Baby + hund = kaos? HJELP!

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd og tips! 
 

Jeg og samboer har nettopp blitt foreldre og kom hjem fra sykehuset med baby for 9 dager siden. 
 

Vi har en 4 år gammel hund (middels stor) som denne uken har blitt passet på av et familiemedlem, men som nå skal tilbake til oss. Dette byr på hodebry for oss nybakte foreldre! 
 

Hunden vår har vært kjernen for oppmerksomhet helt siden vi fikk han, og han oppfattes som veldig «mye» blant både venner og familie. Vi kjøpte han som valp av en familie som ikke behandlet han bra, men hunden vår har blitt en helt annen siden han kom til oss for 4 år siden. Han er delvis verbal med bjeffing (ikke konstant, men han gir fra seg litt lyd Ila dagen), han er VELDIG oppmerksomhetssyk og han elsker å teste litt grenser når han kjeder seg eller ikke er godt nok aktivisert. Han er til enkelte dager voldsom og vanskelig å «stagge». Han har tidligere vært med babyer, men viser tegn til sjalusi spesielt overfor samboer. Hunden er helt avhengig av samboer, og er den som har best «kontroll» på han. 
 

Hunden vår er en veldig fin og god hund, så ikke misforstå meg.. men jeg føler at dette kan bli tøft. 

Er det noen som har opplevd å måtte kvitte seg med hunden sin til fordel for baby i hus og en «ny» hverdag? Når ser man at baby og hund sammen IKKE er optimalt? Når vet man at dette går bare ikke? Samvittighet og ansvar tærer veldig, og vi har ikke en gang fått hunden vår tilbake…
 

Jeg har store bekkenplager etter fødsel, og jeg ser ikke hvordan det skal være mulig for meg å takle både baby og hund alene når samboer er tilbake på jobb. Jeg er redd permisjonstiden min blir ødelagt av maset fra bikkja…. 
 

Vi er jo positive til at dette skal gå bra… men vi har det alt for mye i bakhodet om «hva hvis..?». Vi vet allerede at hunden vår krever ekstremt mye, og det er kun samboer som kan gå med hunden pga mine fortsatte bekkensmerter (er avhengig av krykker fortsatt). 

Vi vet hvordan introduksjon av baby for hund gjøres, så trenger ikke råd om dette. Ønsker bare andres syn på «problematikken» vi føler vi står overfor. Vi har ingen i familien som ønsker å passe hunden vår fordi de synes han er «for mye» - så jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller føle om dette…. 

Anonymkode: 97643...255

[AnonymBruker]

Jeg leser innlegget ditt som at hunden har vært babyen deres og dermed ikke fått den oppdragelsen en hund behøver. Dette burde dere begynt å trene på med en gang dere fant ut at dere ventet barn. 

Mitt tips: send samboeren på kurs med bikkja et par kvelder i uka for å få hjelp med problemene. 

Anonymkode: e471e...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg leser innlegget ditt som at hunden har vært babyen deres og dermed ikke fått den oppdragelsen en hund behøver. Dette burde dere begynt å trene på med en gang dere fant ut at dere ventet barn. 

Mitt tips: send samboeren på kurs med bikkja et par kvelder i uka for å få hjelp med problemene. 

Anonymkode: e471e...e8c

Enig med denne brukeren. 

Har selv hatt stor hund som krevde mye oppmerksomhet og stimuli. Det var litt styrete i begynnelsen men gikk seg til. Ble bestevenn med baby. 

Anonymkode: b9702...da2

[AnonymBruker]

Tenker det er dumt dere allerede nå før hunden har fått hilst på babyen deres nærmest virker til å være bestemt på at det skal feile. Dere undervurderer nok hunden deres sin evne til å tilpasse seg, kanskje fordi den ikke har trengt det med dere som eiere🫶🏻 Høres jo ut som en heldig hund som vet at dere gir den det den trenger, selvom den har sine «greier» høres det ikke ut som en slem hund. 
 

Vi har tre hunder, hvor ingen av dem er vandt til barn fra før av, hvertfall ikke babyer. To av tre bjeffer og er brå, den tredje er så i ekstase at hu får raptuser stadig vekk. 
Grensene satt vi tidlig: det er noe vi var konsekvent på, altså det hendte ikke «glipper». Ikke oppi ansiktet til baby, ikke hoppe rundt som galinger mens baby er i sofaen.

Den ene tispa satt konstant og stirret på baby, sa ifra til meg om baby gråt - og ble stressa om jeg ikke tok baby opp med engang. Hu som ellers ikke bryr seg stort om andre ble besatt av baby, og jeg var veldig nervøs da hun innimellom «dytta» meg litt vekk for å se til baby når han gråt for eksempel. De to andre brydde seg ikke, og ville ikke ha noe med baby å gjøre - en av de to er også veldig egen på oss, og liker ikke når andre kommer inn i sfæren hans. Men det har gått over all forventning!
Det tok omkring 3-4 dager før alt falt på plass og hundene var seg selv igjen.
 

De er tilpasningsdyktig og dette går slik dere vil det skal gå og i den retningen dere legger innsatsen deres inn for.
Mitt beste tips er å la hunden få lov til å hilse, undersøke, bli kjent med bevegelser og lyder på den avstanden dere føler dere trygge på - men at en tar seg av barnet mens den andre er en god hånd for hunden i veiledning til å oppføre seg korrekt rundt baby. Ros, vis hva som er riktig, husk å være varme mot hunden selvom dere vil verne om barnet deres. 

Dere finner nok fort ut om det er noe for dere med hund og barn sammen. Dere kjenner både barnet deres og hunden deres best selv, og vil merke om hunden mistrives eller ikke liker barnet. 
 

Heldigvis kan man kose en hel masse med de firbente mens lille baby sover på brystet også❤️ Har så mange fine bilder av hundene og baby hvor jeg har blitt lamslått fordi jeg aldri i verden trodde alle tre hundene skulle bli værende i huset når baby kom!

 

- Og lydene til hundene ble barnet vandt med, han er nå 1,5 år og sover gjennom syke bjeffekor på naboene som går forbi

Anonymkode: 12d68...320

[AnonymBruker]

Ja, og forresten har hundene her vært mine babyer før baby faktisk kom. Da blir hund plutselig veldig hund, og kjærligheten blir en annen - men den innhenter deg. Litt tøft i barseltårer og den voldsomme kjærligheten man gjerne hsr for barnet sitt, når man helst vil være i en boble uberørt av andre enn partner og baby.

Anonymkode: 12d68...320

[AnonymBruker]

AB ..320 skriver mye fornuftig her  😊

Og: skaff dere en hundelufter! Om du ikke får gått noe særlig tur med hunden og den ikke får utløp for energi, blir det ikke noe lettere for den å tilpasse seg en ny hverdag... Finn noen som kan ta den med på en god tur i blant, gjennom venner, eller Finn/FB/hundepasseapper e.l.  

Anonymkode: 0921f...ab3

[AnonymBruker]

Det går nok bra... ikke ta sorger på forskudd. Vi hadde schæfer når vi kom fikk baby. Det gikk så bra, hunden var da 4 år. Men ikke let etter problemer, og vær så snill og ikke gi den bort... ikke la hunden bli enda en finn.no hund...med tekst..vi har fått baby og har dessverre ikke tid.

Ta babyen i vogna og gå tur med begge .om det så er 10 minutter...det er viktig at hunden får bruke nesa si . Kjøp masse aktiviteter så hunden får hode og nesa si hjemme. 

Bruk mye god biter i forhold til hunden, babyen sover mye så da kan du kose hunden. La hunden bli med på stelle babyen, mate etc. Ikke dytt hunden vekk .si hysj og hold den utenfor.  Dere har nå hat 9 mnd dere kunne gjort ting bedre.

 

Anonymkode: efc29...e95

[AnonymBruker]

Jeg tror det viktigste for at dette skal gå fint er at hunden også prioriteres. Det betyr at dere må prioritere at hunden får brukt seg. Min erfaring er at for mange hunder kan mentaltrening være mye mer effektivt i forhold til fysisk trening. For å trene fysisk kan dere vurdere å gå noen turer med kløv, det gjør hunden litt ekstra sliten.

Mentaltrening kan gjøres både med å dra på kurs og fellestreninger, og ha stuetrening. Du kan trene hunden selvom du har vondt i bekkenet, det kan være alt fra å øve på å gå å legge seg i senga til slalom mellom beina. Kong og slikkematter som har hatt fyll og vært i fryseren kan også være fin inneaktivitet. Du må nok også være innstilt på at når samboeren din kommer hjem fra jobb så må en av dere gå en lang tur med hunden. Men etterhvert kan jo baby bli med på det, enten hvis du blir bedre med bekkenet eller at samboer tar med baby når dere kan litt mer rutiner og baby klarer seg lengre uten deg. 
 

Ikke vær innstilt på at det ikke skal gå bra og at dere må omplassere hunden. Det kan gå veldig fint! Masse lykke til, og bare kom tilbake med spørsmål om noe skulle dukke opp😊

Anonymkode: 21f8b...f22

[AnonymBruker]

Jeg ser du har fått varmere råd her under kjæledyr enn i tråden under graviditet, spedbarn og babytiden:

 

Anonymkode: fcf6e...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ser du har fått varmere råd her under kjæledyr enn i tråden under graviditet, spedbarn og babytiden:

 

Anonymkode: fcf6e...ec3

Litt mer balanserte råd  

Anonymkode: b1394...056

[AnonymBruker]

Dere er ikke de første som har slitt med den balansen. Men jeg ville ikke gitt opp etter bare ni dager, på det stadiet dere er på nå (og særlig med førstemann), er det unntakstilstand for alle. 
Først og fremst må mannen din ta alle turer og aktivisering. Og så må han fremdeles avlaste deg med baby. Det er ikke sånn at du tar baby 24/7, mens han tar hunden, liksom.

Anonymkode: e3e8f...863

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2022 den 12.21):

AB ..320 skriver mye fornuftig her  😊

Og: skaff dere en hundelufter! Om du ikke får gått noe særlig tur med hunden og den ikke får utløp for energi, blir det ikke noe lettere for den å tilpasse seg en ny hverdag... Finn noen som kan ta den med på en god tur i blant, gjennom venner, eller Finn/FB/hundepasseapper e.l.  

Anonymkode: 0921f...ab3

Ja, eller hundebarnehage? I alle fall fram til bekkenet til TS blir bedre. Forslaget i et innlegg om barnevogn og ta med hunden på tur fungerer jo absolutt ikke med krykker og bekkenløsning!

Anonymkode: e3e8f...863

[Møffins]

Dette skulle dere tenkt på når du fant ut at du var gravid. Fra da av skulle dere ha øvd på «ligg i ro» osv!!! Jeg er så drittlei å høre om uansvarlige folk som får unger og stuer vekk hunden fordi DERE ikke har gjort en god jobb med hunden! Og hunden har ikke engang kommet hjem og du tenker allerede i de baner at den skal vekk? Adopter den til noen som kan gi den den kjærligheten og oppdragelsen den trenger! Dere har jo ødelagt bikkja utifra hva jeg har skjønt av det du har skrevet. 

[AnonymBruker]

Jeg er litt delt. Har selv nettopp fått babyer og hunden er ikke vant med barn. Jeg trodde det skulle skjære seg da hun er veldig oppmerksomhetssyk og krever sitt. Men til min store overraskelse, så virker det som hun forstår at "nå må jeg trekke meg litt unna". Hun lå alltid inntil meg før, sov ved siden av meg osv. Men nå så legger hun seg lenger vekk og legger seg i sengen sin i gangen i steder for vår. Hun vil nok ha litt avstand selv. 

Men jeg merker at det blir mindre tid til tur, lek og aktivisering. Vi vurderte ha henne på fôr i noen måneder pga tid. Samtidig er jeg litt delt. Hun er knyttet til oss og bruker tid på å bli trygg på andre. Så da ville valget stått mellom nytt hjem i noen måneder hvor hun nok ville fått mer aktivisering, men hun hadde nok vært usikker i starten. Eller bli hos oss slik vi har valgt, trygg og kjent plass, men litt mindre aktivisering en periode. 

Vi løser det med at mannen lufter før jobb. I løpet av dagtid går jeg en tur, det blir gjerne maks 30min pga amming. Også tar mannen en tur på kvelden. Når baby sover (sover korte perioder) så prøver jeg å få litt tid med hunden. Enten det er kos, øve litt på noen triks eller gjemme godbiter rundt i huset.

Har også barnegrind og dør mellom gang og stue. Hunden blir litt stresset når baby er urolig. Da tar jeg hun ut i gangen hvor sengen hennes er. Finner frem favorittleken eller et bein/fylt kong. Så får hun litt fred. 

Anonymkode: c5bca...23b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2022 den 17.37):

Jeg trenger råd og tips! 
 

Jeg og samboer har nettopp blitt foreldre og kom hjem fra sykehuset med baby for 9 dager siden. 
 

Vi har en 4 år gammel hund (middels stor) som denne uken har blitt passet på av et familiemedlem, men som nå skal tilbake til oss. Dette byr på hodebry for oss nybakte foreldre! 
 

Hunden vår har vært kjernen for oppmerksomhet helt siden vi fikk han, og han oppfattes som veldig «mye» blant både venner og familie. Vi kjøpte han som valp av en familie som ikke behandlet han bra, men hunden vår har blitt en helt annen siden han kom til oss for 4 år siden. Han er delvis verbal med bjeffing (ikke konstant, men han gir fra seg litt lyd Ila dagen), han er VELDIG oppmerksomhetssyk og han elsker å teste litt grenser når han kjeder seg eller ikke er godt nok aktivisert. Han er til enkelte dager voldsom og vanskelig å «stagge». Han har tidligere vært med babyer, men viser tegn til sjalusi spesielt overfor samboer. Hunden er helt avhengig av samboer, og er den som har best «kontroll» på han. 
 

Hunden vår er en veldig fin og god hund, så ikke misforstå meg.. men jeg føler at dette kan bli tøft. 

Er det noen som har opplevd å måtte kvitte seg med hunden sin til fordel for baby i hus og en «ny» hverdag? Når ser man at baby og hund sammen IKKE er optimalt? Når vet man at dette går bare ikke? Samvittighet og ansvar tærer veldig, og vi har ikke en gang fått hunden vår tilbake…
 

Jeg har store bekkenplager etter fødsel, og jeg ser ikke hvordan det skal være mulig for meg å takle både baby og hund alene når samboer er tilbake på jobb. Jeg er redd permisjonstiden min blir ødelagt av maset fra bikkja…. 
 

Vi er jo positive til at dette skal gå bra… men vi har det alt for mye i bakhodet om «hva hvis..?». Vi vet allerede at hunden vår krever ekstremt mye, og det er kun samboer som kan gå med hunden pga mine fortsatte bekkensmerter (er avhengig av krykker fortsatt). 

Vi vet hvordan introduksjon av baby for hund gjøres, så trenger ikke råd om dette. Ønsker bare andres syn på «problematikken» vi føler vi står overfor. Vi har ingen i familien som ønsker å passe hunden vår fordi de synes han er «for mye» - så jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller føle om dette…. 

Anonymkode: 97643...255

Denne bikkja er jo understimulert til de grader, og å trene opp en fire år gammel understimulert hund når dere er i barseltiden med førstefødte høres lite sannsynlig ut.

Mitt beste tips: skaff en avlastningsfamilie. Gjerne et par som ikke har barn, slik at bikkja får utløp for oppmerksomhetsbehovet der, og slik at bikkja kan blir skikkelig stimulert.

Vår hund er mye, og vi hadde visse bekymringer da vi fikk barn, men samtidig visste vi at han er veldig lydig og responderer godt på tydelige grenser. Vi har likevel et par som passer han ofte, da man ikke har like mye tid til turer og aktivitet med hunder med småbarn.

Anonymkode: 75951...812

[AnonymBruker]

Du fikk jo masse tips i den andre tråden din?? 
 

Gå inn der og svar heller, ikke bare lag nye tråder til du får det svaret du ønsker deg. 
 

Fet er jo tydelig at dere må gjøre NOE. Hunden kan ikke ture på som før og dere kan ikke behandle ham som universets midtpunkt nå. HVA som er lurt å gjøre har du jo fått drøssevis av tips om. 

Anonymkode: 5e829...023

[AnonymBruker]

Mange hunder som ryker når baby kommer. Av den grunn bør man aldri kjøpe hund om man planlegger å bli gravid. 

Anonymkode: c0e8a...ed9