Jeg gir opp…folk er noe dritt!

[AnonymBruker]

Jeg har seriøst prøvd alt - være en god venn for de vennene jeg har, holde kontakten med gamle venner, prøve å bli kjent med nye, invitert naboen på kaffe, er blid og hyggelig og skravler om det jeg kommer på, deler litt om meg selv, spør og interesserer meg om den andre personen, har humor, er i hvertfall ikke masete eller pågående, men venter tålmodig i uker og måneder….men initiativene fra de andre kommer sjeldnere og sjeldnere. Jeg skjønner det ikke! Alle andre ser ut til å få det til, men jeg er ikke bra nok for noen! Og det blir ekstra utfordrende for meg å hjelpe ungene med det sosiale, når jeg ikke vet hvordan man gjør det selv! 
Ene barnet har vært i en gjeng hvor det bare var drama, så hun kuttet ut den ene personen som var årsaken. Nå har hun bare en venn, og det blir sårbart. Jeg spør om vi skal invitere eller finne på noe med noen av de andre, men hun føler ikke hun passer inn med noen. Det er sikkert min feil tenker jeg…siden jeg er sånn selv:( 
Flere som har det likt? Noen som har råd?

Anonymkode: 0f1d1...a14

[AnonymBruker]

Huff! Det høres ut som en riktig kjedelig situasjon TS. Ingenting er vondere enn når man til tross for et redelig forsøk, opplever at en ikke når inn til andre sosialt og føler seg utenfor. For din egen del tenker jeg at du kan se etter og følge med på, om det er noen andre ting på ditt hjemsted eller i nærheten som fanger interessen. Et skifte av miljø kan være godt, og selv om du kanskje har gjort det tidligere, kan det være verdt et nytt forsøk.

Hva gjelder din datter, synes jeg du skal fortsette å stå på. Konstant mas kan få motsatt effekt, men at du viser at du er der, og bare vil det beste er bare bra. Tenker at hun gjorde rett i å "slå opp" med en venninne, som viste seg å være ubehagelig. Men samtidig er det greit å ha noen flere å forholde seg til. Det bør ikke være noe mål å ha flest mulig venner, da kvalitet ofte trumfer kvantitet, men er enig i at et par til kan være fornuftig. Fortsett å være en støttende mor, så går det nok bra for henne. Lykke til! 

Anonymkode: 0789f...386

[AnonymBruker]

Jeg tror det er sånn i voksenlivet. Folk flest er opptatt med seg og sitt og man tar ikke initiativ til å møtes ofte. For mange er det snakk om bare en kaffe i året og jeg er fornøyd med det, særlig med venner med barn og jobb skjønner jeg at Familien AS tar mesteparten av tiden og når ikke familien trenger tiden unner jeg de alenetid og å slippe å forholde seg til noe. Prøv å ta det mindre personlig at du ikke så ofte hører fra de, ha heller flere forskjellige venner du kan møte annenhver måned så blir det plutselig flere sosiale treff i uken med forskjellige personer om det er det du har behov for. 

Anonymkode: bffce...5c2

[Maskinfører]

Mange mennesker er slik og det er trist  

[AnonymBruker]

Jeg gjør akkurat som deg ts men til ingen nytte. Det hadde vert fint å kunne ta en kaffe, skravle en time. Jeg leter ikke etter bestevenner men bare det å ha noen man tar seg tid med av og til.

Anonymkode: 88832...0ce

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! ❤️

Jeg blir så skuffet, for det er så mye fokus på psykisk helse og det at man skal ta vare på hverandre osv., men jeg ser ingenting av dette i praksis. Det blir tungt når alt skal være et slit, og at man ikke føler man sitter igjen med noe for alt slitet uansett.

Jeg opplever at verden er falsk og overfladisk. Det handler kun om det materielle, og status osv. 

Anonymkode: 0f1d1...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Takk for alle svar! ❤️

Jeg blir så skuffet, for det er så mye fokus på psykisk helse og det at man skal ta vare på hverandre osv., men jeg ser ingenting av dette i praksis. Det blir tungt når alt skal være et slit, og at man ikke føler man sitter igjen med noe for alt slitet uansett.

Jeg opplever at verden er falsk og overfladisk. Det handler kun om det materielle, og status osv. 

Anonymkode: 0f1d1...a14

Jeg har mange gode venner, og opplever ikke den overfladiske greia. Kanskje fordi jeg har ADHD, og hopper elegant over smalltalken når jeg treffer nye mennesker? Og hvis noen ikke liker at jeg går rett på dypere temaer, så siler jeg de rett i nei-boksen og går videre. Jeg er veldig åpen og har få tabu-temaer. 😊

På denne måten får jeg kjapt etablert en dypere relasjon til de som passerer nåløyet, og vennskapene utvikler seg kjapt. Jeg har mange interesser og mye kunnskap så jeg har lett for å få venner over disse felles interessene, via kurs eller aktiviteter. 😊

Når jeg tenker meg om er det nesten ingen av vennene mine som er nevrotypiske, de fleste har ADHD eller aspergers. Ingen av de er opptatt av materielle greier eller status.

Anonymkode: 6fb5b...f69

[Gjest kapteinsupertruse]

Har dere Aspergers kanskje? Problemer med å forstå sosiale koder. 

[Gjest Maatte_ha_konto]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Takk for alle svar! ❤️

Jeg blir så skuffet, for det er så mye fokus på psykisk helse og det at man skal ta vare på hverandre osv., men jeg ser ingenting av dette i praksis. Det blir tungt når alt skal være et slit, og at man ikke føler man sitter igjen med noe for alt slitet uansett.

Jeg opplever at verden er falsk og overfladisk. Det handler kun om det materielle, og status osv. 

Anonymkode: 0f1d1...a14

Siste setning. Jeg har ganske mange venner og bekjentskaper til både lykke og uhell. Flere av mine venner er faktisk ikke materialistiske og statusopptatte, det er veldig deilig.

De finnes!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Takk for alle svar! ❤️

Jeg blir så skuffet, for det er så mye fokus på psykisk helse og det at man skal ta vare på hverandre osv., men jeg ser ingenting av dette i praksis. Det blir tungt når alt skal være et slit, og at man ikke føler man sitter igjen med noe for alt slitet uansett.

Jeg opplever at verden er falsk og overfladisk. Det handler kun om det materielle, og status osv. 

Anonymkode: 0f1d1...a14

Det er ikke vennene dine sin jobb å passe på din psykiske helse! Folk er opptatt med sine eget liv. Sånn er det bare

Anonymkode: 32666...f11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er ikke vennene dine sin jobb å passe på din psykiske helse! Folk er opptatt med sine eget liv. Sånn er det bare

Anonymkode: 32666...f11

Mens mine venner og jeg hjelper hverandres psykiske helse hele tiden. Det kan være alt fra en 15 min telefon-rant når noe skjedde på jobb, en kopp kaffe i lunsjen når dagen er tung, en gåtur i sola når man har kranglet med partner, eller at de passer ungene så jeg kan ta en kveld med spa og uforstyrra tv. Og jeg gjør det samme for dem. ❤️

Anonymkode: 6fb5b...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er ikke vennene dine sin jobb å passe på din psykiske helse! Folk er opptatt med sine eget liv. Sånn er det bare

Anonymkode: 32666...f11

Ikke? Det du sier der er nettopp det - at vennskap skal være overfladiske. Man skal ikke bry seg om andre enn seg selv?! 

Anonymkode: 0f1d1...a14

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver, TS. Føler også jeg har prøvd alt. I sommer la jeg litt ekstra innsats i å invitere naboer/mødre til barnas venner på en kaffe/et glass vin, og én etter én har de sittet her og ledd og hatt gode samtaler. "Neste gang må du komme en tur til meg😃" sier de idet de går, men så blir det stille. Invitasjonen kommer aldri, og jeg blir sittende og undre på om jeg er så lite likendes at folk ikke vil treffe meg igjen? Var latteren og den gode samtalen bare fake? 

Jeg har ingen diagnoser, og jeg er sosialt oppegående. Funker bra sosialt på jobb og i andre sammenhenger. Men jeg begynner jo å lure på hvorfor jeg så sjeldent får en invitasjon tilbake. 

Anonymkode: 63178...33e

[AnonymBruker]

Jeg er en slik person andre ofte tar kontakt med. Anser meg selv for å være blid og imøtekommende. Men skulle jeg blitt venner med alle som prøver å bli venn, så ville jeg blitt utslitt. Jeg har ikke overskudd til å være venn med "alle" og ta meg av "alle". Det sliter en jo ut. 

Mange har familie, jobb og en allerede etablert vennekrets, og da er det ikke alltid det finnes overskudd til så mye annet i hverdagen. Det er helt sikkert ikke personlig. Kan du ikke melde deg inn i et kor, en aktivitet eller noe annet frivillig der du møter mennesker? 

Anonymkode: ff8bc...422

[AnonymBruker]

Du beskriver deg jo på en måte som du mener selv at du er, er du sikker på andre synes dette da? Det verste nordmenn vet er jo pågående mennesker.

Virker som du prøver veldig hardt også, alle er ikke interessert i å bli invitert av deg eller å bruke tid på deg da. Det må du bare godta, folk har nok med seg selv. Jobb og livet generelt er tidkrevende, mennesker bruker tid på hverandre av fri vilje.

Du går også i en offerrolle her, det er ikke bra.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg igjen i det du skriver, TS. Føler også jeg har prøvd alt. I sommer la jeg litt ekstra innsats i å invitere naboer/mødre til barnas venner på en kaffe/et glass vin, og én etter én har de sittet her og ledd og hatt gode samtaler. "Neste gang må du komme en tur til meg" sier de idet de går, men så blir det stille. Invitasjonen kommer aldri, og jeg blir sittende og undre på om jeg er så lite likendes at folk ikke vil treffe meg igjen? Var latteren og den gode samtalen bare fake? 

Anonymkode: 63178...33e

Dette er som regel bare pjatt, høflighetsfraser. Det lærte jeg for mange år siden, så selv bruker jeg aldri slike ting. Skaper ikke forventninger hos et menneske, setter aldri av tid til et menneske med mindre det er noe svært viktig og interessant. Nok med meg selv og min familie/venner fra før.

Anonymkode: ebf97...c03

[AnonymBruker]

Ok, så det jeg leser ut fra dette, er at det er ikke så mange som har overskudd til venner? Det jeg tror jeg ser rundt meg, er kanskje ikke sannheten. Så da er det ikke noe galt med oss som prøver å få nye venner - det er rett og slett nesten ikke mulig i voksen alder?

Anonymkode: 0f1d1...a14

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det handler om status eller materielle goder for alle - for noen handler det rett og slett om at deres eget liv tar over tiden så det blir mindre tid til andre sosiale ting - i allefall er det slik for meg, jeg kan godt være sosial når andre på en måte styrer invitasjonene men når det blir opp til meg faller jeg fra fordi hovedfokuset mitt er på alt annet som jeg vil bruke tid på, som å bare chille med en god bok jeg har glede meg sykt til, en serie jeg har funnet som jeg digger, en tur opp en fjelltopp som jeg har hørt mye bra om, eller en ned i fjøra og ut til et fyr... bruke tid på å lage en middag jeg lenge har hatt lyst å teste ut, rydde i det ekstra soverommet som ungen flytta utav for tre år siden, eller den boden innerst på garasjeloftet osv osv osv hverdagen tar over, det handler ikke om at TS eller andre ikke er gode nok, det handler om at jeg som person prioriterer litt usosialt om det er overlatt kun til meg selv å velge fordi jeg er slik sammensatt at jeg ikke har et like stort sosialt behov som mange av dere andre har. 

Anonymkode: 4f527...5a4

[Carrot]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok, så det jeg leser ut fra dette, er at det er ikke så mange som har overskudd til venner? Det jeg tror jeg ser rundt meg, er kanskje ikke sannheten. Så da er det ikke noe galt med oss som prøver å få nye venner - det er rett og slett nesten ikke mulig i voksen alder?

Anonymkode: 0f1d1...a14

Mulig er det nok om man treffer noen som også ønsker være sosial og skaffe seg nye venner, er i samme situasjon osv - men for egen del må jeg innrømme at livet mitt består stort sett av å rekke gjennom alt som står på gjøremålslisten i hverdagen. Så, når jeg endelig har litt tid til overs, er listen over ting jeg har "lyst til" ofte lang og ikke så ofte står ting med nye bekjentskaper øverst, dessverre kanskje for jeg går sannsynligvis glipp av mange fine mennesker. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takk for alle svar! ❤️

Jeg blir så skuffet, for det er så mye fokus på psykisk helse og det at man skal ta vare på hverandre osv., men jeg ser ingenting av dette i praksis. Det blir tungt når alt skal være et slit, og at man ikke føler man sitter igjen med noe for alt slitet uansett.

Jeg opplever at verden er falsk og overfladisk. Det handler kun om det materielle, og status osv. 

Anonymkode: 0f1d1...a14

kunne ikke vært mer enig. Jeg har ingen venninner eller venner jeg kan finne på ting med og jeg føler som deg at jeg har prøvd men passer aldri inn eller jeg føler meg ikke komfortable. Syns alle virker falske og det skinner så igjennom når de ikke  mener oppriktig det de sier. Spesielt damer sliter jeg med å forholde meg til. I kveld har jeg tilbrakt 2 timer på en øde skogsvei i mørket uten å treffe en sjel. Nå var det riktignok fantastisk vær med litt stjernehimmel og 12C . Alt jeg gjør må jeg stort sett finne på alene.  Hadde jeg ikke hatt jobbe min og kollegaene mine så hadde jeg nok blitt gal. 

Anonymkode: 0d143...b83

[Gjest supernova_87]

Men hva LIKER DU? Hvem er du? Hva har du å tilby? 

Det står i en datingbok for menn at for å tiltrekke seg kvinner må man ha et tilfredsstillende liv selv. Vite hvem man er, hva man liker, hva man har å tilby. Jeg tror mye av det samme gjelder i vennskap. 

Jeg kjenner meg igjen fra da jeg var ensom at jeg var veldig opptatt av hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle være og hva som måtte til for å få venner. Men nå når jeg fokuserer mer på hva jeg liker, hva jeg vil finne på, og inviterer folk jeg tror passer til det, så går ting mer av seg selv. 

Jeg fikk mange tips som f.eks å by på meg selv, ikke takke nei til invitasjoner, vise interesse for den andre personen osv. Men alt dette her har ingenting å si om det ikke er genuint, er min erfaring.