Noen egenskaper hos foreldrene dine du er glad du ikke har ''arvet'' selv?

[AnonymBruker]

Foreldrene mine bruker bare merkeklær og om de får noe som er kjøpt på for eksempel cubus eller h&m så vær 85% sikker på at det ikke blir brukt. Dette synes jeg er helt sykt for å være helt ærlig, og jeg kjenner det river i meg når jeg må bruke 400 kr på en ganske basic t-skjorte av merket Gant til jul fordi de skal bli fornøyde og faktisk bruke det jeg legger penger i.  

Er det noen egenskaper du ikke setter pris på hos dine foreldre og som du er glad du ikke har arvet selv? 

Anonymkode: 89f3b...3f9

[AnonymBruker]

Ja, ren ondskap.

Anonymkode: 1873d...b08

[Embla Othea]

Negativ sosial kontroll.

[AnonymBruker]

Alkoholisme, rasistiske holdninger og total mangel på empati.

Anonymkode: 60c7a...ec8

[Helene]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alkoholisme, rasistiske holdninger og total mangel på empati.

Anonymkode: 60c7a...ec8

Jeg er da helt motsatt. Fra mine foreldre, drikker ikke, inkluderer alle, uansett kjønn eller legning. Tar vare på de rundt meg. Foreldrene mine har lært meg hvordan ikke være. Helt motsatt i dag. 

[AnonymBruker]

 

Min mor sitt sykelige behov for å rundvaske huset hver gang det skal komme folk innom.. Blir stresset og sint, og kjefter og smeller og gjør det intenst utrivelig å ha besøk 

Anonymkode: 3914a...5fa

[AnonymBruker]

Ja er glad for at jeg er alt moren min ikke var. 

Anonymkode: be5f0...1d8

[AnonymBruker]

Asperger.

Anonymkode: 03bd7...533

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Min mor sitt sykelige behov for å rundvaske huset hver gang det skal komme folk innom.. Blir stresset og sint, og kjefter og smeller og gjør det intenst utrivelig å ha besøk 

Anonymkode: 3914a...5fa

Uff, minner meg om barndommens bursdager og høytider. Jeg blir alltid litt forundret når folk blir nostalgisk og snakker om barndomsminner fra jul, bursdag osv. Jeg vet jo at andre gjerne har andre minner, men jeg forbinder det med frenetisk kjefting og smelling over alt som skulle gjøres (og i etterkant klarer jeg ikke helt å se at det var så forferdelig mye som skulle gjøres), og så skulle det plutselig være krampaktig hyggelig fra det øyeblikket gjestene kom innenfor døra. Det var som å slå på en bryter.

Anonymkode: 423e7...981

[AnonymBruker]

Min mors blinde religiøse tro (har ingenting imot at folk er religiøse, men dette er ekstremt).
Og min fars forkjærlighet til alkohol.

Anonymkode: 5ebcc...8e2

[Lorieen]

Å herregud, ja.

Alkoholisme, narsissisme, manglende evne til å si unnskyld, ondskap, bitterhet… Lista er lang! 

[Pingvinen]

Alkoholisme og at min mor aldri kunne glede seg på andres vegne. Jeg er avholds og synes det er veldig hyggelig når det går bra for andre

[Zouk]

Veldig lite i forhold til andre svar her, men: 

min mor har alltid laget mye styr og vært hysterisk over bagateller. Det gjorde meg veldig utrygg som barn.  Kunne ikke fortelle henne noe som plaget meg uten at HUN ble lei seg og sutrete.  Hun reagerte på små uhell som om det var store katastrofer.  Som voksen er jeg bevisst på å vurdere situasjoner og tenke ordentlig gjennom hva som er konsekvenser av hendelser før jeg handler / reagerer.  I mine slemme stunder tenker jeg at hun oppfører seg som et barn, og nå er hun pensjonist.

Begge foreldrene mine er veldig opptatt av andre menneskers utseende og kropper, og kommenterer det gjerne (ikke direkte til dem riktignok).  særlig vekt.  Hvis noen i familie / omgivelser har lagt på seg er de f eks veldig skadefro.  "ååååå, fetter har LAGT PÅ SEG, det var vel ikke nødvendig (!)".  De har normal BMI selv, men har helt vanlig utseende.  Med andre ord er det detaljer ved dem selv som kunne blitt forbedret (som hos alle vanlige mennesker)  Hvis jeg hører det pleier jeg å si at de må la folk være i fred, la andre ha den kroppen de vil, at det ikke angår dem etc. 

 

[PetterKanin]

Ikke som jeg kommer på.

[AnonymBruker]

Mine foreldre utsatte meg for grovt seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold, de var og alkoholikere.

Takk og pris, så har ikke jeg noe av mine foreldre i meg.

Anonymkode: 14ee4...65a

[AnonymBruker]

følelsen av at det liksom er "helt greit" å forskjellsbehandle barna, alt ettersom hvilket barn foreldrene likte aller best. 

dette er i alle falle noe jeg aldri i verden skal ta med meg videre til senere generasjoner...  

Anonymkode: 84950...610

[AnonymBruker]

Når jeg leser her, tenker jeg igjen hvor utrolig heldig jeg har vært.

Men jeg er glad jeg ikke var like sjenert og med dårlig selvtillit som min mor hadde. Hun kom seg opp gjennom årene, da. Jeg var også sjenert, men klarte å riste det av meg tidligere i livet.

Anonymkode: 4d55c...fc0

[Honey Dew]

Ja, å sitte og synes synd på meg selv, å legge skylden på andrr fot hvordan jeg har det samt alkoholisme og å være bitter på at andre er flinkere. Til slutt evnen til å holde andre nede.

[AnonymBruker]

Min mamma er sutrete, alt er alle andres feil, baksnakker alle. 
Pappa er skikkelig god og snill, men han kan være litt snever i sitt syn på andre. Om f.eks en med adhd sliter med å beherske seg litt innimellom så kan han mene at det bare er å ta seg sammen

Så jeg har lært meg å være motsatt av de dårlige egenskapene

Anonymkode: 03368...1b2

[AnonymBruker]

Njæ. Jeg er ganske lik dem og de egenskapene jeg bevisst har utviklet til tross for likheten - hadde jeg jo før jeg gjorde noe med det.

Den viktigste forskjellen er at jeg gjennom bevisst jobbing med det og noen år i terapi, er blitt i stand til å gjenkjenne og forholde meg bevisst til følelser. Det behersker mine foreldre i liten grad, noe som preget min barndom. 

Anonymkode: cabaa...46f