Nyfødt baby og voldsom hund?? Hjelp.

[AnonymBruker]

 

Jeg trenger råd og tips! 
 

Jeg og samboer har nettopp blitt foreldre og kom hjem fra sykehuset med baby for 9 dager siden. 
 

Vi har en 4 år gammel hund (middels stor) som denne uken har blitt passet på av et familiemedlem, men som nå skal tilbake til oss. Dette byr på hodebry for oss nybakte foreldre! 
 

Hunden vår har vært kjernen for oppmerksomhet helt siden vi fikk han, og han oppfattes som veldig «mye» blant både venner og familie. Vi kjøpte han som valp av en familie som ikke behandlet han bra, men hunden vår har blitt en helt annen siden han kom til oss for 4 år siden. Han er delvis verbal med bjeffing (ikke konstant, men han gir fra seg litt lyd Ila dagen), han er VELDIG oppmerksomhetssyk og han elsker å teste litt grenser når han kjeder seg eller ikke er godt nok aktivisert. Han er til enkelte dager voldsom og vanskelig å «stagge». Han har tidligere vært med babyer, men viser tegn til sjalusi spesielt overfor samboer. Hunden er helt avhengig av samboer, og er den som har best «kontroll» på han. 
 

Hunden vår er en veldig fin og god hund, så ikke misforstå meg.. men jeg føler at dette kan bli tøft. 

Er det noen som har opplevd å måtte kvitte seg med hunden sin til fordel for baby i hus og en «ny» hverdag? Når ser man at baby og hund sammen IKKE er optimalt? Når vet man at dette går bare ikke? Samvittighet og ansvar tærer veldig, og vi har ikke en gang fått hunden vår tilbake…
 

Jeg har store bekkenplager etter fødsel, og jeg ser ikke hvordan det skal være mulig for meg å takle både baby og hund alene når samboer er tilbake på jobb. Jeg er redd permisjonstiden min blir ødelagt av maset fra bikkja…. 
 

Vi er jo positive til at dette skal gå bra… men vi har det alt for mye i bakhodet om «hva hvis..?». Vi vet allerede at hunden vår krever ekstremt mye, og det er kun samboer som kan gå med hunden pga mine fortsatte bekkensmerter (er avhengig av krykker fortsatt). 

Vi vet hvordan introduksjon av baby for hund gjøres, så trenger ikke råd om dette. Ønsker bare andres syn på «problematikken» vi føler vi står overfor. Vi har ingen i familien som ønsker å passe hunden vår fordi de synes han er «for mye» - så jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller føle om dette…. 

Anonymkode: 317a2...b5e

[Gjest ti10]

Det viktigste er at du aldri lar hunden og babyen være alene. Så kan du jo få noen andre enn familien til å lufte den for dere en tid, kanskje til og med trene eller gå på kurs med den. Hvis du ikke vil spørre naboer eller andre bekjente, kan du jo sette inn annonse på finn eller i facebookgrupper for å finne noen.

En ting er sikkert:  Å ignorere hundens behov er å be om enda flere og større problemer.

[Troyamin]

 

 

Sorry, leste ikke det du skrev helt nederst.

Endret 27. oktober 2022 av Troyamin

[AnonymBruker]

Hva har dere gjort for å få det til å fungere? Det er mitt første spørsmål  Du skriver dere har ikke fått den tilbake enda, men skriver også at det går ikke og vil bytte vekk hunden «til fordel» for baby.

Anonymkode: 62906...752

[Nooni]

Hvis du hadde beskrevet denne hunden før dere fikk barn, ville jeg sagt at dere absolutt burde gå på dressurkurs (eller lignende). At hunden tar kontroll over familien med bjeffing eller ikke adlyder kommandoer er kanskje greit for noen (ikke for meg), men det blir selvsagt uholdbart når man får nye familiemedlemmer. Det er vel der dere er nå. 

Mitt råd er at din mann tar hunden til dressurkurs. Men det er ikke nok i seg selv - dere må alle kurses, enten av mannen din eller av noen eksterne, slik at man har de samme kommandoene og den samme grensesettingen. Det viktigste er at dere husker at en hund er ikke et barn, men noe er likt  "gi omsorg, dekk behov, vær tydelig, vær konsekvent" men likevel er de ikke barn i forhold til NÅR du responderer. 

Jeg er HELT i mot å avlive et dyr fordi man selv ikke har gjort jobben man burde ha skjønt man skulle gjøre før man skaffet seg hund (huff, den setningen ble lang ) Gjør jobben nå! 

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært i din situasjon hadde hunden flytta ut i kveld. Man kan godt gå inn for at hund og barn aldri skal være alene, men oddsen for at dere kan etterleve det 24/7 i årevis er forsvinnende liten. I dette tilfellet er det bare en hund, og hunden må ut.

Anonymkode: 19213...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde jeg vært i din situasjon hadde hunden flytta ut i kveld. Man kan godt gå inn for at hund og barn aldri skal være alene, men oddsen for at dere kan etterleve det 24/7 i årevis er forsvinnende liten. I dette tilfellet er det bare en hund, og hunden må ut.

Anonymkode: 19213...b28

Hunden har ikke møtt babyen enda, så man vet ikke hvordan den reagerer, og du ville bare sendt den bort?

Anonymkode: 696f8...606

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle hvor snill hunden er ellers. Aldri la hund og baby være alene. 
Har sett og hørt nok historier om snille familiehunder og småbarn at det er totalt uaktuelt.

 

Jeg hadde latt mannen ta ansvar for hunden og dressur, samt at hunden oppholder seg kun ett sted inni huset der baby aldri er. 
Hvis ikke begge deler er mulig så må dere se å få gitt den bort til noen mer egnet til å ha hund, spesielt en slik som dere har nå.

Anonymkode: 12a0e...daf

[AnonymBruker]

Jeg ville ha trent på at hunden ikke får hoppe opp i sofaen som den vil, slik at du får sitte uforstyrret med baby der. Den må da få et klart nei med én gang man ser at den tenker på å hoppe opp. 
 

Inviterer du den opp så må den konsekvent bli sendt ned hvis den blir «for mye». Hvis den ikke lar dere være i fred på gulvet eller i sofaen så må den forvises til et annet sted, f.eks bak en grind på kjøkkenet, i en annen etasje, et rom osv.

Vi hadde lekegrind med flere nivåer slik at jeg kunne legge baby der om jeg måtte gi litt oppmerksomhet til hunden, ordne meg mat eller drikke, gå på do osv.

Jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, det kan gå helt fint.

Min hund var ikke voldsom, han bare likte ikke barn. Min erfaring er hvert fall at det går seg til veldig fort, og at en egnet plass for hund og baby er gull verdt. Også skal de selvsagt aldri være alene, men det blir man overraskende fort vant til.
 

Anonymkode: 696f8...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hunden har ikke møtt babyen enda, så man vet ikke hvordan den reagerer, og du ville bare sendt den bort?

Anonymkode: 696f8...606

En 4 gammel hund som enda ikke har lært at den ikke er sentrum av universet? Ja jeg tror faktisk det.

Anonymkode: 19213...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

En 4 gammel hund som enda ikke har lært at den ikke er sentrum av universet? Ja jeg tror faktisk det.

Anonymkode: 19213...b28

Men hvem er det som er ansvarlig for å lære det…?

Anonymkode: 62906...752

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

En 4 gammel hund som enda ikke har lært at den ikke er sentrum av universet? Ja jeg tror faktisk det.

Anonymkode: 19213...b28

Hvis du oppriktig mener at man skal sende vekk en hun før det er en antydning til at det kan bli et problem, eller før man har forsøkt å jobbe med det, så håper jeg du ikke skaffer deg en hund.

Den fortjener litt mer enn at man gir opp før man har prøvd.

Anonymkode: 696f8...606

[Turtellure12]

Aner ikke hvor vanskelig det er å trene en 4 år gammel hund, men kanskje det er verdt å prøve det. Blir bekymret over å lese at den viser sjalusi. Det er skikkelig skummelt ifht baby. Ikke bare når den lille er liten og ligger i en seng/krybbe på dagen. Men også når den begynner å krabbe rundt. Hvordan kan du/dere kontrollere at den ikke flyr på ungen når den lille flyr rundt i huset? Du klarer ikke å holde oppsyn hele tiden, og det skal ikke mye til før hunden kan alvorlig skade et barn.

Kanskje verdt å tenke på at barnet trenger også ro, og hvis hunden er voldsom og høymeldt kan det forstyrre søvn. Og en trøtt baby er vanskeligere å håndtere for dere.

Ikke for å skremme TS, men jeg hadde nok adoptert bort hunden dersom det blir vanskelig med dressur. Baby først. Alltid.

Endret 27. oktober 2022 av Turtellure12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men hvem er det som er ansvarlig for å lære det…?

Anonymkode: 62906...752

Eierene, men nå sitter jo de mest trolig i den situasjonen at de må velge og da ryker jo hunden.

Anonymkode: 19213...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvis du oppriktig mener at man skal sende vekk en hun før det er en antydning til at det kan bli et problem, eller før man har forsøkt å jobbe med det, så håper jeg du ikke skaffer deg en hund.

Den fortjener litt mer enn at man gir opp før man har prøvd.

Anonymkode: 696f8...606

Slapp helt av. Hund er det siste jeg skal skaffe meg. Får mer enn nok an andre sine selvsentrerte hunder.

Anonymkode: 19213...b28

[AnonymBruker]

Turtellure12 skrev (10 minutter siden):

Aner ikke hvor vanskelig det er å trene en 4 år gammel hund, men kanskje det er verdt å prøve det. Blir bekymret over å lese at den viser sjalusi. Det er skikkelig skummelt ifht baby. Ikke bare når den lille er liten og ligger i en seng/krybbe på dagen. Men også når den begynner å krabbe rundt. Hvordan kan du/dere kontrollere at den ikke flyr på ungen når den lille flyr rundt i huset? Du klarer ikke å holde oppsyn hele tiden, og det skal ikke mye til før hunden kan alvorlig skade et barn.

Kanskje verdt å tenke på at barnet trenger også ro, og hvis hunden er voldsom og høymeldt kan det forstyrre søvn. Og en trøtt baby er vanskeligere å håndtere for dere.

Ikke for å skremme TS, men jeg hadde nok adoptert bort hunden dersom det blir vanskelig med dressur. Baby først. Alltid.

Joda, man klarer det.

Dette måtte man ha gjort uansett om hunden var «kjempesnill og elsket barn».

Vi gjør det hver dag, og det er ikke noe problem.

Anonymkode: 696f8...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slapp helt av. Hund er det siste jeg skal skaffe meg. Får mer enn nok an andre sine selvsentrerte hunder.

Anonymkode: 19213...b28

Det er ikke selvsentrerte hunder, men dårlige eiere i så fall. 

Anonymkode: 696f8...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke selvsentrerte hunder, men dårlige eiere i så fall. 

Anonymkode: 696f8...606

Agree to disargee.

Anonymkode: 19213...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Eierene, men nå sitter jo de mest trolig i den situasjonen at de må velge og da ryker jo hunden.

Anonymkode: 19213...b28

Joda, men hunden har ikke møtt babyen engang. Mitt inntrykk er at TS ser etter en grunn til å droppe ansvaret for hunden. Jeg har en 50kgs hund, som er ganske voldsom av seg og stor, og med både baby, dårlig bekken og permisjon, har alt gått veldig bra. Den er superforsiktig og rolig rundt babyen, og herjer fremdeles med oss  Pleide hoppe innimellom når vi kom hjem, har sluttet helt med det uten at vi har gjort noe når den skjønte vi bar på babyen. 

Anonymkode: 62906...752

[AnonymBruker]

Vi måtte desverre gi bort vår hund når jeg ble gravid. Han var vanskelig fra han var valp og vi forsøkte alle kurser og eksperter fordi vi ble så glad i han og ønsket det skulle fungere. Vi prøvde hardt i mange år! Vi innså sent i graviditeten at hverdagen ikke ville bli bra for noen av oss (hverken baby, foreldre eller hund) og valgte ut en familie via Finn. Det er noe av det tyngste vi har vært med på fordi vi ønsket virkelig å ha han her, men noen ganger nå man se realiteten i øynene og ta et valg som er best for alle. Ut ifra flere hundre familier som ville ta han imot (vi ville gi han det beste av det beste) så er jeg veldig glad for hvor han endte opp til slutt. Savner han fortsatt mye enda! 

Anonymkode: 13920...dff