Depresjon og familieliv..

[AnonymBruker]

Hei. Håper noen har erfaring å dele, noe håp. For nå er jeg ganske fortvila egentlig.

Har vært deprimert en stund (fått oppfølging av fastlege og er i startgropen på DPS). Prøver å gjøre alt jeg blir anbefalt, i den grad jeg klarer det.

Men jeg blir så fortvila av tankene mine, spesielt ang familien.. Det må jo bare være depresjonen som snakker? Men jeg..skulle helt ærlig ønske at jeg aldri starten en familie. Skulle ønske jeg bodde alene. Uten både mann og barn. 🙈 

 

Klamrer meg til at om 15 år er alle barna ute av redet, og om jeg fortsatt  føler det slik så kan jeg få bo alene.

Har du tenkt slik? Gikk det over?

Anonymkode: f47df...af1

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, er alene med et barn. Vil bare rømme fra hele situasjonen 😕 Tror det er depresjonen som snakker, jeg er jo glad i barnet mitt. Og jeg vil tro du er glad i familien din du og. Vi satser på at det blir bedre med litt hjelp ❤️

Anonymkode: d5fcf...e55

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn. Gikk på hormonprevansjon, og det forandret henne hverdagen min da jeg tok i spiralen! 

Anonymkode: 7aec1...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde det sånn. Gikk på hormonprevansjon, og det forandret henne hverdagen min da jeg tok i spiralen! 

Anonymkode: 7aec1...9da

Tok ut spiralen skulle det selvfølgelig så. 

Anonymkode: 7aec1...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Tok ut spiralen skulle det selvfølgelig så. 

Anonymkode: 7aec1...9da

Ble du deprimert av hormonspiral? 😳 så bra du fant ut det da, alltid fint når det finnes enkle løsninger.

Jeg har ikke gått på noe form for prevensjon på over 15 år.

Anonymkode: f47df...af1

[AnonymBruker]

Jeg kjenner det også sånn.  Jeg føler meg kvalt. Jeg er bare til for å gjøre en annen fornøyd. Jeg er så lei 

Anonymkode: 7e831...039

[AnonymBruker]

Høres ut som depresjonen snakker ja. Hold ut. Gjør gode ting for deg selv. Gå turer, begynn med isbading (kan hjelpe mot depresjon) gå til frisøren, kjøp deg noen fine klær, ta deg tid til å være med venner, ta deg en fest, se noe gøy på tv.. Vær litt mer egoistisk. Alle blir deppa hvis en bare gir og gir. Ta litt og. Og godt du får hjelp. 
 

Det blir bedre ❤️

Anonymkode: 4eae8...ae6

[AnonymBruker]

Ikke rart du føler det slik! Barn krever mye, og depresjon krever mye. Den tar vel all gnist, glede og ork fra deg❤️
 

Jeg har hatt depresjon i flere omganger i livet hvor det har vært mye motgang. Og det er ikke lett å være forelder og partner, da. Depresjonen gjør at du føler ting aldri vil bli bedre. Da blir motgangen og ansvaret som partner og forelder blytunge. Men den følelsen av håpløshet stemmer ikke! Det blir bedre, du skal få hjelp til å komme ut av dette! Du kommer til å få mer ork, du kommer til å ha glede i livet igjen. 

Anonymkode: 1bb6d...605

[AnonymBruker]

Uf ,jeg tenker sånn og.

Og je er mann.

😪

Anonymkode: 26835...cd4

[mo1234]

Vi kan godt bytte 😅 Jeg bor alene.

[mo1234]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. Håper noen har erfaring å dele, noe håp. For nå er jeg ganske fortvila egentlig.

Har vært deprimert en stund (fått oppfølging av fastlege og er i startgropen på DPS). Prøver å gjøre alt jeg blir anbefalt, i den grad jeg klarer det.

Men jeg blir så fortvila av tankene mine, spesielt ang familien.. Det må jo bare være depresjonen som snakker? Men jeg..skulle helt ærlig ønske at jeg aldri starten en familie. Skulle ønske jeg bodde alene. Uten både mann og barn. 🙈 

 

Klamrer meg til at om 15 år er alle barna ute av redet, og om jeg fortsatt  føler det slik så kan jeg få bo alene.

Har du tenkt slik? Gikk det over?

Anonymkode: f47df...af1

Minner litt om en tråd jeg leste her inne hvor kvinnen ønsket å rømme fra familien. Vet ikke om hun gjorde alvor av det til slutt, eller om det bare var en vanskelig periode. Det ble nok for mye med full jobb, mann og små barn. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar ❤️
 

Det er faktisk ganske ok å lese om andre, både de som har vært der og har erfart håp, og de som er i samme mørket. Det er virkelig vanskelig å kjenne på at en ønsker familien sin bort. 

Anonymkode: f47df...af1

[mo1234]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk for svar ❤️
 

Det er faktisk ganske ok å lese om andre, både de som har vært der og har erfart håp, og de som er i samme mørket. Det er virkelig vanskelig å kjenne på at en ønsker familien sin bort. 

Anonymkode: f47df...af1

Og de fleste enslige drømmer om en familie 🙏 Man vil alltid ha det man ikke har…. 💛

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (2 minutter siden):

Og de fleste enslige drømmer om en familie 🙏 Man vil alltid ha det man ikke har…. 💛

Det er jo ikke det det er snakk om når man er deprimert. 

Anonymkode: d5fcf...e55

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (1 time siden):

Og de fleste enslige drømmer om en familie 🙏 Man vil alltid ha det man ikke har…. 💛

Som den over: det handler ikke om det. Tror helt seriøst at en enslig person, som har en relativt kraftig depresjon ikke ville ha ønska seg ansvar for barn akkurat da. På sikt ja, bli nedfor av tanken på at det kanskje aldri blir - absolutt. Men ønske det der og da? Nei.. (med forbehold om at folk uten barn naturlig nok ikke kan sette seg helt inn i hvordan det ville vært..)

Anonymkode: f47df...af1

[mo1234]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Som den over: det handler ikke om det. Tror helt seriøst at en enslig person, som har en relativt kraftig depresjon ikke ville ha ønska seg ansvar for barn akkurat da. På sikt ja, bli nedfor av tanken på at det kanskje aldri blir - absolutt. Men ønske det der og da? Nei.. (med forbehold om at folk uten barn naturlig nok ikke kan sette seg helt inn i hvordan det ville vært..)

Anonymkode: f47df...af1

Skjønner det godt! Jeg har slitt med alvorlig fatigue (utmattelse) i mange år. Har valgt bort barn. Handler ikke om at jeg ikke ønsker, men at jeg ikke orker. Dessuten har jeg ingen partner som kunne bidratt.

[AnonymBruker]

Jeg har har kjent på depresjon siden barne/ungdomsår. Lysten på familie og barn har aldri vært til stede. Det hadde gått veldig galt hadde jeg fått barn. 

Anonymkode: 91435...5cd

[AnonymBruker]

Bare husk det hvor mye du hadde savnet barna. Innerst inne tror jeg ikke du ønsker at du kunne endre alt♥️

Anonymkode: 7a184...5b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Bare husk det hvor mye du hadde savnet barna. Innerst inne tror jeg ikke du ønsker at du kunne endre alt♥️

Anonymkode: 7a184...5b1

Nei, jeg tror heller ikke det. Altså at jeg hadde valgt det nå om jeg kunne, fordi jeg ikke er såååå langt nede at jeg ikke tror det vil endre seg igjen. Men akkurat nå, fillen altså..så lei av å lyve til mann og barn. «Kjekt å se deg», «godt å ha deg hjemme igjen», «ja, jeg syntes også det var gøy!». 🤡

Anonymkode: f47df...af1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, jeg tror heller ikke det. Altså at jeg hadde valgt det nå om jeg kunne, fordi jeg ikke er såååå langt nede at jeg ikke tror det vil endre seg igjen. Men akkurat nå, fillen altså..så lei av å lyve til mann og barn. «Kjekt å se deg», «godt å ha deg hjemme igjen», «ja, jeg syntes også det var gøy!». 🤡

Anonymkode: f47df...af1

Det er godt å høre at du klarer å se for deg at det blir bedre!

Men trenger du å lyve til mannen? Kanskje du ikke trenger å si at du ønsker deg langt bort, eller at du ikke har savnet han og barna, men jeg tror det er så viktig at du er åpen med de rundt deg om hvordan det går. Du kan feks si at du føler deg så overveldet at du ikke klarer å glede deg over ting akkurat nå. Da er det større sjans for at det blir oppdaget hvis det blir verre. Det er vanskelig å se det selv. 
 

Det er vel det jeg har lært etter mange runder med depresjon, det er lurt å la de rundt deg vite hvordan det går. Det er mye  mer støtte og omsorg å få da, og kanskje dette kan hjelpe deg opp av gørra.

Jeg har ikke klart å åpne meg til de nærmeste når det har vært som verst, og jeg har stått i det alene. Jeg ser i dag at det er flaks at det gikk bra. Jeg tror veien ut av det har vært hardere og lengre enn den trengte å være på grunn av dette.  
 

❤️

Anonymkode: 1bb6d...605