Han sier jeg er for kritisk

[AnonymBruker]

Ble fortalt av kjæresten min at jeg er ekstremt kritisk og pirkete på han. At jeg har vært det hele vårt 15år lange forhold. Det kan være alt fra at jeg skjønner ikke hvorfor han kun har ett par sko når han sliter med lukt fra beina. At han har flekker på klærne, for langt hår osv. Jeg mener at å påpeke flekker på klær er å hjelpe partneren sin,veldig spesielt å la en voksen gå rundt sånn uten å si noe syms jeg. Han er oppvokst med en meget kritisk mor og jeg ser jo at kritikken jeg gir går veldig inn på han, har tatt meg i det noen ganger. At jeg gjør det ofte. Det er kun han og moren min jeg gir kritikk,sjeldent jeg gjør det med andre. Sikkert fordi jeg føler meg trygg på dem. Han sier at det er helt sykt at jeg kritiserer han for alt men aldri gjør det med andre. Er forsåvidt enig i det. Føler meg så slem og råtten. Samtidig tror jeg ikke at jeg klarer å slutte. Har kjæresten min luktene føtter og flekker på klærne så klarer ikke jeg å se forbi det rett og slett,det blir som et gnagsår for meg...

Han er en god mann på mange måter men jeg savner virkelig litt forfengelighet fra hans side, det er vel omtrent det eneste jeg ville endra med han. Jeg kjøpte nytt anntrekk til han når vi skulle ut en kveld fordi jeg er så lei av de samme utslitte t skjortene og bestefar buksene. Er jeg helt psykopat? Bør jeg oppsøke psykologhjelp? Jeg kritiserer ofte andre mennesker i hodet mitt men sier det aldri til dem for å unngå å såre dem. Det er jeg for konfiktsky til. Jeg kan ta et eksempel,har en bekjent som er verdens fineste person men inni hodet mitt tenker jeg at jeg ikke skjønner hvorfor hun har lange negler som er skitne, og ansiktshår hun ikke tar bort. Det er ting jeg prøver å overse men jeg plages av det når vi møtes.

Min mor er veldig lik meg på disse områdene og har kritisert min far hele oppveksten. Ser jo nå at jeg anser dette som normalt og går i samme fellen selv.

Hjelp trenger noen reflekterende tilbakemeldinger på hvordan jeg kan bli bedre.

Anonymkode: ed923...bee

[AnonymBruker]

Hvis det eneste du kritiserer er flekkete, hullete klær og stinkende føtter/sko, så er det nok heller han som er hårsår fordi han ikke gidder/klarer å gjøre noe med det. Er det alt?

 

Ganske rart at du plages av at andre har ansiktshår da. Det tyder vel på at du er litt vel kritisk.

Anonymkode: 24d60...96d

[Lill3My]

Hva med å forklare ham det du sier her: at du er lei for det, og at du ikke ønsker å være en som er kritisk til ham hele tiden, og forklar hvor kritikken kommer fra, at det handler om et ønske du har, om at du finner ham mer attraktiv når han tar seg av slike ting. Forklar heller enn kritisert. Og neste gang; formuler deg annerledes -"dette sier jeg ikke for å være ufin, jeg synes bare det ville vært fint om du tok )å deg xxxx for den er du så fin i". Formuler det til noe som viser omsorg

 

Tror ikke du trenger psykologhjelp. Du er jo bevisst og har selvinnsikt. Det er vanlig å bli litt irriterte og kritiske til dem man omgås hele tiden og man mister litt av filteret og hemningene man har rundt andre. Nå vet du det. Så det gjelder bare p kommunisere dette med ham, spørre hva dere kan gjøre (begge to!) For å ta tak i det 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis det eneste du kritiserer er flekkete, hullete klær og stinkende føtter/sko, så er det nok heller han som er hårsår fordi han ikke gidder/klarer å gjøre noe med det. Er det alt?

 

Ganske rart at du plages av at andre har ansiktshår da. Det tyder vel på at du er litt vel kritisk.

Anonymkode: 24d60...96d

Snakker ansiktshår som er typ 4 cm lange...

Anonymkode: ed923...bee

[Karjohlo05]

Kritikk kan formuleres som et behov du har, ikke som en feil den andre har. Greier man det kommer man så mye lengere i den retningen man vil med kritikken og man unngår at den andre låser seg, går i forsvar og blir såret. 

[AnonymBruker]

Det er jo tydeligvis han som er problemet.

Han klarer ikke/gidder ikke/ evner ikke, skaffe seg sko, klær, og holde hygienen i orden.

Det skal være unødvendig å minne voksne mannfolk på at de må oppføre seg som, nettopp, voksne mannfolk.

Rart du orker bo med han. 

Hadde moren min hatt synlige ansiktshår uten at noen fortalte henne det, hadde hun blitt forbanna. Slikt vil man at de nærmeste skal si fra om.

 

Anonymkode: 36b2c...a3f

[AnonymBruker]

Karjohlo05 skrev (1 minutt siden):

Kritikk kan formuleres som et behov du har, ikke som en feil den andre har. Greier man det kommer man så mye lengere i den retningen man vil med kritikken og man unngår at den andre låser seg, går i forsvar og blir såret. 

"Du lukter vondt"

Er det ett BEHOV?

Er det normalt at partner skal bli lei seg for at de ikke kan gå rundt å lukte vondt??

Anonymkode: 36b2c...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo tydeligvis han som er problemet.

Han klarer ikke/gidder ikke/ evner ikke, skaffe seg sko, klær, og holde hygienen i orden.

Det skal være unødvendig å minne voksne mannfolk på at de må oppføre seg som, nettopp, voksne mannfolk.

Rart du orker bo med han. 

Hadde moren min hatt synlige ansiktshår uten at noen fortalte henne det, hadde hun blitt forbanna. Slikt vil man at de nærmeste skal si fra om.

 

Anonymkode: 36b2c...a3f

Det er ikke moren min som har det men en ny venn jeg har. Har ikke hjerte til å si det til hun. Men dette er ikke helt relevant nå i forhold til hvor jeg vil hen i innlegget mitt.

Anonymkode: ed923...bee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

"Du lukter vondt"

Er det ett BEHOV?

Er det normalt at partner skal bli lei seg for at de ikke kan gå rundt å lukte vondt??

Anonymkode: 36b2c...a3f

Ikke så normalt, men jeg teor det er lett å komme i forsvarsposisjon og føle seg såret om personen du bor ilag med sier at du lukter vondt eller noe (når han kanskje ikke kjenner det selv) 

Anonymkode: 2fc63...61f

[Karjohlo05]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

"Du lukter vondt"

Er det ett BEHOV?

Er det normalt at partner skal bli lei seg for at de ikke kan gå rundt å lukte vondt??

Anonymkode: 36b2c...a3f

Altså, hvis målet er å oppnå endring hos en annen så er det en smart måte å kritisere på som oftere virker. Her når hun jo tydelig vis ikke frem med kritikken så kanskje noe å vurdere? Og ja, det er et behov, selv om mange deler det behovet. Jeg har det behovet for eksempel. 

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om mannen din, men en uheldig adferd du har lært av moren din.

Nå har du gitt beskjed om luktende sko og flekkete klær. Han har sagt du skal slutte, og da må du respektere det. Han er en egen person og du kan ikke ta ansvar for hvordan han går ute blant folk. At du er flau over han, er ditt problem. Du kan velge å slå opp hvis du ikke synes han er bra nok for deg.

Nei. Du sier ikke i fra om ansiktshår. Jeg kan love deg at hun er klar over det, men tør ikke fjerne, eller bare har gitt det opp.

Slutt å kritisere andre. Konsentrere deg om de positive tingene til folkene rundt deg. Hun med ansiktshårene er kanskje veldig flink til å strikke, eller kanskje hun er skikkelig morsom og bringer glede der hun er.

Anonymkode: 031bd...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis det eneste du kritiserer er flekkete, hullete klær og stinkende føtter/sko, så er det nok heller han som er hårsår fordi han ikke gidder/klarer å gjøre noe med det. Er det alt?

 

Ganske rart at du plages av at andre har ansiktshår da. Det tyder vel på at du er litt vel kritisk.

Anonymkode: 24d60...96d

Dette 

Anonymkode: 2ab8e...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette handler ikke om mannen din, men en uheldig adferd du har lært av moren din.

Nå har du gitt beskjed om luktende sko og flekkete klær. Han har sagt du skal slutte, og da må du respektere det. Han er en egen person og du kan ikke ta ansvar for hvordan han går ute blant folk. At du er flau over han, er ditt problem. Du kan velge å slå opp hvis du ikke synes han er bra nok for deg.

Nei. Du sier ikke i fra om ansiktshår. Jeg kan love deg at hun er klar over det, men tør ikke fjerne, eller bare har gitt det opp.

Slutt å kritisere andre. Konsentrere deg om de positive tingene til folkene rundt deg. Hun med ansiktshårene er kanskje veldig flink til å strikke, eller kanskje hun er skikkelig morsom og bringer glede der hun er.

Anonymkode: 031bd...16a

Ja jeg er enig i det du sier. Og jeg jobber med å konsentrere meg om de positive tingene. Opplever en utfordrende periode i livet nå og ser jo at veien til kritikk blir kortere. Dette er en god mann på alle mulige måter så jeg ville aldri forlatt ham for for de nevnte tingene. Ser at jeg har en del arbeid jeg må gjøre med egen tankegang. Jeg syns det er en positiv ting å være litt forfengelig eller presentabel men det er jo virkelig ikke det viktigste her i livet. Og kanskje ikke andre vektlegger det like mye som meg, og da trenger jeg ikke påpeke det hele tiden for jeg forstår jo at det blir slitsomt.

Anonymkode: ed923...bee

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg hører min mor når jeg snakker noen ganger, og det er ikke spesielt hyggelig. Hvis jeg synes mannen gjør ting på en dum måte, prøver jeg å si høflig ifra, men tonen som kommer er likevel som den jeg har lært av min mor. Vi har snakket en del om dette. Han har forstått at jeg ikke ønsker å være som min mor. Jeg har blitt flinkere til å si ting med kjærlighet, og jeg har blitt flinkere til å le litt av at vi er ulike, og tenke at det er greit. Jeg har opplevd suksess med å si ifra om færre ting, og si det med kjærlighet når jeg først sier ifra. Jeg er ikke ferdig utlært når det gjelder å være stolt av buksene hans, men jeg tror jeg klarer å si hvilke jeg synes er sexy og ikke si noe om de andre.

Anonymkode: 91cf5...29a

[AnonymBruker]

Hvis du skal godta han som han er uten å prøve å fikse noe ved han, kan du leve med dette da? For du burde jo faktisk bare godta han

Anonymkode: b7c60...f88

[Maleficenta]

Karjohlo05 skrev (11 timer siden):

Kritikk kan formuleres som et behov du har, ikke som en feil den andre har. Greier man det kommer man så mye lengere i den retningen man vil med kritikken og man unngår at den andre låser seg, går i forsvar og blir såret. 

det er jo en feil han har i dette tilfellet da

[Gjest vilkåret]

Dere har litt delt økonomi? Kjøp mye klær og sko til han om han ikke gjør det selv?

Så lurer jeg litt på om denne detaljfokuseringa hos folk du møter (skitne neglerm ansiktshår) kan være et uttrykk for litt angst eller stress? At det er en måte du ubevisst avleder et litt stresset hode? Fokuserer du mer på sånt når du har dårlig tid, møter nye folk, er blant større folkemengder der du må small talke mye for eks?

[AnonymBruker]

Kommer du med noe som helst "positivt" om ham også? eller går det utelukkende i negative kommentarer hele tiden? 

Og hvis du mener at har har litt for langt hår eller lignende, så går vel dette under pirking. Altså unødvendig å kommentere hele tiden.     

Anonymkode: 1b53c...130

[AnonymBruker]

Dere viderefører jo begge negative mønstre fra barndommen. Han vokste opp med kritisk mor, du var vitne til kritisk mor. Dette er jo ikke spesielt positivt for et samliv. Har dere barn?

Dere kan vurdere samlivsterapi for å kommunisere på en mer konstruktiv måte. 

Veldig positivt at du ser dette nå og ønsker å endre dette. Da er du jo godt på vei

Anonymkode: 60c1c...da5

[AnonymBruker]

Man velger, ts, sin partner. At denne partneren har sider, egenskaper, vaner eller prioriteringer man finner rare, snåle, irriterende eller uforståelige er både normalt og sånn det skal være. Et par er to selvstendige individ som har valgt å etablere et forhold. Samboere er to (eller for all del flere) individ som har valgt å bo sammen, forhåpentligvis fordi det gir alle parter økt livskvalitet.  

Det et forhold ikke er? Et frikort til å kommentere, kritisere eller påvirke alle sider ved en person. Har du valgt en partner sup, synes klær duger til formålet så lenge de ikke lukter, holdes noenlunde fri for hull og ellers holder kroppen ok varm eller kald? Da er det ikke noe du bør velge å føle du kan kommentere. Det er nemlig helt ålreit. (Og ganske miljøvennlig). At du er forfengelig er noe han har valgt å leve med. At han ikke er det er noe du har valgt å leve med. Men så har noen gitt deg inntrykk av at du kan få i pose og sekk - du kan flrst velge en partner som ikke er forfengelig og så søke endre han til å bli det. Og samtidig utvise helt normal respekt for hans personlige, individuelle rom. Dette er vranglære. Man kan ikke samtidig ha en plan om å endre sin partner og respektere vedkommende som menneske. Så husk det.

Mannen er din partner. Han er også et individ som helt uten å forhøre seg med deg - helt uten din aksept eller forståelse, faktisk - kan velge jobb, venner, hobbyer, klesstil, musikk, lesestoff, egenpleie og trening. Og du må avlære deg selv at dette er noe du kan kommentere utover «hadde du det fint?» eller «å, ny jakke. Liker du den?» 

Om du liker hans venner, jakke, trening eller hobby? Helt irrelevant. (Det samme gjelder for øvrig barn. De har også krav på slik helt grunnleggende respekt). Spør han deg? Svar noe nøytralt høflig. Som «den er ikke min stil, men jeg er glad du liker den.» 

Anonymkode: 99e74...a02