Utroskap

[Smurfine-]

Hei,

Jeg har en stund søkt etter informasjon og egentlig litt hjelp, men vet ikke hvor jeg egentlig kan henvende meg.

Jeg er per i dag i et forhold med to små barn i barnehagen (2 og 5 år gamle). Mannen og jeg har vært sammen i 15 år. Han er verdens snilleste mann som finner seg i ganske mye.

Etter en tøff periode med depresjon, som heldigvis var en kortvarig periode fordi jeg oppsøkte tidlig hjelp, begynte jeg å komme i kontakt med fremmede. Både menn og kvinner. Årsaken til det var egentlig jakten på nye impulser, nye bekjentskap. Mannen min kjenner alle mine venner, og til tider føler jeg at jeg ikke har noen som er kun «mine». I sommer traff jeg en da jeg tilfeldigvis var på ferie. Vi er begge gift. Fant fort tonen. Og etterhvert ble vi enige om å ha et forhold på si fordi vi begge følte en kjemi mellom oss. Vi var begge enige om at vi ikke skal ut av våre forhold. Men nå begynner jeg å bli usikker på hva jeg egentlig vil.

Vi har begge små barn, mine er noe yngre enn han sine. Og begge synes det er vanskelig å avslutte ekteskapene på grunn av barna. Samtidig opplever jeg ham som en som er opptatt av fasade og gi folk inntrykk av at alt er kjempefint i hans ekteskap. Når realiteten er annerledes i forhold til det han har fortalt meg.

For kort tid siden kom jeg i kontakt med en psykolog og klarte for første gang å fortelle om dette forholdet. Hans råd var å møte «kjæresten» en siste gang og ha en heidundranes kveld for så å avslutte forholdet. Dette fordi han mener at hjernen min tiltrekkes av noe godt, bekymringsfritt. I tillegg leste jeg forleden at kvinner som oftest utvikler følelser for den de er utro med, enn menn. For menn er det nok at de får sex så er de fornøyd.

Denne «kjæresten» har flere ganger sagt at hvis ting var annerledes ville han spurt meg om å flytte inn sammen med ham på dagen. For meg virker han oppriktig når han sier det. Sist jeg traff ham hadde han truffet en veldig god venn/familievenn på dagen som han fortalte litt om. Som at de er venner av familien hans, begge familiene har barn på samme alder og barna er vokst opp sammen, har feriert mye sammen osv.

Dette satte i gang tankeprosessen hos meg. Er jeg egoist hvis jeg krever at han skal forlate sin kone for meg? Er jeg dum som har falt for denne mannen og samtidig er stormforelsket i min mann? Jeg er ikke ulykkelig i forholdet mitt, men jeg er ekstremt lei det typiske A4-livet, lei alt ansvar, opplevelsen av at jeg som alltid drar lasset og står for planlegging av alt. Han bidrar han også, selvfølgelig! Men jeg tror jeg mangler det lille ekstra i forholdet og med mange år med ingen egentid er jeg ganske utslitt, og forholdet føles slitt.

 

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg håper noen her inne vil ta seg tid til å lese innlegget mitt og komme med tips/råd/ord - hva som helst.

Tusen takk til alle som tar seg tid til å lese og legge igjen en kommentar:)

[AnonymBruker]

Våkn opp og slutt å tull rundt med andre menn.

Anbefaler å avslutte utroskapen hvis du er glad i barna dine, for de to kommer du til å se annenhver uke hvis du fortsetter med dette.

Ta med mannen din til parterapi å se hva som kommer ut av det.

Anonymkode: 99028...2e3

[AnonymBruker]

Grunnen til at du utvikler følelser for kjæresten er fordi han er utilgjengelig. Det er slik dere kvinner fungerer. Hadde han stått klar til å forlate kona for deg på sekundet hadde din interesse vært langt lavere.

Anonymkode: 2626b...758

[Irja]

Du er til tider sliten og lei stresset med små barn, jobb, husarbeid og hverdagskabalen. Det er helt normalt. Har vært der selv!

Hva mannen du er utro med føler for deg er vanskelig å vite. Du er mest sannsynlig det samme for han, som han er for deg. Et fristed. Spenning og oppmerksomhet.

Du må nesten ta er valg. Det er ikke mulig å få i pose og sekk i lengden.

[AnonymBruker]

Bipolar lidelse?

Anonymkode: 2e574...048

[AnonymBruker]

Det vil jo bli en hverdagslig tralt med denne fyren også, etterhvert. Altså dere har fire unger og det er absolutt ikke sikkert at han er noe bedre på de planene som du ikke liker mannen din for. Gresset er sjeldent grønnere på den andre siden. 
 

Du vil jo få dette kjedelige A4-livet med han nye også, med mindre dere begge skal forlate ektefeller og barn, og flytter til Karibien liksom. 
 

Tror du bare må holde ut med A4 frem til barna dine flytter ut, så kan du gjøre ditt. Men du trenger ikke holde sammen med mannen så lenge altså! 

Anonymkode: 98171...283

[Smurfine-]

Tusen takk for deres ærlige tilbakemeldinger 😊

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Har du vært i forhold/samboerskap før du møtte mannen du har barn med?

Anonymkode: 99028...2e3

[Smurfine-]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvor gammel er du? Har du vært i forhold/samboerskap før du møtte mannen du har barn med?

Anonymkode: 99028...2e3

Jeg er 35. Nei. Møtte mannen da jeg var 20.

[AnonymBruker]

Jeg vil nesten ikke tro han mannen er villig til å forlate sin kone når han er opptatt av hvordan ting ser ut for andre. Men du blir sikkert gøyere å være sammen med hvis han gir deg mange komplimenter. Altså vil jeg ikke ta alt han sier for god fisk. Han vil også bli kjedelig i hverdagen, og familien din vil kunne føle på skam. Hvis du har det relativt greit ville jeg gitt mannen din en ny sjanse ved å virkelig velge ham igjen og sprite opp deres forhold litt.

Anonymkode: ebf43...9ea