Dere uføre er tøffe

[AnonymBruker]

Jeg har et luksus problem- og det vet jeg. 
Jeg har et stramt spareregime da heg sparer til noe. Å spare til noe i et halvt år er givende da du vet du får noe du vil ha når du er kommet i mål. 
Det er tøft å leve på lite over tid, og det er slitsomt. 
Jeg har full respekt for dere som lever på trygd og har lite hele tiden, og det er en varig situasjon. 
dere er beintøffe, og kreative som får hjulene til å gå rundt. Jeg har ikke vært i deres sko, men med mitt prosjekt vet jeg jo at jeg har pengene stående der, så er ikke i samme situasjon. Men å leve 6 mnd med absolutt minimalt er tøft til tider. 
synes det er utrolig kvalmt at regjeringen kutter på helsetjenester og øker egenandel og medisin på blå resept. Dette er folk som er syke og har lite fra før. 
det er så forbanna urettferdig. 
Jeg er heldig å har ei bra helse og står i jobb, men ingen av oss spår framtiden og sykdom kan ramme alle når man minst venter det. 
Heier på alle dere som har lite, og sliter med å få endene til å møtes! Dere er tøffe
 

Anonymkode: 0d0b3...7f6

[Helene]

Det du sier, varmer. Jeg kunne ønske veldig å stå i jobb. Elsker mennesker rundt meg. Elsker tall, se regnskap. Ingen  vil ha meg som ansatt. Migrene flere dager pr uke. Jeg er ikke en god ansatt. Er også en arbeidsgiver. Medeier, i bedrift med 12 ansatte. Jeg sitter på begge sidene. 
 

Dengang jeg ble ufør, sov 16 timer i døgnet, i 6 mnd. Deretter fikk overskudd. I dag, sover og sover, vet at jeg kommer til å få overskudd. Dengang, etter flere år, fikk overskudd. Har da jobbet som frivillig. Tenker, klarer det igjen i framtiden. Gi tilbake. 

[AnonymBruker]

Jeg savner jobben min så jeg blir gal. Etter flere år som ufør er det lettere nå, men jeg kjenner på å stå utenfor, ikke noen kollegaer, ikke noen småprate med, ikke være til nytte eller kjenne på mestring. Er grense for hvor mange fjellturer en kan ta, lapper en kan strikke, eller hva man gjør for å føle at man får til noe. Savner å være del av noe. Er med i frivillighetstjenesten når jeg ikke er sengeliggende, det hjelper og er givende, det er godt å kunne bidra.

Anonymkode: 94516...89b

[AnonymBruker]

Hadde gitt arma mi om jeg kunne om det gjorde til at jeg kunne jobbe og ha en normal lønn. Er ikke noe liv å aldri ha råd til noe og å bare gå hjemme. Er ufør på fjerde året. Merka det ikke så godt det første året som nå, for jeg hadde klær og det jeg trengte…  Slet etterhvert ut alle klærne mine. Har nå totalt ti plagg. Og det er alt. Tar meg ikke råd til grytekluter engang. Alt for å få det til å gå rundt og for å ha penger på slutten av måneden til mat - noe jeg strever veldig for å få til. Hvordan uføre har råd til å F eks røyke, begriper jeg ikke. Ikke at jeg ønsker det, men det er dyrt. Jeg har ikke bil, ingen dyr, tar minimalt med medisiner (prioriterer mat) og kan aldri unne meg noe. Ønsker jeg å kjøpe noe, venter jeg til slutten av måneden (altså den 20, før trygda kommer) for å se om det ble igjen noe til den tingen. Men nei. Det kan ta meg månedsvis å bare kjøpe vanter. Fordi jeg aldri får råd. Sånn er det. Selger en del gamle ting, ting jeg har hatt i åresvis, på Finn, for å spe på matbudsjettet. Noen ganger blir det 300kr ekstra her og der pga det. Det hjelper litt.

Anonymkode: 1e327...8c5

[AnonymBruker]

For meg er ikke det økonomiske det verste. Jobbet i 20 år Savner jobb og kollegaer. Og har en helse som ødelegger alt sosialt. Inn og ut av sykehus. Slitsomme legetimer og tester. Medisiner fulle av bivirkninger, som bl.a ødelegger magen. Men tusen takk for at du forstår ❤️. Tenk om alle kunne forstå at de også kan bli alvorlig syke!

Anonymkode: e97b2...2da

[AnonymBruker]

Økonomisk har jeg det greit. Ble ufør før jeg rakk å skaffe meg gjeld, ting som koster mye å eie eller dyre vaner. Det verste for meg er å føle meg som et verdiløst undermenneske som ikke fortjener å eksistere fordi jeg ikke klarer å bidra og bare grafser til meg folks skattepenger. 

Anonymkode: d8fbb...e0f

[Helene]

Jeg viste den dagen jeg søkte om uføre, fikk liten inntekt resten av livet. Det var noe jeg hadde veldig tenkt igjennom.  

[AnonymBruker]

Tusen takk, ts, det er veldig fint å høre noen forståelsesfulle ord om oss som må leve på stramme budsjetter.

Jeg har et tips til deg nå som du har friheten til å velge å leve sparsomt pga. sparing: du kan nå oppdage at du greier deg utmerket uten en del ting du før trodde du måtte ha, du lærer mer om hva som er helt nødvendig for å leve i hverdagen og hva du kan unnvære - dette kan du ta med deg videre i livet. Om ikke like stramt som i spareperioden, men at unødig sløsing reduseres.

Da vil du oppdage at du "plutselig" får bedre råd generelt, og oftere har råd til de virkelig viktige tingene. Kort sagt: du lærer økonomi i praksis og hva som har verdi. Du blir også bedre rustet til å takle dårlige tider som kanskje kan komme i framtiden.

Lykke til videre med sparingen!

Anonymkode: 740b1...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk, ts, det er veldig fint å høre noen forståelsesfulle ord om oss som må leve på stramme budsjetter.

Jeg har et tips til deg nå som du har friheten til å velge å leve sparsomt pga. sparing: du kan nå oppdage at du greier deg utmerket uten en del ting du før trodde du måtte ha, du lærer mer om hva som er helt nødvendig for å leve i hverdagen og hva du kan unnvære - dette kan du ta med deg videre i livet. Om ikke like stramt som i spareperioden, men at unødig sløsing reduseres.

Da vil du oppdage at du "plutselig" får bedre råd generelt, og oftere har råd til de virkelig viktige tingene. Kort sagt: du lærer økonomi i praksis og hva som har verdi. Du blir også bedre rustet til å takle dårlige tider som kanskje kan komme i framtiden.

Lykke til videre med sparingen!

Anonymkode: 740b1...97e

Helt sant! Har hatt perioder før med dårlig råd, og må prioritere. Det en oppdager er at man bruker mye penger på «sløvhet» fordi en ikke orker å planlegge. Det kan jo skje at en må stikke på bensinstasjon og kjøpe melk og brød på en søndag, men det koster.. klarer man å planlegge, og handle på tilbuds appen, er det mye penger å spare. De med god råd som ikke trenger å snu på krona, er ofte de som sløser mer. Forståelig nok. 
Men det lønner seg å planlegge og spare det kan man. Som du sier kan en oppleve trange tider og da blir fallet høyt om man er vant til å kose seg vel mye. 

 

Anonymkode: 0d0b3...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det verste for meg er å føle meg som et verdiløst undermenneske som ikke fortjener å eksistere fordi jeg ikke klarer å bidra og bare grafser til meg folks skattepenger. 

Anonymkode: d8fbb...e0f

Det verste for meg er at kroppen rett og slett forfaller, det merkes helt klart. Gikk voldsomt nedover da jeg ble ufør. Skulle gitt alt for at jeg kunne kommet tilbake i noe som ligner på «normalt» arbeid, eller i det hele tatt å ha noe å bedrive tiden med. Mange mener sikkert; det er bare å gå utenfor døren så står arbeidet å venter… eller; uføre har det så godt for de kan tjene så og så mye i året ved siden av uføretrygda..

Saken er at jeg kan ikke ta ett arbeid hvor folk er avhengig av meg. Hadde jeg kunne arbeidet så hadde jeg jo gladelig gjort det og tjent i alle fall det jeg kunne ved siden av trygden. Jeg forstår godt hvorfor folk ikke vil ha meg i arbeid.

Jeg er ikke ufør fordi jeg er lat. Kan fint møte opp ett sted som f.eks driver med produksjon og arbeide «gratis» for den del, det hadde ikke gjort meg noe og hadde sett positivt på det. Men som nevnt så kan de ikke være avhengig av at jeg stiller.

jeg skal være ærlig å si at jeg savner dengang da jeg var i aktivitet gjennom NAV med div tiltak. Så å si fast på tiltak i 20år med noen pauser innemellom. Uføretrygd er det verste som noen gang har hendt meg, men samtidig så er det vanskelig å få meg ut av det. 
 

Det sitter utrolig mange uføre der ute som gjerne vil gjøre en innsats, men tilbud skorter det noe på. Ja, det er slik. Faktisk så er det mange som faktisk MÅ ha ett tilbud å gå til. 
 

Så er det noe jeg har tenkt på her. La oss ta strømstøtten en får gjennom Husbanken. Her får en altså støtte til strøm, beløpet er det samme uansett om en har billig eller dyr strøm, om strøm er inkludert i leien så får en også samme beløp. Her skulle det faktisk vært slik at en kunne benyttet seg av de ressursene en sitter på, nemlig de uføre som vil ha noe å gjøre. Har jo hørt om folk som faktisk har tjent penger på strømmen når støtte fra Husbanken er gitt. Det blir jo noe feil. Dette er jo bare en ting av mange som uføre faktisk kunne blitt benyttet til.

Det som er da, er at de som absolutt mener at uføre er noen store slabbadasker som kun sitter på ræv er veldig lite interessert i å forsøke å finne løsninger/hjelp til at uføre faktisk kan øyne ett håp i enden av tunnelen. De skal faktisk starte opp noe eget som de kan drive, og det er ett veldig få antall av de uføre som faktisk er i stand til å starte/drive eget firma. På mange kommer nok dette som ett sjokk, men burde det egentlig det hvis en tenker seg litt om?

Anonymkode: ff1bd...c3d

[AnonymBruker]

Tror egentlig de som er friske og står i full jobb ikke har peiling. Jeg er ikke ufør enda, men prossessen er i gang og søknaden er sendt. Største problemet er uvissheten. Jeg har vært i full jobb i 20 år. Hatt rundt millionen i årsinntekt og hatt det helt ok. Så får jeg en skade som setter meg ut av alt. Jeg kan ikke jobbe, hobbyen jeg elsket klarer jeg ikke lenger. Alle leger er enige. Frisk blir jeg ikke. Opplevde nylig at jeg mistet all aap i 2 mnd på grunn av en klar feil. Stod plutselig uten null inntekt. Klagde på dette for det var åpenbart feil, men klagen som skulle ta 8 uker fikk jeg først svar på etter 12 uker og da at de hadde videresendt den til trygderetten som tar ytterligere 26 uker. 
Så nå når fristen på uføresøknaden nå snart er ute så lurer man på hva neste ting som blir føkka opp av nav er. Skal søknaden bli avvist fordi en i nav finner det for godt at jeg sikkert kan gjøre noe likevel? Man aner rett å slett ikke hvordan livet blir framover. Å være ufør skal jeg nok takle, selv om jeg skulle byttet 7 dager i uka mot å være frisk og heller jobbet. Har bygd opp et godt nettverk med gode folk, men det er denne kampen her som knekker meg. 
 

Anonymkode: 4f102...14e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvordan uføre har råd til å F eks røyke, begriper jeg ikke. Ikke at jeg ønsker det, men det er dyrt.

Anonymkode: 1e327...8c5

Røyk demper følelsen av sult. Det er nok pga prioriteringer, og ofte en AVHENGIGHET som oppstod FØR uførheten. For mange er det dagens eneste nytelse.

Anonymkode: af575...d22

[Helene]

Jeg vet at uføre er ikke det samme som lat. Røyk, hva f har det med uføre å si?  Uføre, vi har så vondt i kroppen. Smerter. Daglig. Hver dag. Noe vi ikke har valgt selv. 

[AnonymBruker]

Helene skrev (29 minutter siden):

Jeg vet at uføre er ikke det samme som lat. Røyk, hva f har det med uføre å si?  Uføre, vi har så vondt i kroppen. Smerter. Daglig. Hver dag. Noe vi ikke har valgt selv. 

Ja, det kan du si. Går dessverre på morfintabletter av samme grunn som du nevner. Men jeg har sikkert i noens øyne jukset de til meg også. Så kan en jo bare gå ut så blir alt så mye bedre? Vet du hva, har en så vondt at en ikke makter å gå, og såvidt kommer seg på dass, så er det fortsatt folk som mener at en ikke har vondt av frisk luft opp i nesen ved å ta seg en tur ut. Helst skulle en jogget også for å få pumpa til å arbeide for det er sunt for kroppen. Setter ting på spissen her, men det er jo faktisk slike kommentarer jeg ser til tider.

 

Anonymkode: ff1bd...c3d

[AnonymBruker]

Å bli uføretrygdet for meg var beintøft. Jeg var en typisk streber med høy arbeidsmoral før jeg ble syk. Nå er jeg nedgradert til et menneske som de aller fleste har fordommer mot, det er som om alt jeg var før jeg ble syk ikke teller lenger. Det er som at det er min egen skyld at jeg ble syk. At man straffes økonomisk i tillegg til dårlig livskvalitet er en ganske overveldende tanke som fører til en bitterhet jeg prøver å ikke tenke så mye på. Økonomien er uansett ikke det verste, selvforakten er nemlig det aller verste. 

Anonymkode: 17cce...869