Mange uføre lever under lavinntektsgrensen

[AnonymBruker]

dreamstar skrev (6 timer siden):

 

Hvorfor er det så mye sjalusi og hat mot uføre blant friske arbeidstakere da? Ønsker dere lav inntekt og dårlig liv / sykdom selv? Hva er egentlig greia? 

 

Og dere uføretrygdede her inne hvor mye får dere egentlig utbetalt? Lever dere på minstesats? 

 

Greia er at de rett og slett ikke tror på oss. 

Jeg har Multippel Sklerose som enhver idiot skjønner er en alvorlig diagnose. 

Min søster tok seg ikke jobb før hun var over tredve. Hun levde på menn og trygder utløst av barna hennes. Nå prøver hun så godt hun kan å få nok inntekt, og den er på rundt 250 000,- før skatt. Det er tøft uten utdanning og erfaring. 

Jeg har flere sånne i min familie. Og de har det veldig vanskelig med meg etter jeg fikk vedtak på uføretrygd. 

For jeg fødte ingen barn. Jeg utdannet meg, fikk god jobb og tegnet forsikringer. Jeg har rundt 500 000, - før skatt. 

Disse pengene utløser så mye missunnelse at de fortrenger at jeg er syk. Det igjen fører til at jeg ikke blir tatt hensyn til. Som igjen fører til at jeg har trukket meg unna min egen familie. 

Og når jeg omgås de snakker de stygt om uføre, høyt, som om jeg ikke var der. De høres ut som en del i disse her uføretrådene. 

Så i en situasjon der jeg er alvorlig syk og ganske ensom blir jeg da mobbet av min egen familie. Jeg var så dum jeg, når jeg fikk diagnosen MS, at jeg trodde jeg skulle få omsorg. Det motsatte skjedde. 

Penger er fint det, jeg er glad jeg slipper å bekymre meg for økonomien min. Men jeg er bare hjemme og har knapt pratet med andre mennesker enn de i helsevesenet på over 3 år. 

Det er et nitrist liv. 

Og selvsagt, jeg mener alle burde ha såpass som meg, pluss bolig og bil. Det er det minste syke mennesker kunne ha fått. Syke mennesker som blir trakassert for at de er syke. 

Fascisme. Er det som bedrives i disse trådene. 

Anonymkode: d1fcf...acc

[AnonymBruker]

Og jeg vil føye til: 

Friske mennesker ser på syke mennesker som ekle. 

En er mye mer utsatt for vold syk. Og i andre deler av verden, drap. 

Så å spørre etter sympati nytter ikke. De synes vi er enda eklere når vi forklarer hvordan vi har det. 

Nå reagerer ikke alle mennesker på sine primitive impulser, heldigvis. Men det er greit å være det bevisst. 

Vi uføre må bli mye flinkere til å ta vare på hverandre. Ikke la de her folk plage oss. Overse de. Ikke svar. Vi er bedre enn de. 

Anonymkode: d1fcf...acc

[tøydokka]

Min irritasjon mot uføre retter seg ikke mot virkelig uføre, men mot folk som får uføretrygd mens de får normal inntekt gjennom svart arbeid som de ikke skatter for. Kjenner flere som har klart å bli uføre pga diverse psykiske lidelser eller utmattethet eller fibromyalgi. Men så får de en lønnet jobb, lavtlønnet, som de faktisk mestrer, MEN finner ut at de tjener mer på å være ufør og jobbe svart ved siden av, skattefritt. Jobber som å kjøre pirattaxi eller gjøre diverse oppussingsjobber svart. Og dette klarer de lett. Så de får utbetalt uføretrygden, og i tillegg tjener de gode penger utenom ved å jobbe svart. Totalt sett tjener de bedre enn folk flest. Dette er irriterende. Viss du klarer å kjøre pirattaxi natt til lørdag, søndag og mandag og dra inn 7000 hver helg, skattefritt, da er du faktisk ikke "ufør". Da er du en funksjonsfrisk person som utnytter systemet. Får i pose og sekk. 

[AnonymBruker]

tøydokka skrev (2 minutter siden):

Min irritasjon mot uføre retter seg ikke mot virkelig uføre, men mot folk som får uføretrygd mens de får normal inntekt gjennom svart arbeid som de ikke skatter for. Kjenner flere som har klart å bli uføre pga diverse psykiske lidelser eller utmattethet eller fibromyalgi. Men så får de en lønnet jobb, lavtlønnet, som de faktisk mestrer, MEN finner ut at de tjener mer på å være ufør og jobbe svart ved siden av, skattefritt. Jobber som å kjøre pirattaxi eller gjøre diverse oppussingsjobber svart. Og dette klarer de lett. Så de får utbetalt uføretrygden, og i tillegg tjener de gode penger utenom ved å jobbe svart. Totalt sett tjener de bedre enn folk flest. Dette er irriterende. Viss du klarer å kjøre pirattaxi natt til lørdag, søndag og mandag og dra inn 7000 hver helg, skattefritt, da er du faktisk ikke "ufør". Da er du en funksjonsfrisk person som utnytter systemet. Får i pose og sekk. 

Jeg er enig i det. 

Men meld i fra om svart arbeid er du snill. 

Anonymkode: d1fcf...acc

[AnonymBruker]

Alle trådene om uføretrygd på KG vitner om en overvekt av folk uten noe særlig utdanning og evne til refleksjon. 

Selv ble jeg trygda etter flere tiår med alvorlig sykdom. Har høy utbetaling. Klarer meg greit økonomisk sett.  Sparer endel fordi det er like greit å venne seg til så lavt forbruk som mulig, man vet aldri hvor neste kutt kan komme.

Har ung ufør tillegg, barnetillegg, grunnstønad, barnetrygd og bostøtte. Totalt utgjør det omtrent det samme som da jeg jobbet innen yrket mitt (bachelorgrad). Har null dårlig samvittighet. Jeg, i likhet med altfor mange med komplekse traumelidelser, har fått sjokkerende dårlig behandling av hjelpeapparatet, inkl barnevernet. Ja, jeg kan ha gode perioder innimellom, men det er altfor sjeldent til at jeg kan jobbe i fast stilling. Det verste er at med bedre traumehjelp på et tidlig tidspunkt ville jeg nok ikke vært av de som er kronisk traumatisert. Trygd er et plaster på såret. Såret som også samfunnet, i form av barnevern og psykiatri har påført meg. 

Jeg bidrar i gode perioder med bl.a. frivillig arbeid. Jeg har aldri hatt snylter-mentalitet..Men det sto mellom trygd eller selvmord. Jeg hadde aldri hatt sjans til å fungere i verden uten å bli ivaretatt økonomisk. Til det er traumeplagene for ille. 

Anonymkode: 3bd2a...9e6

[AnonymBruker]

Det jeg stusser mest på, er ung ufør. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal 'belønnes' at man rekker å få i gang prosessen før man er 25, kontra om man ble syk da man var 26.

Dersom det skulle ha vært en forskjell, så burde det heller vært at man får en litt høyere sats dersom skaden eller sykdommen er medfødt. Og resten burde hatt én fast minsteufør uavhengig om man er 20 eller 40. Det kunne kanskje motivert fler til å prøve en stund ekstra, da det ikke ville vært en gevinst i å få i gang prosessen tidligst mulig.

Anonymkode: e3b39...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det jeg stusser mest på, er ung ufør. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal 'belønnes' at man rekker å få i gang prosessen før man er 25, kontra om man ble syk da man var 26.

Anonymkode: e3b39...cd4

Er så enig!!

Dersom man prøver seg i jobb til tross for store utfordringer, og finner ut at det ikke går, så «straffes» man med minstesats.

Men de som ikke prøver, men får i gang uføre-prosessen fort og tidlig, de «belønnes» med ung ufør-tillegg.

Det er jo like dyrt å leve for de som er eldre enn 26!

Minstesats burde være lik for alle, og burde være høy nok til at man greier seg uten å måtte søke supplerende stønader.

Anonymkode: 74251...351

[AnonymBruker]

ser det skrives at man velger å bli ufør. Det er vel i de færreste tilfeller slik? utrolig provoserende at voksne mennesker tro alle snylter og bare vil ligge på soffan.

 

Jeg hadde mer enn gjerne jobbet 150%, men da jeg helt uten skyld fikk en alvorlig skade i rygg og bekken kunne jeg ikke jobbe. Heldigvis er jeg så mye bedre etter mye trening, tilrettelegging, rehabilitering osv at jeg nå klarer jobbe 50-60%, og har 50% fast jobb i staten med god lønn. Er i tillegg evig takknemmelig for NAV og pengene jeg får derfra for å dekke opp inntektstapet! Kanskje på sikt, blir jeg 100% arbeidsfør igjen.

Anonymkode: eeca2...b6c

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som om mange har for lite. Mange uføre med hjemmeboende barn jeg syns oppriktig synd på. Store økonomiske problemer i tillegg til alvorlig sykdom. 

Selv rakk jeg å jobbe i 20 år. Voksne barn. Mann som tjener godt. Jeg har utbetalt 22.000 i mnd. Er ikke synd på meg, bortsett fra at jeg er langt unna å kunne leve et bra liv.

Mener at minstesatsen bør økes. Og folk må bli flinkere til å tegne uføreforsikring!

Anonymkode: 18eae...139

[AnonymBruker]

Problemet er at alle reelle uføre tror at alle friske "hater" alle uføre, når vi i realiteten bare klager på de som ikke fortjener det. Det er i teorien for enkelt å få innvilget uføretrygd, selv om det er en lang og omfattende prosess. Tidligere kunne man i det minste få midlertidig ufør eller mer gradert ufør slik at de kunne få hjelp og de som da klarte å komme seg tilbake i arbeidslivet fikk en liten push til det.

Tanten til en nær venn ble ufør pga kreft. Som er helt greit, selvfølgelig. Men så ble hun friskmeldt og har det helt fint, men synes det er så greit å bare være ufør for hun har tross alt bikket 50 så det er så slitsomt å søke jobb. Da vil hun mye heller nyte en tidlig pensjon, reise, gå daglige turer på fjellet og tilbringe tid med barnebarna. Og dette er hennes egne ord.

Min egen mor ble fortalt av alle rundt seg, både legene og familien, at hun måtte roe ned ellers kom hun til å ødelegge seg og bli ufør. Hun hadde 3 jobber og gikk på fylla hver helg, men hun trengte ikke å jobbe mer enn en jobb for at familien skulle ha god nok råd. Hun også sa rett ut at det gjorde Inge ting å bli ufør, så hun fortsatte til hun ble for syk til å jobbe. Hun lever nå på minstesats ufør uten noe huslån, billån osv og har bedre råd enn meg, og har egentlig blitt mye bedre helsemessig men hver gang legene eller nav tar opp temaet om hun kanskje ville prøvd seg i jobb igjen så går hun på en fyllekule, slutter å spise og får seg selv innlagt..

En jeg vokste opp med bestemte seg når han var 16 år gammel for at han ville bli ufør fordi skolen var kjedelig og han ville mye heller sitte hjemme og spille. Så han begynte å fake psykiske lidelser og etter 10 år fikk han innvilget ufør. Skryter av det enda, og nyter det late liv i kjelleren til moren sin.

I tillegg hører en stadig om de som endelig har fått innvilget ufør så nå skal vi produsere 3-4 barn og klage over hvor lite penger vi har og hvor slitne vi er..

Misforstå meg rett, jeg har full respekt for de som er syke og trenger ufør! Og svært glad vi har et system som verner om de som trenger det. Tror nok jeg selv kommer til å ende opp som ufør en dag pga alle diagnosene mine, men trosser smertene så mange år jeg kan for psyken min trenger at jeg er i jobb. Har aldri hatt noe i mot uføre på generelt grunnlag, og synes synd i de som er ufør og sliter med helsen. Men mener det burde vært mer nyansert, at visse sykdommer ikke burde gi grunnlag for uføretrygd resten av livet (feks angst når en er 22 år gammel), men en gitt tid hvor de da kan få behandling og hjelp til å bli bedre. Dessverre er det slik nå at i det ufør er innvilget så gir helsevesenet deg opp omtrent, du er ikke noe å gjøre med uansett, så da mister en også sjansen til å bli bedre.

Anonymkode: ad18e...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg får ca 23 000 før skatt, å sitter igjen med 17 926 kr etter skatt. Da er jeg enslig med mye medisinske utgifter, eier ikke bil og er mer eller mindre bare hjemme. Ikke drikker jeg alkohol, ingen snus/røyk, drikker ikke engang kaffe… Bor så billig som mulig, som tilsier langt å gå til nærmeste busstopp til en buss som aldri går snart. 

Må spare hele året for å greie gaver til bursdag og jul, har nå valgt å kun gi til barna i familien og fadderbarn. Vurderer egentlig å avlyse hele julen slik det er nå med alt som øker i pris.

Akkurat nå får jeg noen få kroner i bostøtte pga strømstøtte, men når det forsvinner, forsvinner også bostøtten. Får akkurat noen få kroner for mye i uføre før skatt til å komme under bostøtten. 

Kjenner jeg kommer ikke til å bli særlig gammel pga den evige bekymringen med økonomien, å byrden det er å være kronisk syk og uføre. Eneste feile var å bli syk i tidlig alder, før man fikk opparbeidet seg noen inntekt. Ikke ble jeg godkjent til unguføre tillegg, pga for liten dokumentasjon 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: d63e6...636

Men da må du trekke mye i skatt? Jeg har ca 25000 før skatt og trekker  ca 5000 i skatt, slik som deg. 

Anonymkode: a86e2...183

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det minste man kan få på aap (under25 år) er rett oppimot 150 000 i året. Du tenker ikke at det er lavt, om man skal betale leie, strøm, mat, og alt annet? 

Anonymkode: 7c922...506

Like mye som minstealderspensjonister får. 

Anonymkode: b5d97...9bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det jeg stusser mest på, er ung ufør. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal 'belønnes' at man rekker å få i gang prosessen før man er 25, kontra om man ble syk da man var 26.

Dersom det skulle ha vært en forskjell, så burde det heller vært at man får en litt høyere sats dersom skaden eller sykdommen er medfødt. Og resten burde hatt én fast minsteufør uavhengig om man er 20 eller 40. Det kunne kanskje motivert fler til å prøve en stund ekstra, da det ikke ville vært en gevinst i å få i gang prosessen tidligst mulig.

Anonymkode: e3b39...cd4

Det er vel av den grunn at de fleste har rukket å jobbe og dermed tjene seg opp til en bedre ufør hvis du blir ufør når du er i 30 åra, enn om du er syk i 20 åra og ikke har mulighet til å jobbe  og dermed vil du få minstesats. 

Anonymkode: a86e2...183

[Gjest dreamstar]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kjære deg. Jeg skjønner godt at du ikke vil ha mindre penger men skal ting være rettferdig må noen få mindre så de som har minst kan få mer.

Men hvordan er et opptjeningsprinsipp rettferdig når man aldri har hatt muligheten (kroppen eller psyken) til og faktisk tjene opp.

En omfordeling må skje.

Anonymkode: afe80...44a

De som ikke har hatt mulighet til opptjening er sikret et minstebeløp. Og det er ikke spesielt "rettferdig " at folk som har utdanning og har jobbet i flere år kan sitte igjen med lavere uføretrygd enn de som er enslige og har ung ufør tillegg. Dette tillegget bør bort. 

Jeg er ikke enig med deg i at de som har minst skal få mer på bekostning av de som faktisk har tatt seg høy utdanning og har vært i jobb mange år, og har studielån og huslån å betale på. Og rettferdig er det hvertfall ikke.

Jeg syns uføreordningen er veldig raus for de som ikke har hatt opptjening.  Alternativet ville vært at de måtte over på sosialstønad som vil være enda lavere satser. Det er ordningen med AAP som evt måtte blitt endret på. Det er disse minstesatsene som er for lave.

[Gjest dreamstar]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det høres ut som om mange har for lite. Mange uføre med hjemmeboende barn jeg syns oppriktig synd på. Store økonomiske problemer i tillegg til alvorlig sykdom. 

Selv rakk jeg å jobbe i 20 år. Voksne barn. Mann som tjener godt. Jeg har utbetalt 22.000 i mnd. Er ikke synd på meg, bortsett fra at jeg er langt unna å kunne leve et bra liv.

Mener at minstesatsen bør økes. Og folk må bli flinkere til å tegne uføreforsikring!

Anonymkode: 18eae...139

Når du snakker om hjemmeboende barn, tenker du da på barn under eller over 18 år? Jeg har aldri hatt det så godt økonomisk som da jeg hadde barnetillegg for 3 stykker og var aleneforsørger. Syns barnetillegget på uføretrygd er veldig høyt. 

Nå er de voksne og hvis de hadde bodd hjemme og ikke hatt egen inntekt så ser jeg for meg at det hadde blitt veldig tungt økonomisk, selv om jeg har mer enn minstesatsen.

- TS

[Gjest dreamstar]

tøydokka skrev (5 timer siden):

Min irritasjon mot uføre retter seg ikke mot virkelig uføre, men mot folk som får uføretrygd mens de får normal inntekt gjennom svart arbeid som de ikke skatter for. Kjenner flere som har klart å bli uføre pga diverse psykiske lidelser eller utmattethet eller fibromyalgi. Men så får de en lønnet jobb, lavtlønnet, som de faktisk mestrer, MEN finner ut at de tjener mer på å være ufør og jobbe svart ved siden av, skattefritt. Jobber som å kjøre pirattaxi eller gjøre diverse oppussingsjobber svart. Og dette klarer de lett. Så de får utbetalt uføretrygden, og i tillegg tjener de gode penger utenom ved å jobbe svart. Totalt sett tjener de bedre enn folk flest. Dette er irriterende. Viss du klarer å kjøre pirattaxi natt til lørdag, søndag og mandag og dra inn 7000 hver helg, skattefritt, da er du faktisk ikke "ufør". Da er du en funksjonsfrisk person som utnytter systemet. Får i pose og sekk. 

Det er en gjenganger at når noen skal beskrive hvorfor de misliker uføre som gruppe,  at de ikke har noen vonde tanker om "virkelige" uføre. 

Men hvem er det som skal vurdere hvem som er "virkelig" uføre da? Det er ikke deg og meg og alle andre privatpersoner.  Det er legespesialister og saksbehandlere i NAV.

Svart arbeid er et samfunnsproblem, ikke et uføreproblem. Og svart arbeid er et mye større problem blant folk som faktisk er friske, men som går på dagpenger i tillegg. Hvorfor er det ingen irritasjon mot de her på KG?

Hvis du vet om noen som jobber svart så er skatteetaten riktig instans å snakke med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er en ufør person som sikkert ødelegger for andre uføre og jeg beklager det. Jeg rakk å få meg samboer, jobb med forsikringer, barn og eiet bolig før jeg ble ung ufør.

Jeg ble ufør pga ptsd, kompleks type. Pga at jeg ble utsatt for så mye kontroll som barn/ungdom så greier jeg ikke jobbe fordi det å skulle forholde meg til å MÅTTE være på en jobb trigger meg da det er en form for kontroll. Jeg takler rett og slett ikke å tilpasse meg i situasjoner hvor andre bestemmer over meg (Har prøvd flere ganger). Ja, jeg vet at sånn er livet for alle og det høres ut som jeg lider av vondt i viljen og arbeidsvegring. Men i gitt situasjon så skjer det altså noe i kroppen min og jeg greier bare ikke. 

Utover dette så er jeg frisk. Så når jeg er i situasjoner som jeg har det komfortabelt i så har jeg det som plommen i egget. Jeg har god økonomi, kan reise, drive med hobbyer og generelt kose meg. 

Jeg skjønner at folk blir provosert av det og det er alt i orden, jeg godtar det for dere har ikke vært i mine sko uansett. Men, vær så snill og husk at alle uføre er forskjellige og at de fleste uføre overhodet ikke har det som meg, selv om det finnes noen av oss.

Hvis dere på død og liv må være aggressive mot uføre, så vær det heller mot staten som innvilger dette. De aller fleste uføre har det vondt mer eller mindre hele tiden og er slettes ikke i nærheten av min situasjon, så vær så snill å vær et godt medmenneske.

Anonymkode: 7428f...79e

Kjenner meg veldig igjen i dette, blir suicidal og klarer ikke å fullføre uten å ruse meg (så det er bedre at jeg bare ikke fullfører i det hele tatt tenker jeg, på dette tidspunktet i livet mitt hvertfall), men jeg liker ikke å si det sånn som det er til folk, fordi jeg klarer ikke å forklare meg selv på en riktig måte, så jeg ender bare opp med å se ut som jeg lager unnskyldninger for megselv fordi jeg vil være lat eller hva nå enn. "Fint" å se at noen har det på relariv lik måte som meg da, ser aldri folk snakke om dette som en grunn annent enn til unnasluntring 

Anonymkode: 7c922...506

[Gjest vilkåret]

13 hours ago, dreamstar said:

Ifølge rapport fra SSB så lever mange uføre under lavinntektsgrensen.

Hvorfor er det så mye sjalusi og hat mot uføre blant friske arbeidstakere da? Ønsker dere lav inntekt og dårlig liv / sykdom selv? Hva er egentlig greia?

 

Propagandakampanje i media som har gjort folk mer skeptiske til velferden og uføre. Er nok derfor du ser sterkere meninger blant de som er litt mer enkle, det er de som har blitt mest ukritisk påvirket av kampanjen. På sikt kan man lettere kutte i velferden om man får flere til å være kritiske til den.

Så snakker vi ikke så mye om at kriminalitet, blind vold, voldtekt, innbrudd osv vil øke drastisk dess flere fattige og dess flere som havner utenfor samfunnet. Fattigom er en av de aller største faktorene som gir økt kriminalitet

Å betale skatt til syke mennesker og andre som sliter er blant annet kriminalitetsforebygging. Om vi gir mindre til velferd, må vi gi mer til politiet som skal håndtere økt forekomst av kriminalitet. Personlig foretrekker jeg sikre folks livskvalitet heller enn å arrestere konsekvensene av dårlig livskvalitet

Endret 28. oktober 2022 av vilkåret

[AnonymBruker]

Merkelig. Jeg har aldri, så vidt jeg husker i mitt 48 årige liv, hørt noen snakke negativt om det å være ufør. På nett ja, men IRL nei.

Anonymkode: 7283c...87c

[Gjest dreamstar]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet er at alle reelle uføre tror at alle friske "hater" alle uføre, når vi i realiteten bare klager på de som ikke fortjener det. Det er i teorien for enkelt å få innvilget uføretrygd, selv om det er en lang og omfattende prosess. Tidligere kunne man i det minste få midlertidig ufør eller mer gradert ufør slik at de kunne få hjelp og de som da klarte å komme seg tilbake i arbeidslivet fikk en liten push til det.

Tanten til en nær venn ble ufør pga kreft. Som er helt greit, selvfølgelig. Men så ble hun friskmeldt og har det helt fint, men synes det er så greit å bare være ufør for hun har tross alt bikket 50 så det er så slitsomt å søke jobb. Da vil hun mye heller nyte en tidlig pensjon, reise, gå daglige turer på fjellet og tilbringe tid med barnebarna. Og dette er hennes egne ord.

Min egen mor ble fortalt av alle rundt seg, både legene og familien, at hun måtte roe ned ellers kom hun til å ødelegge seg og bli ufør. Hun hadde 3 jobber og gikk på fylla hver helg, men hun trengte ikke å jobbe mer enn en jobb for at familien skulle ha god nok råd. Hun også sa rett ut at det gjorde Inge ting å bli ufør, så hun fortsatte til hun ble for syk til å jobbe. Hun lever nå på minstesats ufør uten noe huslån, billån osv og har bedre råd enn meg, og har egentlig blitt mye bedre helsemessig men hver gang legene eller nav tar opp temaet om hun kanskje ville prøvd seg i jobb igjen så går hun på en fyllekule, slutter å spise og får seg selv innlagt..

En jeg vokste opp med bestemte seg når han var 16 år gammel for at han ville bli ufør fordi skolen var kjedelig og han ville mye heller sitte hjemme og spille. Så han begynte å fake psykiske lidelser og etter 10 år fikk han innvilget ufør. Skryter av det enda, og nyter det late liv i kjelleren til moren sin.

I tillegg hører en stadig om de som endelig har fått innvilget ufør så nå skal vi produsere 3-4 barn og klage over hvor lite penger vi har og hvor slitne vi er..

Misforstå meg rett, jeg har full respekt for de som er syke og trenger ufør! Og svært glad vi har et system som verner om de som trenger det. Tror nok jeg selv kommer til å ende opp som ufør en dag pga alle diagnosene mine, men trosser smertene så mange år jeg kan for psyken min trenger at jeg er i jobb. Har aldri hatt noe i mot uføre på generelt grunnlag, og synes synd i de som er ufør og sliter med helsen. Men mener det burde vært mer nyansert, at visse sykdommer ikke burde gi grunnlag for uføretrygd resten av livet (feks angst når en er 22 år gammel), men en gitt tid hvor de da kan få behandling og hjelp til å bli bedre. Dessverre er det slik nå at i det ufør er innvilget så gir helsevesenet deg opp omtrent, du er ikke noe å gjøre med uansett, så da mister en også sjansen til å bli bedre.

Anonymkode: ad18e...fe1

Men problemet er jo at det ikke er friske arbeidstakere som skal vurdere hvem som er reelle uføre, men at de gjør det likevel...

Jeg kan være enig med deg i at man kanskje gir opp noen psykiske lidelser for lett for personer i ung alder, selv om jeg, som du, ikke har grunnlag for å vurdere andres sykdom. For det er sånn når man skal vurdere uføretrygd, at jo yngre man er, jo vanskeligere skal det være å få det.

T.o.m da saksbehandler sendte inn arbeidsevne vurdering på meg så sa hun at jeg var ung i uføresammenheng, og jeg var da 37 - 38 år.

Min sykdom er fysisk da, uten mulighet for bedring, så jeg vet at jeg er blant de som er "reelle uføre " og som aldri kan komme ut i jobb igjen. Men det er ikke spesielt kjekt å vite at man blir sett stygt på av resten av befolkningen hvis de vet du er ufør og du faktisk beveger deg utenfor egen bolig. For er man "reell" ufør da eller ikke?

På meg så virker det som at i befolkningen så skal man helst være sengeliggende 24 / 7, ja helst døden nær for å bli betraktet som ufør.  Heldigvis er vurderingen om en er ufør en vurdering som blir tatt av kompetente fagfolk i mange ledd og ikke av folkeopinionen. De har folketrygdloven å forholde seg til når de skal vurdere om man er ufør eller ikke.

Og det du beskriver som at før i tiden kunne man få midlertidig ufør, og gradert ufør,  det kan man også i dag. Men i dag så heter midlertidig ufør arbeidsavklaringspenger (AAP).