Alt er gæærnt, sur tone og sutring, 7 år

[AnonymBruker]

Jenta mi har de siste ukene fått en helt ufyselig måte å være på. 

På morgenen er alt galt. Alt, klær, hårbørste, tannkrem, sko, alt er grusomt.

Det første hun spør om på ettermiddagen, er hva vi skal ha til middag. Uansett hva det er (unntatt pizza), så er det «Ååååå, vi har alltid XX til middag, jeg vil ikke ha det osv».

Og sånn fortsetter det stort sett. Det er så slitsomt å være omgitt av konstant negativitet!!

Har spurt om hun har det bra, har fulgt opp og snakket med skolen, hun har det fint der og er seg selv. Kun hjemme hun er sånn.
 

Jeg har sagt fra pent, jeg har vært streng. I skrivende stund er hun blitt sendt på rommet. 

Tips? 

Anonymkode: 2f37f...182

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe om hun er med i prosessen? Hun kan være med og bestemme klær og slikt dagen før. Dere kan sette dere ned og lage en ukesplan for middager hvor hun kan være med og bestemme. I tillegg til at hun får medbestemmelsesrett så vil hun også være mer forberedt fordi hun vet hvilke middager som kommer.

Anonymkode: e6c6a...45c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kan det hjelpe om hun er med i prosessen? Hun kan være med og bestemme klær og slikt dagen før. Dere kan sette dere ned og lage en ukesplan for middager hvor hun kan være med og bestemme. I tillegg til at hun får medbestemmelsesrett så vil hun også være mer forberedt fordi hun vet hvilke middager som kommer.

Anonymkode: e6c6a...45c

Nei, en 7-åring må faktisk forholde seg til at hun får det som blir servert. Hun får velge middag på fredager. Hun får vite hva som blir middag hele uken, så hun vet hva som kommer  

Klær er bestemt dagen før, men dagen etter er noe galt likevel.

Middag og klær var eksempler.

Dette handler ikke om at hun ikke får forberedt seg. Det er lav terskel for sutring og utbrudd om alt, setebelte og lekser og at hun må gå i trapper. Alt. 

Anonymkode: 2f37f...182

[AnonymBruker]

Tror jeg bare ville ignorert henne når hun sutrer og latt som jeg ikke er i stand til å forstå det. Snakker hun med vanlig stemme og oppfører seg blir det belønning. 

Anonymkode: 300ed...ce3

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jenta mi har de siste ukene fått en helt ufyselig måte å være på. 

På morgenen er alt galt. Alt, klær, hårbørste, tannkrem, sko, alt er grusomt.

Det første hun spør om på ettermiddagen, er hva vi skal ha til middag. Uansett hva det er (unntatt pizza), så er det «Ååååå, vi har alltid XX til middag, jeg vil ikke ha det osv».

Og sånn fortsetter det stort sett. Det er så slitsomt å være omgitt av konstant negativitet!!

Har spurt om hun har det bra, har fulgt opp og snakket med skolen, hun har det fint der og er seg selv. Kun hjemme hun er sånn.
 

Jeg har sagt fra pent, jeg har vært streng. I skrivende stund er hun blitt sendt på rommet. 

Tips? 

Anonymkode: 2f37f...182

Noe må det jo være.

Å sende på rommet hjelper ikke, det øker den emosjonelle avstanden mellom dere, i ei tid hun kanskje trenger deg som mest.

Tenk over om noe har endret seg i det siste, enten innad i familien eller i nettverket. Det kan godt hende noe har skjedd på skolen som hun ikke forteller om. Ikke uvanlig at barn oppfører seg normalt på skolen og utagerer i hjemmet, for der kjennes det trygt.

På tide med en god og lang samtale med datteren din. 

[AnonymBruker]

Tenker det at å sende en 7-åring på rommet alene, når hen har det vanskelig - virker mot sin hensikt og skaper et utrygt barn i lengden. Det er ikke en god fremgangsmåte, og du får en emosjonell avstand til datteren din. I det lange løp mister hun all tillit til deg, og relasjonen deres i det lange løp kan bli svært problematisk. 

Anonymkode: b92a9...caf