med at ho ikke fant roen og ble  enda meir urolig.

Ho roa seg ned når eg la meg på siden av ho klappet hun forsikt i ansiktet for det elska hun

Etterhvert begynte magen vokse og var knall hard ,augene blei også større og større. Akkutt sjuk. Få tak i vertinær var ikkje enkelt få tak i rinte 21 stk løpet av den natta. Kom desperat gjennom til ei som viste om ei som hadde nattevakt 1 time under der vi bur. Komme til dyrlege, det var lang time. Hunden begynte skrike av smerter. Det var så fælt som hundeeiger og ikkje kan hjelpe. Hadde sjåfør på bilen så eg fikk være bak med hunden for prøve berolige henne i smertene ho hadde. Kom fram til dyrlege fikk tatt bilde av magen til hunden vise seg skikkelig tarmslyng. 

Vise seg at dyrlege forbrede seg til ta ein operasjon på hunden, etter ho fått beroligane, smertestillande og innsovning

Hunden har tidelig fått dødsdommen ifra ho var 5 år at den hunden er svak. Noe stor oprasjon vil ho nok ikkje tåla. Men hunden kan få fint liv men etter hundens behov. 

Avgjørelsen blei ta livet av min vakre skjønnate bestevenn.  Fikk beskjed av dyrlegen at det var lurt gå ut for det ville se dramatisk gi overdosen. Bedde meg gå ut av rommet så komma inn igjen. Noe eg slite skikkelig med no etterkant. Eg ville gjerne være til siste minutt for eg var tryggeheten hennas. Angre meg i hel for at eg ikkje var igjen. Slite med få sova om nettene for følesen av svikta sin bestevenn etter 11.5 år

Vil ikkje anbefale noen gå ut ifra rommet vær der til siste minutt for dyret sitt skyld.

Følesen eg har igjen er befriande tenke hunden sleppe våkne opp igjen ha det smertefult.  Men alt andre tanker er vonde. For min del så ville eg ikkje si det til noen får eg takla kunne fortelle. Tilegg være i fast jobb som vente på deg, man får ikkje fri. Og hode er kun i sorg etter sin bestevenn forsvant. 

Når man skulle betale hos dyrlegen får man beskjed hunden hadde ikkje blitt priotert til operasjon vi har det fult i dag. 

Få høre det etter man tatt sånt valg var enda meir hjerteskjærande( tenk at vist at kunne). Norge trenger meir dyrleger!

 

 

 

Endret 27. oktober 2022 av sinnataggo