Medelev stod fram med mobbehistorie, men var selv en mobber. Sende melding?

[AnonymBruker]

Er en medelev av meg som har stått frem i en lokalavis med en mobbehistorie fra barneskole og ungdomsskolen. Hen skriver at han ble mye mobbet, hadde selvmordstanker, følte seg utestengt, at hen ønsker beklagelse fra de som mobbet hen.

Har sympati for mobbeofre, og hen fortjente selvsagt ikke å bli mobbet.

Men, denne personen mobbet meg. Jeg gikk i samme klasse som hen på barneskolen, og hen og en venn kom flere ganger meg stygge kommentarer. Jeg var ensom, den som alltid var alene, alle andre virket det som hadde minst en nær venn. Jeg hadde ingen. Derfor lekte jeg ofte med mitt yngre søsken, og dette ble selvsagt lagt merke til, og kommentarer om at vi hadde et incestuøst forhold kom flere ganger fra dette mobbeofferet som nå nylig har stått frem. Jeg var som sagt en som alltid var alene, og følte ofte at jeg var en slags hakkekylling både de populære og de upopulære kunne slenge stygge kommentarer til uten at noe skjedde.

Det jeg lurer på, er dette: Burde jeg sende hen en melding å fortelle om dette, som hen åpenbart har glemt? Skrive en melding noe a la: Trist historie, leit å lese at du ble så mye mobbet. Håper du får den beklagelsen du søker fra de som mobbet deg. Men, du var en av de som flere ganger mobbet meg bl.a. med grove, seksualiserte anklager og stygge kommentarer. Det var veldig ekkelt, og sårende. Jeg ser frem til at du beklager denne oppførselen.

Er det noe jeg burde gjøre, eller droppe det?

Anonymkode: 579a0...431

[Tomas77]

Personlig tenker jeg dette kan være bra og gjøre men du kjenner hjemstedet ditt best. Hvor små forhold er det og hva slags negative kommentarer kan det få for deg? 

[AnonymBruker]

Det synes jeg faktisk at vedkommende fortjener å høre. Er nok av de som syter om «stakkars meg som ble mobbet», som var mobbere selv. Din historie er dessverre ikke unik, og jeg støtter at den skal fram. 

Anonymkode: 0f51a...019

[AnonymBruker]

Tomas77 skrev (1 minutt siden):

Personlig tenker jeg dette kan være bra og gjøre men du kjenner hjemstedet ditt best. Hvor små forhold er det og hva slags negative kommentarer kan det få for deg? 

Om jeg sender en melding, har jeg tenkt å skrive det relativt kortfattet og så nøytralt/høflig som mulig. Og ikke som en offentlig kommentar, men i en privat melding. Har ikke kontakt med denne personen. Det rare er at hen alltid har vært hyggelig mot mitt yngre søsken, men vært ofte direkte slem mot meg.

Nevnte det for mitt søsken, og hen mente at joda, er jo bare å sende en kort melding.

Det provoserer meg litt, at hen fremstår som uskyldigheten selv, mens hen har kommet med helt sinnsykt ekle og seksualiserte incest-beskyldninger mot meg flere ganger i oppveksten.

Anonymkode: 579a0...431

[AnonymBruker]

Ja, det synes jeg du bør gjøre. Veldig mange har et navlebeskuende forhold til virkeligheten, og har kanskje godt av å høre at også de har preget andre.

Anonymkode: d3fc3...d8a

[AnonymBruker]

Jeg møtte igjen en av mine mobbere for mange år siden og vedkommende presterte å si "men du var jo alltid så uinteresert i å delta" hvorpå jeg kjapt svarte "var det før eller etter den episoden dere dere bant meg fast og pisket meg til blods på ryggen med greiner?" da ble vedkommende helt rød, så hvit og så bare gikk han 😝 helt grei følelser for min del der og da, men det endret ikke noe i forhold til fortiden.. Den er som den er og det må jeg leve med.

Anonymkode: 2a026...07a

[AnonymBruker]

Nei!Det er en tid for alt.

Det å dele en slik historie, medfølger ofte mye hat. Du bare synker ekstremt lavt ved å skulle gni inn dette! 

Vent til saken ikke er like ny. Her handler det om empati og timing. 

Dropp å sende melding, om du gjør det for å vekke dårlig samvittighet. Ekstremt korttenkt. Har du ikke gjort noe til nå, burde du holde deg for god til det. 

Også er det alltid lett å se med voksne øyne. 

Du er neppe er den eneste, så la vedkommende få bearbeide dette først. Vær en bigger person. 

Anonymkode: 3d2a3...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei!Det er en tid for alt.

Det å dele en slik historie, medfølger ofte mye hat. Du bare synker ekstremt lavt ved å skulle gni inn dette! 

Vent til saken ikke er like ny. Her handler det om empati og timing. 

Dropp å sende melding, om du gjør det for å vekke dårlig samvittighet. Ekstremt korttenkt. Har du ikke gjort noe til nå, burde du holde deg for god til det. 

Også er det alltid lett å se med voksne øyne. 

Du er neppe er den eneste, så la vedkommende få bearbeide dette først. Vær en bigger person. 

Anonymkode: 3d2a3...686

Altså, hen kom gjentatte ganger med incest-anklager mot meg, fra ca. 4.klasse og utover til og med vgs...Synes du at det er å synke lavt om jeg sender en melding om at hens historie i avisen fremkalte minner om det?

Hvorfor skal hen ha rett til å uttrykke at det som skjedde med hen var uakseptabelt, mens jeg skal bare holde kjeft og la hen tro at hen er uskyldig og snill?

jeg var oppriktig redd mange ganger fordi jeg fryktet at hen skulle slenge ut disse anklagene mens lærere hørte på, mens den eneste vennen jeg fikk på vgs. skulle høre det etc. Altså, personen er jo ikke 100% et offer. Hva er galt med å påpeke det, i en privat melding til og med?

Anonymkode: 579a0...431

[AnonymBruker]

det er jo selvfølgelig typisk mobbere å hele tiden sette seg selv i en slags "offer-mentalitet" da. 

men jeg har faktisk erfaring med en person som stod frem i en lokal-avis for ett par år siden (i forbindelse med Pride) og snakket om at han var homofil, og at han aldri kunne snakke med noen andre med-elever angående dette. I tillegg ble han visstnok plaget og mobbet en del i løpet av ungdomsskolen. Men han var helt åpen om dette i løpet av denne perioden av livet at han faktisk var homofil. At han liksom måtte holde sin egen legning "hemmelig" var 100 prosent sludder og pølsevev fra den kanten.   

I tillegg plaget han andre elever også en del. Han kunne for eksempel finne på å stjele jakke eller sko, og løpe til den nærmeste dassen med disse tingene for å stappe oppi toalettet. Innen andre som får tingene sine stjålet rekker å komme dit er tingene selvfølgelig klissvåte. Så det blir jo selvfølgelig temmelig patetisk at denne personen kommer litt over 10 år senere, for å klage på grunn av andre ungdommer. Men likevel nekter han blankt for at han selv liksom skulle ha oppført seg som en forbanna drittunge. Det hjelper egentlig ikke for andre å forsøke å diskutere denne skole-tiden med denne personen, fordi man har hodet så langt oppi sitt eget ræv-hull.    

Anonymkode: 36784...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Altså, hen kom gjentatte ganger med incest-anklager mot meg, fra ca. 4.klasse og utover til og med vgs...Synes du at det er å synke lavt om jeg sender en melding om at hens historie i avisen fremkalte minner om det?

Hvorfor skal hen ha rett til å uttrykke at det som skjedde med hen var uakseptabelt, mens jeg skal bare holde kjeft og la hen tro at hen er uskyldig og snill?

jeg var oppriktig redd mange ganger fordi jeg fryktet at hen skulle slenge ut disse anklagene mens lærere hørte på, mens den eneste vennen jeg fikk på vgs. skulle høre det etc. Altså, personen er jo ikke 100% et offer. Hva er galt med å påpeke det, i en privat melding til og med?

Anonymkode: 579a0...431

Det handler vel egentlig om intensjonen din og grunnen for at du vil sende melding.  

Hvorfor nå, og ikke i fjor? Jeg regner med at du har tenkt på opplevelsen din med denne personen en gang eller flere siden den gang. Så hvorfor nå? 

Om du sender melding vit at dette ikke er noe som kommer fra deg naturlig om jeg kan si det slik. Du gjør det som en reaksjon på hva personen sa i avisen. 

Med andre ord lar du da andres ord og gjerninger og valg påvirke hva slags valg du skal ta. Du styres av reaksjon og ikke intensjon. 

Du får det ikke bra med seg selv om du skal reagere og påvirkes av andres valg, tanker, følelser osv. 

Selv ville jeg ikke brydd meg om å lese artikkelen i avisen engang fordi jeg ville tenkt allerede når jeg så overskriften at dette ikke ville gagne meg eller tilføre meg noe positivt. 

Anonymkode: 894fd...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er en medelev av meg som har stått frem i en lokalavis med en mobbehistorie fra barneskole og ungdomsskolen. Hen skriver at han ble mye mobbet, hadde selvmordstanker, følte seg utestengt, at hen ønsker beklagelse fra de som mobbet hen.

Har sympati for mobbeofre, og hen fortjente selvsagt ikke å bli mobbet.

Men, denne personen mobbet meg. Jeg gikk i samme klasse som hen på barneskolen, og hen og en venn kom flere ganger meg stygge kommentarer. Jeg var ensom, den som alltid var alene, alle andre virket det som hadde minst en nær venn. Jeg hadde ingen. Derfor lekte jeg ofte med mitt yngre søsken, og dette ble selvsagt lagt merke til, og kommentarer om at vi hadde et incestuøst forhold kom flere ganger fra dette mobbeofferet som nå nylig har stått frem. Jeg var som sagt en som alltid var alene, og følte ofte at jeg var en slags hakkekylling både de populære og de upopulære kunne slenge stygge kommentarer til uten at noe skjedde.

Det jeg lurer på, er dette: Burde jeg sende hen en melding å fortelle om dette, som hen åpenbart har glemt? Skrive en melding noe a la: Trist historie, leit å lese at du ble så mye mobbet. Håper du får den beklagelsen du søker fra de som mobbet deg. Men, du var en av de som flere ganger mobbet meg bl.a. med grove, seksualiserte anklager og stygge kommentarer. Det var veldig ekkelt, og sårende. Jeg ser frem til at du beklager denne oppførselen.

Er det noe jeg burde gjøre, eller droppe det?

Anonymkode: 579a0...431

Man ser ikke alt som foregår rundt seg når man selv er barn. Det var et barn som var kjempe stygg mot meg. Da jeg ble voksen så var jeg tilfeldigvis i kontakt med hans søster. Jeg spurte hvorfor hun (5 år yngre) ikke gikk på samme barneskole. Hun fortalte at det var fordi storebror ble mobbet så sterkt. For å være fra et annet land, for at han snakket annerledes enn oss og for navnet sitt. Det var vist gutter i hans klasse som var fysisk stygge med han også. 

Dette hadde ikke jeg fått med meg i det hele tatt. Så man kan faktisk tenke seg at som barn så får man ikke med seg alt. 

Jeg har også lært i senere tid at på skolen jeg gikk på så mobbet alle og alle ble mobbet stygt. Det var rett og slett skolens lærere/ledere som var for dårlig. Barn fikk holde på som de ville. 

Anonymkode: f6845...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Altså, hen kom gjentatte ganger med incest-anklager mot meg, fra ca. 4.klasse og utover til og med vgs...Synes du at det er å synke lavt om jeg sender en melding om at hens historie i avisen fremkalte minner om det?

Hvorfor skal hen ha rett til å uttrykke at det som skjedde med hen var uakseptabelt, mens jeg skal bare holde kjeft og la hen tro at hen er uskyldig og snill?

jeg var oppriktig redd mange ganger fordi jeg fryktet at hen skulle slenge ut disse anklagene mens lærere hørte på, mens den eneste vennen jeg fikk på vgs. skulle høre det etc. Altså, personen er jo ikke 100% et offer. Hva er galt med å påpeke det, i en privat melding til og med?

Anonymkode: 579a0...431

Oj!!!!!

Her ville jeg absolutt sendt en melding.

Men du må orke rar tilbakemelding/avvisning osv.

Hadde det vært tidlig barneskole, mens han selv ble systematisk mobbet og trakassert av mange er det nå en ting.

Men dette er drøyt lenge og sent. 
 

Jeg hadde glatt skrevet det du gjør. Ikke for å få en beklagelse, men bare nyansere bildet. 
 

Han mobbet deg gjennom videregående. Hallo. 
 

 

Anonymkode: 24933...3ee

[Gjest vilkåret]

Mest sannsynligvis vil du ikke få svaret du ønsker. Han har nok ikke glemt deg, det er bare mer beleilig for han å være offer enn overgriper.

Tenk litt over hva du vil eventuelt oppnå med å si fra, og hvor sannsynlig du tror det er at du får det resultatet du ønsker, eller som ville hjulpet deg. Tenk også over hva som kan skje som tvertimot kan skade deg eller får deg til å føle deg verre, for det er en risiko for at det skjer også

[AnonymBruker]

Faktum er at veldig mange mobbeoffere var mobbere selv, men det virker som om at mobbeoffere har glemt hva de gjorde selv. Når mobbeoffere mobber handler det ofte om å få den negative oppmerksomheten på seg selv over på andre, prøve å få innpass i den «kule» gjengen, bruker mobbing som en forsvarsstrategi og lignende, så det kan jo tenkes at de unnskylder mobbingen de utførte selv med at de ble mobbet. At de ikke påtar seg noe skyld selv, men legger skylder over på de som mobbet seg selv. For de er allerede for dypt inne i offerrollen. Åpenbart er mobberen din det, siden hen sto frem i lokalavisen med sin mobbehistorie uten å nevne at hen mobbet selv også. 
 

Du kan alltids ta kontakt med mobberen din, og se om hen tar ansvar for mobbingen og unnskylder seg. Men jeg tviler på at du får en oppriktig og skikkelig unnskyldning.

Anonymkode: 5639d...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2022 den 23.09):

Faktum er at veldig mange mobbeoffere var mobbere selv, men det virker som om at mobbeoffere har glemt hva de gjorde selv. Når mobbeoffere mobber handler det ofte om å få den negative oppmerksomheten på seg selv over på andre, prøve å få innpass i den «kule» gjengen, bruker mobbing som en forsvarsstrategi og lignende, så det kan jo tenkes at de unnskylder mobbingen de utførte selv med at de ble mobbet. At de ikke påtar seg noe skyld selv, men legger skylder over på de som mobbet seg selv. For de er allerede for dypt inne i offerrollen. Åpenbart er mobberen din det, siden hen sto frem i lokalavisen med sin mobbehistorie uten å nevne at hen mobbet selv også. 
 

Du kan alltids ta kontakt med mobberen din, og se om hen tar ansvar for mobbingen og unnskylder seg. Men jeg tviler på at du får en oppriktig og skikkelig unnskyldning.

Anonymkode: 5639d...449

Kontaktet personen, og fikk ordentlig unnskyldning faktisk. Hen forklarte seg med at hen ikke var klar over at hen var slem mot andre, fordi han var så fokusert på det vonde som skjedde hen selv. Vel vel, men greit at hen kom med en unnskyldning i alle fall.

Anonymkode: 579a0...431

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kontaktet personen, og fikk ordentlig unnskyldning faktisk. Hen forklarte seg med at hen ikke var klar over at hen var slem mot andre, fordi han var så fokusert på det vonde som skjedde hen selv. Vel vel, men greit at hen kom med en unnskyldning i alle fall.

Anonymkode: 579a0...431

Åh fyff, du var heldig da. Jeg gikk selv til min ene mobber og spurte hvorfor, fikk til svar at hen var ikke den som var verst til å mobbe meg og at ditt og datt - null ansvar for hens oppførsel. Skuffende. Dette var flere år siden, aldri fått noen beklagelse for 8år med mobbing..

Veldig glad på dine vegne 👏🏻

Anonymkode: 2fd4c...e91

[AnonymBruker]

Kan ikke folk bare slutte å skrive «hen». Du er på ett anonymt forum og alle skjønner at det er en han.

 

Anonymkode: d090d...c13

[AnonymBruker]

Ikke glem at mobbere ofte har blitt mobbet selv. Eller de har det tøft hjemme. Ofte har de også foreldre som snakker dritt om andre mennesker hele tiden og som ikke er snille mot andre. 

Anonymkode: 70b4c...f8f

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2022 den 21.03):

Er en medelev av meg som har stått frem i en lokalavis med en mobbehistorie fra barneskole og ungdomsskolen. Hen skriver at han ble mye mobbet, hadde selvmordstanker, følte seg utestengt, at hen ønsker beklagelse fra de som mobbet hen.

Har sympati for mobbeofre, og hen fortjente selvsagt ikke å bli mobbet.

Men, denne personen mobbet meg. Jeg gikk i samme klasse som hen på barneskolen, og hen og en venn kom flere ganger meg stygge kommentarer. Jeg var ensom, den som alltid var alene, alle andre virket det som hadde minst en nær venn. Jeg hadde ingen. Derfor lekte jeg ofte med mitt yngre søsken, og dette ble selvsagt lagt merke til, og kommentarer om at vi hadde et incestuøst forhold kom flere ganger fra dette mobbeofferet som nå nylig har stått frem. Jeg var som sagt en som alltid var alene, og følte ofte at jeg var en slags hakkekylling både de populære og de upopulære kunne slenge stygge kommentarer til uten at noe skjedde.

Det jeg lurer på, er dette: Burde jeg sende hen en melding å fortelle om dette, som hen åpenbart har glemt? Skrive en melding noe a la: Trist historie, leit å lese at du ble så mye mobbet. Håper du får den beklagelsen du søker fra de som mobbet deg. Men, du var en av de som flere ganger mobbet meg bl.a. med grove, seksualiserte anklager og stygge kommentarer. Det var veldig ekkelt, og sårende. Jeg ser frem til at du beklager denne oppførselen.

Er det noe jeg burde gjøre, eller droppe det?

Anonymkode: 579a0...431

du taper ingenting på å gjøre det

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2022 den 21.37):

Jeg møtte igjen en av mine mobbere for mange år siden og vedkommende presterte å si "men du var jo alltid så uinteresert i å delta" hvorpå jeg kjapt svarte "var det før eller etter den episoden dere dere bant meg fast og pisket meg til blods på ryggen med greiner?" da ble vedkommende helt rød, så hvit og så bare gikk han 😝 helt grei følelser for min del der og da, men det endret ikke noe i forhold til fortiden.. Den er som den er og det må jeg leve med.

Anonymkode: 2a026...07a

åh herregud. Er så sykt at barn slipper unna med slike handlinger. Det er jo så gfivt at hadde det vørt voksne hadde de fptt fengselsstraff. Men når det er barn blir drt kalt noe så bagatellmessig som mobbing. Mobbing bør bytte begrep til terrorisering eller tortur. For det er faen neg det det er.