er helt uinteressant for min søster

[AnonymBruker]

Jeg er 39 år , har ingen barn . ( kvinne ) Min søster har tre barn . Det føles ut som jeg er totalt uinteressant for henne. Hun har vært her på besøk 1 gang og jeg har bodd her i 5 år. Ingen av barna har vært her..syns bare det er så tragisk.. 

Mannen har en søster men tre barn og de er sammen hele tiden.  Barna er ikke helt like på alder men .  Føler barna er mye mer preget på den andre siden av familien . altså mannens familie. Mens den andre siden av familien er liksom helt uinteressant. Jeg har ingen mann heller nå. 

syns det er trist. hver gang man prater med henne snakker hun om folk som er gravide. helt oppslukt i babyer . liksom det eneste her i livet ... 

Anonymkode: 6c85e...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er 39 år , har ingen barn . ( kvinne ) Min søster har tre barn . Det føles ut som jeg er totalt uinteressant for henne. Hun har vært her på besøk 1 gang og jeg har bodd her i 5 år. Ingen av barna har vært her..syns bare det er så tragisk.. 

Mannen har en søster men tre barn og de er sammen hele tiden.  Barna er ikke helt like på alder men .  Føler barna er mye mer preget på den andre siden av familien . altså mannens familie. Mens den andre siden av familien er liksom helt uinteressant. Jeg har ingen mann heller nå. 

syns det er trist. hver gang man prater med henne snakker hun om folk som er gravide. helt oppslukt i babyer . liksom det eneste her i livet ... 

Anonymkode: 6c85e...779

Det var trist å høre. Hvordan preget er de barna mener du?

Anonymkode: b17d1...3d6

[AnonymBruker]

i mannens slekt har de diverse interesser som hennes barn har blitt veldig int i.  Jeg har også en interesse , men barna har aldri vært med meg på noe som helst. 

Anonymkode: 6c85e...779

[AnonymBruker]

Hva gjør du selv for å skape et godt forhold til din søster og barna hennes da? Har du invitert dem til deg eller forventer du at de skal invitere seg selv? Viser du interesse for henne og barna hennes når dere møtes? Tar du initiativ til noe som helst som angår dem?

Min svigerinne kunne sikkert skrevet det samme innlegget som deg og hevdet at vi er uinteresserte i henne og prioriterer våre andre søsken. Sannheten er at hun selv aldri tar kontakt, alt må komme fra oss. Hun har invitert oss hjem til henne to ganger på 10 år. Hun har aldri sittet barnevakt (vi vil ikke tvinge barna våre på henne så vi har aldri spurt, men de andre søsknene våre gjør det av egen vilje, ikke fordi vi trenger det, men fordi de synes det er kjempehyggelig å ha barna på overnattingsbesøk). Hun kommer gjerne på besøk, men når hun er her er hun helt uinteressert i barna. De andre tantene og onklene leker med dem, spiller brettspill, bygger Lego, snakker med dem og spør om livene deres, men hun sitter i en sofa med medbrakt strikketøy og skravler med oss og venter muligens på at barna skal initiere kontakt, noe de selvsagt ikke gjør når de oppfatter hennes manglende initiativ og interesse. Jeg er lei av å dytte motvillige barn bort til henne og si "fortell tante om klasseturen" eller "vis tante det nye brettspillet ditt". Vi inviterer henne med på ting, vi viser interesse for henne og det hun driver med, men får aldri det samme tilbake. Barna har naturlig nok et nærere forhold til sine andre tanter og onkler enn til henne. Hun synes sikkert det er trist hun også, men dette ikke-forholdet har hun skapt helt alene.

Jeg skjønner at du synes dette er trist, men det er vanligvis to sider av en sak og det er ikke din søsters jobb å sørge for at du har et godt forhold til dine nevøer og nieser og at de er glade i deg, det er faktisk din.

Anonymkode: 67b28...c54

[AnonymBruker]

jeg vet ikke hvorfor de aldri spør på barnevakt. de må alltid belaste min  stakkars mor på 75 som er altfor gammel til den oppgaven . det er bestandig henne de spør om det er fri i barnehager, aldri meg .  jeg kjenner ikke min niese på 6 fordi jeg aldri har fått passet henne. men er sterkt knyttet til sin mormor. 

Anonymkode: 6c85e...779

[AnonymBruker]

jeg bruker mye penger på bursdag og julegaver men får aldri noe tilbake på min egen bursdag.

Anonymkode: 6c85e...779

[AnonymBruker]

Er det noen diagnoser hos deg som spiller inn eller personlighetstrekk? På ingen måte frekt ment, men Ikke alle er skikket til å passe på barn. Nå vet jeg ikke om det er tilfeller, men det kommer ikke frem at du har vist noe initiativ eller interesse for barna heller og da er det gjerne ikke aktuelt å spørre om du vil være barnevakt. Du sier barna ikke kjenner deg engang, og det bør de jo gjøre om du skal passe på dem.

Anonymkode: b17d1...3d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

jeg vet ikke hvorfor de aldri spør på barnevakt. de må alltid belaste min  stakkars mor på 75 som er altfor gammel til den oppgaven . det er bestandig henne de spør om det er fri i barnehager, aldri meg .  jeg kjenner ikke min niese på 6 fordi jeg aldri har fått passet henne. men er sterkt knyttet til sin mormor. 

Anonymkode: 6c85e...779

Kanskje de synes det er mye å be om? Hvis du aldri spør om du kan passe, eller om niesen din vil feks være med å bake, kan det være de oppfatter deg som uinteressert i barna.

At du har råd til å kjøpe dyre gaver til jul og bursdager er ikke det samme som å vise interesse for å være sammen med de. Kanskje et av tantebarna har lyst til å være med deg på kino? Det er heller ikke noe krav å invitere alle samtidig, selv om det er hyggelig å spørre hvert barn omtrent like ofte.

Anonymkode: 4dec5...276

[AnonymBruker]

Inviterer du dem da? En familie på fem inviterer helt sikkert ikke seg selv. Har du bursdagsselskap og de sier nei? Ringer du søsteren din og spør hvordan hun har det? Hvorfor tilbyr du deg ikke å være barnevakt sammen med moren deres når hun er det? 
Ring henne i dag, og si at du kunne tenke deg å møte henne før jul, om det kan være en dag det passer at hun og du handler/går tur/tar et glass vin/besøker foreldrene deres/hun kommer alene til deg bare for en middag. 
Samtidig kan du be dem i et juleselskap i romjula, full middag og kaffe, med foreldrene deres inkludert. 
Det er uklart hvor nære dere bor og hvor gamle barna er? Facetimer du dem? 
Si at du gjerne kommer til dem en dag også, kanskje du kan hjelpe henne med å bake noen julekaker med barna? (Det blir mest styr og lite baking, mye mas og gris og pes, og etterpå syns de det var så gøy, og de voksne «så koselig». Da er det viktig at du vasker opp og koster gulvet og vasker ungene og ikke forventer kaffe og voksenprat). 
Ring, og spør spesifikt om hva de eldste skal gjøre på Halloween, hva din søster syns om det, hva slags adventskalendere barna skal ha i år, hva hun tenker om å møtes, hva dete skal gi moren deres til jul, om hvordan hun har det. Med tre barn er man veldig opptatt. 
 

Anonymkode: 2a26f...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

jeg bruker mye penger på bursdag og julegaver men får aldri noe tilbake på min egen bursdag.

Anonymkode: 6c85e...779

Du forventer i fullt alvor å få bursdagsgave fra nevøer og nieser? 

Anonymkode: a6f45...a44

[Missy77]

Hva slags initiativ har du tatt selv? 

[Veggdyret]

Jeg har tre små barn selv, og føler nesten at du kunne vært søsteren min, selv om ikke detaljene stemmer helt.

- Jeg ber henne aldri om barnevakt, det sparer jeg til en krisesituasjon, og siden både jeg og mannen har fleksible jobber så trenger vi omtrent aldri barnevakt. De få gangene vi må ha det (1-2 ganger i året) så spør vi min mor, som bor aller nærmest. Jeg har lært at å spørre om barnevakt er litt frekt og ressurssvakt, så jeg satser heller på at familien inviterer barna mine med på ting på eget initiativ hvis de vil bli bedre kjent med dem.

- Min søster bor langt nok unna til at å reise dit på dagstur er uaktuelt, 3 små barn på en biltur som er 1,5-2 timer hver vei er et helvete i seg selv, og så blir den ene skikkelig bilsyk på toppen. 

- Jeg liker ikke å ha med ungene på langvarig besøk hos andre, for de er veldig klåfingret og krever 100% oppmerksomhet hele tiden dersom huset ikke er barnesikret. Besøker svigermor en gang i året, og da er jeg nervevrak etterpå - utsetter ikke meg selv for det på eget initiativ hos noen andre. 

- Søsteren min får samlegave fra hele familien pluss innimellom en tegning eller dorullnisse eller annet skrot som ungene har lagd til henne, men jeg har lært på KG at ingen blir glade for hjemmelagde barnegaver, så det bruker vi ikke tid på.

- Jeg har ingen gjesterom så det er vanskelig å be henne på besøk, ikke bor jeg sentralt heller, og hun kommer alltid med samboeren på slep som gjør det vanskelig å bare tilby sofaen også. (Pluss at ungene gjerne våkner ved fem-sekstiden om morgenen, som ikke er særlig koselig for gjester som sover på sofaen det heller.)

[AnonymBruker]

Veggdyret skrev (1 time siden):

Jeg har tre små barn selv, og føler nesten at du kunne vært søsteren min, selv om ikke detaljene stemmer helt.

- Jeg ber henne aldri om barnevakt, det sparer jeg til en krisesituasjon, og siden både jeg og mannen har fleksible jobber så trenger vi omtrent aldri barnevakt. De få gangene vi må ha det (1-2 ganger i året) så spør vi min mor, som bor aller nærmest. Jeg har lært at å spørre om barnevakt er litt frekt og ressurssvakt, så jeg satser heller på at familien inviterer barna mine med på ting på eget initiativ hvis de vil bli bedre kjent med dem.

- Min søster bor langt nok unna til at å reise dit på dagstur er uaktuelt, 3 små barn på en biltur som er 1,5-2 timer hver vei er et helvete i seg selv, og så blir den ene skikkelig bilsyk på toppen. 

- Jeg liker ikke å ha med ungene på langvarig besøk hos andre, for de er veldig klåfingret og krever 100% oppmerksomhet hele tiden dersom huset ikke er barnesikret. Besøker svigermor en gang i året, og da er jeg nervevrak etterpå - utsetter ikke meg selv for det på eget initiativ hos noen andre. 

- Søsteren min får samlegave fra hele familien pluss innimellom en tegning eller dorullnisse eller annet skrot som ungene har lagd til henne, men jeg har lært på KG at ingen blir glade for hjemmelagde barnegaver, så det bruker vi ikke tid på.

- Jeg har ingen gjesterom så det er vanskelig å be henne på besøk, ikke bor jeg sentralt heller, og hun kommer alltid med samboeren på slep som gjør det vanskelig å bare tilby sofaen også. (Pluss at ungene gjerne våkner ved fem-sekstiden om morgenen, som ikke er særlig koselig for gjester som sover på sofaen det heller.)

Men, tar du deg til til å ringe henne og spørre hvordan hun har det? Hvordan det går på jobben, med samboer, med venner, hva de driver med? 

Anonymkode: 2a26f...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

jeg vet ikke hvorfor de aldri spør på barnevakt. de må alltid belaste min  stakkars mor på 75 som er altfor gammel til den oppgaven . det er bestandig henne de spør om det er fri i barnehager, aldri meg .  jeg kjenner ikke min niese på 6 fordi jeg aldri har fått passet henne. men er sterkt knyttet til sin mormor. 

Anonymkode: 6c85e...779

 

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

jeg bruker mye penger på bursdag og julegaver men får aldri noe tilbake på min egen bursdag.

Anonymkode: 6c85e...779

Kanskje du er utsatt for usynliggjøring, men du sier lite om hvilket forhold dere hadde før de fikk barn.

Anonymkode: 6a6a4...0cf

[AnonymBruker]

Man kan ikke endre andre, kun seg selv.

Ta en telefon til søsteren din en dag du har litt ekstra å snakke om. Noe koselig. Og så prater dere om løst og fast. Hvis dere har en "tung" stemning mellom dere (spiller ingen rolle hvem sin "feil" det er), så kan dette løse litt opp.

Ta initiativ til å treffes. Sammen med barna. Pass på å være uthvilt og snakk kun om hyggelige ting. Dette er for å bli kjent med barna. Ha en lett og hyggelig stemning. Når du føler at du kjenner barna, så foreslå at du kan passe barna når hun trenger det.

Du sier at foreldrene dine er gamle og at du heller burde passet barna. Stikk på besøk til foreldrene dine mens de passer. Da avlaster du de, samtidig som du knytter bånd til tantebarna dine 😊

Unngå klaging og tung stemning. Det kan føre til at andre kvir seg til å være med deg, selv om de er glad i deg. Legg dumme ting bak deg. Fokuser fremover. Vis tantebarn og søsteren din at du er behagelig å være rundt, og så blir det en god sirkel.

Anonymkode: aa5b4...e85

[AnonymBruker]

VET hun at du har lyst til å sitte barnevakt, da? Jeg ville aldri spurt mine søsken om noe sånt. Det er en stor tjeneste. 

Det kan også hende at de ikke synes du er egnet som barnevakt, eller at hjemmet ditt ikke er barnevennlig. 

Vi unngår å besøke folk som har helt håpløse hjem for småbarn, med masse nips eller ting som kan ødelegges, ting som kan være farlig, etc, for da er det ikke noe vits i å dra på besøk - da bruker vi allt iden på å løpe etter ungen og passe på dem... 

Vi reiser heller ikke langt med ungene, og selv de som bor en time unna er ikke så aktulelt å dra på middagsbesøk til - med unger som da sovner i bilen på vei hjem, og blir helt umulige å legge igjen. 

Det virker som om du sitter passiv og bare venter på at folk skal ta initiativet? 

Anonymkode: ec842...b93

[AnonymBruker]

Veggdyret skrev (7 timer siden):

Jeg har tre små barn selv, og føler nesten at du kunne vært søsteren min, selv om ikke detaljene stemmer helt.

- Jeg ber henne aldri om barnevakt, det sparer jeg til en krisesituasjon, og siden både jeg og mannen har fleksible jobber så trenger vi omtrent aldri barnevakt. De få gangene vi må ha det (1-2 ganger i året) så spør vi min mor, som bor aller nærmest. Jeg har lært at å spørre om barnevakt er litt frekt og ressurssvakt, så jeg satser heller på at familien inviterer barna mine med på ting på eget initiativ hvis de vil bli bedre kjent med dem.

- Min søster bor langt nok unna til at å reise dit på dagstur er uaktuelt, 3 små barn på en biltur som er 1,5-2 timer hver vei er et helvete i seg selv, og så blir den ene skikkelig bilsyk på toppen. 

- Jeg liker ikke å ha med ungene på langvarig besøk hos andre, for de er veldig klåfingret og krever 100% oppmerksomhet hele tiden dersom huset ikke er barnesikret. Besøker svigermor en gang i året, og da er jeg nervevrak etterpå - utsetter ikke meg selv for det på eget initiativ hos noen andre. 

- Søsteren min får samlegave fra hele familien pluss innimellom en tegning eller dorullnisse eller annet skrot som ungene har lagd til henne, men jeg har lært på KG at ingen blir glade for hjemmelagde barnegaver, så det bruker vi ikke tid på.

- Jeg har ingen gjesterom så det er vanskelig å be henne på besøk, ikke bor jeg sentralt heller, og hun kommer alltid med samboeren på slep som gjør det vanskelig å bare tilby sofaen også. (Pluss at ungene gjerne våkner ved fem-sekstiden om morgenen, som ikke er særlig koselig for gjester som sover på sofaen det heller.)

Oi, her var det bare masse unnskyldninger for at du ikke vil ha noe som helst kontakt med henne. Fy, det er jammen ikke å ta vare på familie!

Anonymkode: cf81e...334

[Embla82]

Hvorfor skriver du denne tråden TS? Ønsker du å forandre situasjonen og vil ha råd så må du inkludere mye mer. Hvordan relasjonen var før barn, hvem som tar kontakt/initiativ osv. Er du på besøk hos dem? (Det er mye mer relevant, for med tre barn kan det stadig være småbarnstid og da er det bedre å være sosial der man har trappegrind og lignende.

Her spør vi heller aldri søsken om å være barnevakt, men det er fordi de som bor nærme ikke har helse til det og de som bor lengre unna bor langt unna. Men vi er veldig opptatt av å være sosiale med dem og at barna og tanter og onkler får et så nært forhold som de ønsker. Mannen har et søsken som aldri tar initiativ/inviterer og også sjelden dukker opp om hen blir invitert. Den får vi da selvfølgelig et mindre nært forhold til, uten at vi har gitt hen opp på noen måte. 

Besteforeldre er eldre, men når de er de som tar initiativ til å ha barna alene så er det dem som blir barnevakt.