Mange uføre lever under lavinntektsgrensen

[Gjest dreamstar]

Ifølge rapport fra SSB så lever mange uføre under lavinntektsgrensen.

Hvorfor er det så mye sjalusi og hat mot uføre blant friske arbeidstakere da? Ønsker dere lav inntekt og dårlig liv / sykdom selv? Hva er egentlig greia? 

Har forstått det sånn at mange begrunner det med at "deres skattepenger" skal gå til forsørgelse for de som er ufør. Men tenker dere ikke på alle mulige andre "unyttige " ting som skatten deres blir brukt på da? Innbiller dere dere virkelig at skattesatsen deres hadde gått ned hvis færre var uføre? Forstår dere ikke at skattepengene dere betaler inn da hadde blitt brukt på andre ting i stedet for? Og Forstår dere ikke at flesteparten av de uføre også har betalt inn skatt i endel år?

Og dere uføretrygdede her inne hvor mye får dere egentlig utbetalt? Lever dere på minstesats? 

Jeg er ufør selv, men lever endel over minstesats, men er heller ikke blant de som har høyest inntekt blant uføre.  Får 30 000 i måneden før skatt pluss menerstatning skattefritt på ca 1700 i måneden.

https://www.vi.no/okonomi/ny-rapport-avslorer-flere-ufore-lever-under-lavinntektsgrensen/77575121

 

Endret 27. oktober 2022 av Gjest

[AnonymBruker]

Jeg får ca 23 000 før skatt, å sitter igjen med 17 926 kr etter skatt. Da er jeg enslig med mye medisinske utgifter, eier ikke bil og er mer eller mindre bare hjemme. Ikke drikker jeg alkohol, ingen snus/røyk, drikker ikke engang kaffe… Bor så billig som mulig, som tilsier langt å gå til nærmeste busstopp til en buss som aldri går snart. 

Må spare hele året for å greie gaver til bursdag og jul, har nå valgt å kun gi til barna i familien og fadderbarn. Vurderer egentlig å avlyse hele julen slik det er nå med alt som øker i pris.

Akkurat nå får jeg noen få kroner i bostøtte pga strømstøtte, men når det forsvinner, forsvinner også bostøtten. Får akkurat noen få kroner for mye i uføre før skatt til å komme under bostøtten. 

Kjenner jeg kommer ikke til å bli særlig gammel pga den evige bekymringen med økonomien, å byrden det er å være kronisk syk og uføre. Eneste feile var å bli syk i tidlig alder, før man fikk opparbeidet seg noen inntekt. Ikke ble jeg godkjent til unguføre tillegg, pga for liten dokumentasjon 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: d63e6...636

[Gjest dreamstar]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg får ca 23 000 før skatt, å sitter igjen med 17 926 kr etter skatt. Da er jeg enslig med mye medisinske utgifter, eier ikke bil og er mer eller mindre bare hjemme. Ikke drikker jeg alkohol, ingen snus/røyk, drikker ikke engang kaffe… Bor så billig som mulig, som tilsier langt å gå til nærmeste busstopp til en buss som aldri går snart. 

Må spare hele året for å greie gaver til bursdag og jul, har nå valgt å kun gi til barna i familien og fadderbarn. Vurderer egentlig å avlyse hele julen slik det er nå med alt som øker i pris.

Akkurat nå får jeg noen få kroner i bostøtte pga strømstøtte, men når det forsvinner, forsvinner også bostøtten. Får akkurat noen få kroner for mye i uføre før skatt til å komme under bostøtten. 

Kjenner jeg kommer ikke til å bli særlig gammel pga den evige bekymringen med økonomien, å byrden det er å være kronisk syk og uføre. Eneste feile var å bli syk i tidlig alder, før man fikk opparbeidet seg noen inntekt. Ikke ble jeg godkjent til unguføre tillegg, pga for liten dokumentasjon 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: d63e6...636

Får skikkelig vondt av deg, og alle andre som er i tilsvarende situasjon.  Syns det er slitsomt å være konstant syk og ikke kunne delta i arbeidslivet og det sosiale liv, men har hvertfall ikke like stor økonomisk bekymring som deg, selv om jeg heller ikke blir rik av min inntekt... 🥺

[Vaffelhunden]

Jeg synes rett og slett ikke minstesats på ufør/aap er lav nok til at den er verdt å sutre over.

Lavinntektsgrensa/fattigdomsgrensa er et relativt mål, og når vi en gang lever i et av verdens rikeste land, så betyr ikke det at man er under denne at det er synd på en.

[AnonymBruker]

Vaffelhunden skrev (2 minutter siden):

Jeg synes rett og slett ikke minstesats på ufør/aap er lav nok til at den er verdt å sutre over.

Lavinntektsgrensa/fattigdomsgrensa er et relativt mål, og når vi en gang lever i et av verdens rikeste land, så betyr ikke det at man er under denne at det er synd på en.

Det minste man kan få på aap (under25 år) er rett oppimot 150 000 i året. Du tenker ikke at det er lavt, om man skal betale leie, strøm, mat, og alt annet? 

Anonymkode: 7c922...506

[Gjest dreamstar]

Vaffelhunden skrev (Akkurat nå):

Jeg synes rett og slett ikke minstesats på ufør/aap er lav nok til at den er verdt å sutre over.

Lavinntektsgrensa/fattigdomsgrensa er et relativt mål, og når vi en gang lever i et av verdens rikeste land, så betyr ikke det at man er under denne at det er synd på en.

Vet du i det hele tatt hva minstesatsene er på? Dette er ikke et sutreinnlegg, som du kan lese i HI så har ikke jeg minstesatsen.

Snu litt om på det da, kunne du tenkt deg å leve på minstesatsene? Det kunne ikke jeg ha tenkt meg, og heller ikke de som var så uheldige at de ble syke før de fikk opparbeidet seg opptjening for å få høyere enn minstesatsene vil jeg tro.

[AnonymBruker]

Vaffelhunden skrev (3 minutter siden):

Jeg synes rett og slett ikke minstesats på ufør/aap er lav nok til at den er verdt å sutre over.

Lavinntektsgrensa/fattigdomsgrensa er et relativt mål, og når vi en gang lever i et av verdens rikeste land, så betyr ikke det at man er under denne at det er synd på en.

Hvis du tenker deg litt om, en uføretrygdet må også bo. Uføretrygdede blir ikke stuet sammen på fattighus eller bor hjemme hos mor. De må bo et sted. Se på de helt vanvittige leieprisene, tidligere i år måtte myndighetene ut å be utleiere roe seg ned mtp hva de forventer i husleie av folk. Mange tusen blir svidd av i husleie. Så er det strømmen. Er man ufør går man også gjerne på medisiner/behandling som koster skjorta. Så er det mat og utgiftene der. Da sitter du ikke igjen med mye på slutten av mnd, om noe. Nå synes jeg vi skal slutte å snakke ned de som har vært så uheldige å bli uføre. Statsministeren ber oss forberede oss på en tøff vinter. Det blir tøft for deg og meg, da kan du tenke deg hvordan det blir for de svakeste i samfunnet. 

Anonymkode: 23f47...2d5

[AnonymBruker]

Vaffelhunden skrev (8 minutter siden):

Jeg synes rett og slett ikke minstesats på ufør/aap er lav nok til at den er verdt å sutre over.

Lavinntektsgrensa/fattigdomsgrensa er et relativt mål, og når vi en gang lever i et av verdens rikeste land, så betyr ikke det at man er under denne at det er synd på en.

Hvor mange år har du levd på 250 000 før skatt?

Anonymkode: 49649...98f

[AnonymBruker]

Vaffelhunden skrev (4 minutter siden):

Jeg synes rett og slett ikke minstesats på ufør/aap er lav nok til at den er verdt å sutre over.

Lavinntektsgrensa/fattigdomsgrensa er et relativt mål, og når vi en gang lever i et av verdens rikeste land, så betyr ikke det at man er under denne at det er synd på en.

Prøv å lev på under 18 000 kr over lang tid, i tillegg er dette noe jeg skal leve med resten av livet mitt. Må sette av 1000kr i pensjon hver måned for å unngå å bare ha 15 500kr å leve av som minstepensjonist. 
 

Med husleie som stiger, strøm som blir dyrere, mat som har steget mye, offentlige reise utgifter som stige pga bompenger. Ikke blir satsene på forsikringen noe lavere heller. Alt utenom den såkalte inntekten min stiger. I tillegg bruker jeg latterlig mye på medisinske utgifter fordi mye det kommer ikke under blåresept. Igjen nå skal satsen på frikort øke… Å tror du tannlege og briller er gratis i tillegg når man er syk? For å unngå å miste tennene pga medisiner må jeg gå 1 gang i året, med tiden 2. 

Anonymkode: d63e6...636

[AnonymBruker]

Jeg har ikke uføretrygd men går på aap og er 25. Får litt i overkant av 200.000 kr i året før skatt, da er også tillegg for antall barn med. 

Det er ikke mye å leve på. Skulle gjerne rukket å opparbeide meg høyere inntekt for å unngå minstesatsen. Men mest av alt skulle jeg gjerne vært frisk nok til å jobbe. 

Anonymkode: 67343...a05

[Gjest dreamstar]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke uføretrygd men går på aap og er 25. Får litt i overkant av 200.000 kr i året før skatt, da er også tillegg for antall barn med. 

Det er ikke mye å leve på. Skulle gjerne rukket å opparbeide meg høyere inntekt for å unngå minstesatsen. Men mest av alt skulle jeg gjerne vært frisk nok til å jobbe. 

Anonymkode: 67343...a05

Ja dere på AAP har det som regel enda verre enn oss uføre. Nesten umulig å overleve i det hele tatt som enslig da... 🥺

- TS

[Gjest dreamstar]

Jeg tar gjerne imot reflekterte svar fra de som er "motstandere" av uføre på de spørsmålene jeg spurte til dere.

- TS

[AnonymBruker]

Går på aap. Blir 16.000 utbetalt i mnd. Har søknad inne hos klp for stønad fra de og den er vel på rundt 2000-3000kr i mnd. Finnes også forskjellige stønader fra nav som dekker bøker osv. til studiet jeg går.
 

Grusom følelse å ikke kunne jobbe både for egen del og for samfunnets del. Har fibromyalgi og er heldigvis bare fysiske krav som helsefagarbeider som er problemet for meg, så driver å omskolerer meg og er ferdig med studiet til sommeren ❤️ Gleder meg som en unge til å starte på igjen i jobb snart! Har også Max lån og stipend fra Lånekassen så blir 25-27k utbetalt i mnd. med lån. Har ikke alltid bruk for lånet, men det blir som en sikkerhet de mnd det ikke går rundt uten. 
 

Kan bare tenke meg hvor grusomt det er for de som er så syk at de aldri kan jobbe igjen… Og da i tillegg måtte bekymre seg for økonomien! Må være forferdelig!

Anonymkode: 0fbab...fe5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Går på aap. Blir 16.000 utbetalt i mnd. Har søknad inne hos klp for stønad fra de og den er vel på rundt 2000-3000kr i mnd. Finnes også forskjellige stønader fra nav som dekker bøker osv. til studiet jeg går.
 

Grusom følelse å ikke kunne jobbe både for egen del og for samfunnets del. Har fibromyalgi og er heldigvis bare fysiske krav som helsefagarbeider som er problemet for meg, så driver å omskolerer meg og er ferdig med studiet til sommeren ❤️ Gleder meg som en unge til å starte på igjen i jobb snart! Har også Max lån og stipend fra Lånekassen så blir 25-27k utbetalt i mnd. med lån. Har ikke alltid bruk for lånet, men det blir som en sikkerhet de mnd det ikke går rundt uten. 
 

Kan bare tenke meg hvor grusomt det er for de som er så syk at de aldri kan jobbe igjen… Og da i tillegg måtte bekymre seg for økonomien! Må være forferdelig!

Anonymkode: 0fbab...fe5

Glemte å skrive at jeg er 26år og vært yrkesaktiv i 8år med mange plager langs veien. Virkelig presset meg alt for hardt for å få det til å fungere.

Anonymkode: 0fbab...fe5

[AnonymBruker]

Savner at dere her som er syk sier noe om HVOR arbeidsufør dere er? Og hva er utdanningsnivå og sosioøkonomisk bakgrunn? Alvorlighetsgraden må jo være enorm når dere allerede i starten av tjueårene har bestemt dere for at dere skal leve som ufør resten av livet. 
 

Og det finnes forsikring mot dette. Som man bør tegne det sekundet man tar sin første jobb. Gjorde noen av dere det? Eller synes dere den var for dyr og tenkte at ingenting blir å ramme dere? 
 

 

Anonymkode: 3f02b...460

[Gjest dreamstar]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Går på aap. Blir 16.000 utbetalt i mnd. Har søknad inne hos klp for stønad fra de og den er vel på rundt 2000-3000kr i mnd. Finnes også forskjellige stønader fra nav som dekker bøker osv. til studiet jeg går.
 

Grusom følelse å ikke kunne jobbe både for egen del og for samfunnets del. Har fibromyalgi og er heldigvis bare fysiske krav som helsefagarbeider som er problemet for meg, så driver å omskolerer meg og er ferdig med studiet til sommeren ❤️ Gleder meg som en unge til å starte på igjen i jobb snart! Har også Max lån og stipend fra Lånekassen så blir 25-27k utbetalt i mnd. med lån. Har ikke alltid bruk for lånet, men det blir som en sikkerhet de mnd det ikke går rundt uten. 
 

Kan bare tenke meg hvor grusomt det er for de som er så syk at de aldri kan jobbe igjen… Og da i tillegg måtte bekymre seg for økonomien! Må være forferdelig!

Anonymkode: 0fbab...fe5

Håper det ordner seg for deg etter du er blitt omskolert. Jeg har 2 utdanninger, men er nå dessverre blant de som aldri igjen kan jobbe 🥺 heldigvis slipper jeg minstesatsen hvertfall

- TS

[AnonymBruker]

Min verste skrekk er å bli ufør, så jeg har forsikring for å ha litt ekstra om jeg skulle bli syk. Min mor ble ufør da jeg var 14, og jeg så på kloss hold hva det gjorde med henne mens vi sakte mistet huset, satt uten både telefon og strøm, så rør sprakk midtvinters osv. Hun hadde Ingenting å stå opp til, null sosialt liv, måtte ha hjelp med alt av husarbeid, handling osv. Apotek, lege og sykehus, det var dit hun dro om hun gikk ut av huset. Hun startet antidepressiva for å ikke hoppe i sjøen.

At noen tror dette er noe luksusliv er i beste fall naiv uvitenhet.

Anonymkode: 75f7b...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Savner at dere her som er syk sier noe om HVOR arbeidsufør dere er? Og hva er utdanningsnivå og sosioøkonomisk bakgrunn? Alvorlighetsgraden må jo være enorm når dere allerede i starten av tjueårene har bestemt dere for at dere skal leve som ufør resten av livet. 
 

Og det finnes forsikring mot dette. Som man bør tegne det sekundet man tar sin første jobb. Gjorde noen av dere det? Eller synes dere den var for dyr og tenkte at ingenting blir å ramme dere? 
 

 

Anonymkode: 3f02b...460

Jeg er ikke ufør, men går på aap, blir 20 i år, men vet ikke akkurat hvor arbeidsufør jeg er. Klarer ikke jobbe uten å ville drepe meg selv (jaja,..), har hatt praksisplasser og arbeidsutprøving osv gjennom nav, men det ender opp med å gå til helvete hver gang. Har bare fullført vg1 yrkesfag, aldri hatt en normal jobb.

har to personlighetsforstyrrelser, rusproblemer osv, og er på venteliste for utredning for adhd.

Forhåpentligvis ender det opp med at jeg hvertfall kan jobbe delvis senere da, har ikke lyst å leve på minsteufør (eller ung ufør) for resten av livet, men det blir som det blir tenker jeg. Har ganske god tid på å finne ut av det.

Anonymkode: 7c922...506

[AnonymBruker]

jeg har 17800 kr ca i mnd i uføretrygd. Jeg kommer forsåvidt heldig ut av det, fordi jeg bor sammen med min mann som er i full jobb. Vi har et barn. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg på den inntekten om jeg hadde bodd alene. Bare en 2 roms koster 11000 å leie minimum her, og da hadde barnet fått soverom og jeg sovet på stua. 

Uansett så er mine utgifter på mine 17800 kr nå, eller slik det skulle vært:

Leie av bolig (halvparten): 8500 

strøm: 1000 - 2000 kr mnd. (halvparten)

mndskort : 400 (vi har bare en bil)

Bil lån, forsikringer: 2000 (mannen betaler for reparasjon og drivstoff, bompenger etc)

Andre forsikringer: 1000

Internett, tv : 500 (halvparten)

Streaming: 300 (Disney +, Netflix, Spotify) Mannen betaler for noen andre streaming tjenester 

mobil : 300

barnehage: 1800 kr (halvparten)

Tannlege: 1500 kr i mnd (har store tannbehandlinger som koster 15000 totalt så avbetaler.

trening: 600. Nei kan ikke sløyfes da jeg har diabetes og muskelplager. Jeg har blitt bedre av å begynne med dette. Før brukte jeg 1200 kr hver mnd på kiropraktor isteden.

Mat og hygiene : 3000 ca (halvparten)

helseutgifter fram til frikort: 400 - 800 ker per mnd.

Totalt er det 22700 kr, og jeg går i underskudd med nesten 4000 i mnd. Da 

Mannen min betaler derfor stort sett hele strømmen, og barnehagen alene. I tillegg gjerne litt mer av Maten og bilutgiftene. På den måten har jeg kanskje en 1000 kr til overs som kan gå til klær, fritid. 

 

 

Anonymkode: 8fdad...374

[Gjest dreamstar]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Savner at dere her som er syk sier noe om HVOR arbeidsufør dere er? Og hva er utdanningsnivå og sosioøkonomisk bakgrunn? Alvorlighetsgraden må jo være enorm når dere allerede i starten av tjueårene har bestemt dere for at dere skal leve som ufør resten av livet. 
 

Og det finnes forsikring mot dette. Som man bør tegne det sekundet man tar sin første jobb. Gjorde noen av dere det? Eller synes dere den var for dyr og tenkte at ingenting blir å ramme dere? 
 

 

Anonymkode: 3f02b...460

Hvis du ikke visste det så er det NAV som bestemmer om noen blir arbeidsufør- ikke den enkelte uføre...

Jeg er 100 % arbeidsufør. Jeg har 2 forskjellige utdanninger, en yrkesfaglig på vgs nivå, og en bachelor innen næringslivet. Jeg ble ikke ufør i 20 - årene heller, men da jeg var 38.

Og ja, alvorlighetsgraden er stor, da ordet alvorlig er en del av diagnosen min...

Jeg har også fått erstatning på 1,2 millioner da min sykdom er en yrkessykdom.