Noen egenskaper hos foreldrene dine du er glad du ikke har ''arvet'' selv?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

følelsen av at det liksom er "helt greit" å forskjellsbehandle barna, alt ettersom hvilket barn foreldrene likte aller best. 

dette er i alle falle noe jeg aldri i verden skal ta med meg videre til senere generasjoner...  

Anonymkode: 84950...610

Dette er noe både jeg og mitt søster slet med gjennom oppvekst, og sammen har tatt opp med våre foreldre. Selv om jeg var den som aldri kunne gjøre rett og hun var den som aldri kunne gjøre feil var dette en stor belastning for oss begge. Da vår mor begynte å tillegge også barnebarn slike roller, og forskjellsbehandle dem, da gikk vi i fellesskap kraftig mot det. 

Mine foreldre mener forøvrig at de var veldig gode foreldre på alle måter, men de pratet lite med oss, og prøvde ikke å forstå oss, og dermed ble mye feil, selv om de mente det var riktig. Jeg har derfor vært veldig bevisst på å snakke med og kjenne hvert av barna mine, og ha en dialog på hvordan de opplever ting. 

Anonymkode: 2c555...c96

[AnonymBruker]

Avhengighet egenskapene. De var begge avhengige av alkohol, heroin, amfetamin, kokain +++ og sigg da. Ellers var de veldig snille altså og er flere egenskaper eller personlighetstrekk de hadde jeg faktisk skulle ønske jeg arvet. Jeg liker ikke min egen personlighet og de hadde i det minste fine personligheter bak rusen. 

Anonymkode: 12d21...69e

[AnonymBruker]

Nei, jeg er veldig glad for at jeg har vokst opp med akkurat dem som foreldre.

De var litt strenge da vi ble ungdommer, med innetider og sånt, og vi måtte alltid delta i husvask, oppvask og lage middag, baking. Det likte vi jo ikke da, men de forberedte oss til å bli selvstendige voksne. Så ikke det da, men jeg har vært veldig takknemlig for det etter at jeg ble voksen.

I tillegg fikk vi sosial "utdanning". Vi lærte hvordan vi skulle oppføre oss i alle sosiale sammenhenger, og det har vært veldig verdifullt etter at jeg ble voksen. Det handlet om selskap og annet, der vi var i juleselskaper eller at mine foreldre hadde det selv. 

Jeg er alltid trygg på min oppførsel, mine samtaler, og at det passer inn uansett situasjon. Enten det er i jobbsammenheng eller privat. Jeg kunne gått på slottsmiddag uten å forberede meg.

Det kan vel høres ut som jeg ble strengt oppdratt, og i et overklasse-miljø, men det ble jeg ikke. Jeg vokste opp med foreldre som den ene var lærer og den andre var rektor i ei bygd, og likevel klarte de å gi meg kunnskap nok til å kunne være i alle miljø uansett. Det handler om å kunne etikette, og høflig framtreden. Og de klarte å gi meg og min søster en god oppvekst selv om de jobbet begge to i full stilling på 70-80-tallet. 

Men de var alltid tilstede for oss uansett hva. Jeg har fått mye verdifullt fra dem, og jeg ser på dem som gode forbilder.

Vi ble vekket søndag kl 9 da vi var 10 år pluss, for da skulle vi ut på ski. Jaha? Ja, vi måtte ut på ski da, fra tidlig alder. Og der gikk vi i fjellet, tente bål, grillet pølser, snakket med andre som kom forbi oppi fjellet. Jeg har gode minne fra det, og selv om jeg ville sove lenger, så ble jeg med. Da ble en litt lang tur inn i fjellet, etter det et bål med pølser og kakao, og gode minner fra det!

Hadde en veldig god barndom og ungdom, og vi har fortsatt kontakt hver dag. Jeg er 55, mine foreldre er blitt gamle, men klarer seg bra. Håper jeg får ha dem enda noen år.

Det ble ikke noe stort av oss barna selv om vi fint kunne gått i slottsmiddag med den oppdragelse og kunnskap vi hadde. Vi ble sånn middels, med en god nok utdanning, men ikke noe kjempebra. Mine foreldre elsker oss uansett hva vi gjør. Og de elsker barnebarn og oldebarn på samme måte. 

 

 

Anonymkode: 46ffa...af3

[AnonymBruker]

Tja kan vel kanskje si min fars sykelige trang til å  støvsuge. Hvis du tror du har støvsuget bra har ingen av dere møtt faren min. Han har en egen evne til å se støv der hvor ingen andre ser det og da skal det bort! Og min fars overnervøse trekk til tider. Alltid nervøs når min mor kjører bil feks, da er han redd for at moren min kræsjer bilen, råkjører eller noe annet. 

Anonymkode: 3ba0a...f15

[AnonymBruker]

Mamma er passiv aggressiv og går fort inn i offerrolle. I tillegg veldig flink til å gi meg dårlig samvittighet. Håper jeg ikke er slik mot mine barn. 

Anonymkode: fa3e8...690

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, jeg er veldig glad for at jeg har vokst opp med akkurat dem som foreldre.

De var litt strenge da vi ble ungdommer, med innetider og sånt, og vi måtte alltid delta i husvask, oppvask og lage middag, baking. Det likte vi jo ikke da, men de forberedte oss til å bli selvstendige voksne. Så ikke det da, men jeg har vært veldig takknemlig for det etter at jeg ble voksen.

I tillegg fikk vi sosial "utdanning". Vi lærte hvordan vi skulle oppføre oss i alle sosiale sammenhenger, og det har vært veldig verdifullt etter at jeg ble voksen. Det handlet om selskap og annet, der vi var i juleselskaper eller at mine foreldre hadde det selv. 

Jeg er alltid trygg på min oppførsel, mine samtaler, og at det passer inn uansett situasjon. Enten det er i jobbsammenheng eller privat. Jeg kunne gått på slottsmiddag uten å forberede meg.

Det kan vel høres ut som jeg ble strengt oppdratt, og i et overklasse-miljø, men det ble jeg ikke. Jeg vokste opp med foreldre som den ene var lærer og den andre var rektor i ei bygd, og likevel klarte de å gi meg kunnskap nok til å kunne være i alle miljø uansett. Det handler om å kunne etikette, og høflig framtreden. Og de klarte å gi meg og min søster en god oppvekst selv om de jobbet begge to i full stilling på 70-80-tallet. 

Men de var alltid tilstede for oss uansett hva. Jeg har fått mye verdifullt fra dem, og jeg ser på dem som gode forbilder.

Vi ble vekket søndag kl 9 da vi var 10 år pluss, for da skulle vi ut på ski. Jaha? Ja, vi måtte ut på ski da, fra tidlig alder. Og der gikk vi i fjellet, tente bål, grillet pølser, snakket med andre som kom forbi oppi fjellet. Jeg har gode minne fra det, og selv om jeg ville sove lenger, så ble jeg med. Da ble en litt lang tur inn i fjellet, etter det et bål med pølser og kakao, og gode minner fra det!

Hadde en veldig god barndom og ungdom, og vi har fortsatt kontakt hver dag. Jeg er 55, mine foreldre er blitt gamle, men klarer seg bra. Håper jeg får ha dem enda noen år.

Det ble ikke noe stort av oss barna selv om vi fint kunne gått i slottsmiddag med den oppdragelse og kunnskap vi hadde. Vi ble sånn middels, med en god nok utdanning, men ikke noe kjempebra. Mine foreldre elsker oss uansett hva vi gjør. Og de elsker barnebarn og oldebarn på samme måte. 

 

 

Anonymkode: 46ffa...af3

Tror du misforsto spørsmålet, gitt! 

Anonymkode: 4d55c...fc0

[AnonymBruker]

Alkoholinntak, kjederøyking og manglende økonomisk kontroll er ting jeg er glad jeg ikke arvet. 

Anonymkode: f0355...ee8

[AnonymBruker]

Min mor var ekstremt streng, passiv aggressiv, og klikket for bagateller. Jeg brukte ekstremt mye av barndommen på husarbeid og å passe småsøsken. Å si nei fordi jeg skulle noe som var viktig for meg var aldri et alternativ. Jeg klarte meg selv fra svært ung alder, og kan aldri huske at de stilte opp for meg på noen som helst måte. Den dag idag tåler hun ikke at jeg motsier henne på noen måte. Min far var på den andre siden altfor snill (både mot henne og mot ny kone da de ble skilt) på grensen til selvutslettende.

Dette har gjort at jeg aldri tør å be om hjelp til noe. Jeg hjelper alle andre, jobber altfor mye og er generelt en pleaser på alle måter. Men sammen med mannen gjør jeg mitt beste for å lære barna at det er lov å si nei og å stå opp for seg selv. Føler vi har lykkes ganske bra foreløpig hvertfall, barna er selvstendige og står opp for seg selv. De er empatiske og godt likt. 

Anonymkode: f35ec...e15

[AnonymBruker]

Alkoholisme.

Anonymkode: 78477...c28