Emetofobi, fødsel og tiden før. Ond sirkel…Trenger gode ord!

[Anonym2203]

Starter med at jeg har emetofobi. Sykelig angst for oppkast og det å kaste opp. Er i uke 37+0 (38)

Har klart meg så langt et svangerskap uten å kaste opp, men gruer meg til fødsel. For hører det er mange som kaster opp under fødselen… Dem sier det bare er 20% som kaster opp under fødselen, men har hørt så mye skrekkhistorier om det… Prøver å forberede meg godt til fødsel mtp pusteteknikker osv. Har aldri slitt med å bli dårlig av smerte før, så er lov å håpe det ikke skjer under fødsel. De jeg kjenner som har født før har aldri hørt om folk som har kastet opp under fødselen, så føler det ikke er såååå normalt, men normalt nok.

Men jeg gruer meg så til fødselen nettopp pga dette, og at noen har kastet opp rett før fødsel også.

Panikkanfallene mine gir meg kvalme og brekningsfølelse + veldig halsbrann etterpå. Det gjør jo at jeg blir mer redd for å kaste opp siden jeg blir kvalm. Og igjen den kvalmen som kommer AV angsten, gir meg MER angst igjen. Som en ond sirkel. 

Jeg kan ikke sitte på i en bil uten å få angst, for da vet jeg at jeg ikke kan «rømme» om jeg får et anfall. Jeg føler alltid at jeg må vite hvor utgangen er, eller at jeg må kunne ta meg friheten til å lufte meg om jeg trenger det eller får et anfall…. Derfor får jeg alltid anfall under legebesøk osv. Jeg kan liksom ikke bare gå ut når jeg føler for det under en legetime🫣 Som gjør at jeg føler meg «fanget». Det gir meg panikk. Og da kommer den kvalmen igjen… 

Hater å prate om angsten med profesjonelle, for jeg generelt hater å prate om det. Jeg kan fint skrive om det, men ikke prate. 

Også i det siste har jeg hatt løs mage, som mange får den siste mnd før fødsel. Gikk på do 3 ganger i går, og 3 ganger i dag (løsere i magen i dag + rumling) Jeg blir også fort sur i magen og får luft osv. Som gir meg ubehag og jeg får angst. (Da tror jeg at jeg skal bli dårlig igjen) Som IGJEN gir meg angstanfall. Har hørt noen blir uvel før rier, og noen kaster opp. Så hver gang jeg blir løs i magen da, så tror jeg at jeg også kommer til å kaste opp… Selv om det ikke nødvendigvis skjer..

Det går konstant. Jeg aner ikke hvordan jeg skal bli kvitt angsten utenom etter fødsel når baby er her. Men for å oppleve det, så må jeg gjennom fødselen, som jeg er redd for å kaste opp under. Noe jeg har angst for. (Hjelper ikke når folk sier at å kaste opp ikke er farlig, det er bare ubehagelig. For jeg har faktisk en fobi mot det, så for meg er det nesten værre enn rier og å revne opp og sånn) Jeg er faktisk ikke redd for å revne opp, eller bæsje på meg under fødsel, sånn som mange er redd for. Jeg er redd for å kaste opp🫣 Høres kanskje veldig patetisk ut, men det er desverre sånn… 

Så jeg tar veldig gjerne imot gode fødselshistorier. Hvordan startet din fødsel? Ønsker ikke høre så mye om hvem som kastet opp under/før fødsel. Ønsker mest mulig positivitet den siste tiden❤️ 

[AnonymBruker]

Har ikke født selv, ville bare gi deg en klem og si at jeg godt skjønner tankene dine. Håper du får en fin fødsel, uten å spy! ❤️Hilsen ei som ikke har turt å bli gravid på grunn av emetofobi.

PS: Siden jeg først har rotet meg inn på en del av forumet jeg normalt sett ikke vanker, kan jeg benytte anledningen til å si at ingen av damene i min familie kastet opp under fødsel. Har ikke hørt om venner eller bekjente som har gjort det heller, faktisk. 

Anonymkode: a2807...82e

[Anonym2203]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har ikke født selv, ville bare gi deg en klem og si at jeg godt skjønner tankene dine. Håper du får en fin fødsel, uten å spy! ❤️Hilsen ei som ikke har turt å bli gravid på grunn av emetofobi.

PS: Siden jeg først har rotet meg inn på en del av forumet jeg normalt sett ikke vanker, kan jeg benytte anledningen til å si at ingen av damene i min familie kastet opp under fødsel. Har ikke hørt om venner eller bekjente som har gjort det heller, faktisk. 

Anonymkode: a2807...82e

Det var såå betryggende å høre! Virkelig!❤️ Jeg visste faktisk ikke at å kaste opp under fødsel var en ting før jeg var halvveis i svangerskapet, og begynte å google fødehistorier. Da begynte angsten å kicke ordentlig inn, og har gått med konstant angst og stress siden. Måtte begynne å stresse ned siden baby fikk -19% vekstavvik grunnet nedsatt blodtilførsel. Heldigvis så gikk det seg til og hun vokser greit nå. Men kjenner stresset fortsatt er der🙈

Men tusen takk for gode ord!😍

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Anonym2203 said:

Det var såå betryggende å høre! Virkelig!❤️ Jeg visste faktisk ikke at å kaste opp under fødsel var en ting før jeg var halvveis i svangerskapet, og begynte å google fødehistorier. Da begynte angsten å kicke ordentlig inn, og har gått med konstant angst og stress siden. Måtte begynne å stresse ned siden baby fikk -19% vekstavvik grunnet nedsatt blodtilførsel. Heldigvis så gikk det seg til og hun vokser greit nå. Men kjenner stresset fortsatt er der🙈

Men tusen takk for gode ord!😍

Tanken hadde faktisk ikke slått meg heller før jeg begynte å lese graviditetsdagbøker her inne for en god del år siden (av alle ting i verden ). Forstår hvorfor angsten kommer, men prøv å ta vare på deg selv så godt du kan! ❤️ Kan det være mulig å snakke med f.eks. jordmor for å få gode tips om ting som kan gjøres under fødselen hvis du skulle føle deg dårlig?

PS: Hvis du tør å lese står det mange erfaringer i denne tråden (jeg ble positivt overrasket): 

Erfaringsmessig er folk generelt hyggeligere på slike fora enn her på KG også.. 

Anonymkode: a2807...82e

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig positiv fødselsopplevelse 😊 Fødselen min startet ved at jeg fikk rier som kom som vondt i korsryggen. Jeg skjønte faktisk ikke at det var rier, trodde bare jeg hadde ligget litt rart i sengen 😅

Jeg var aldri uvel eller kvalm på noen som helst måte, kastet ikke opp og synes ikke fødsel var så vondt som jeg hadde trodd.  Eller, det var vondt, men det var veldig konstruktiv smerte på en måte. Jeg visste at det var midlertidig og kom til å gå over. Fulgte kroppen og jobbet med riene, og plutselig lå baby på brystet mitt 😊 

Dette kommer til å gå så bra, ts ❤️ 

Anonymkode: 77867...e7c

[Anonym2203]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde en veldig positiv fødselsopplevelse 😊 Fødselen min startet ved at jeg fikk rier som kom som vondt i korsryggen. Jeg skjønte faktisk ikke at det var rier, trodde bare jeg hadde ligget litt rart i sengen 😅

Jeg var aldri uvel eller kvalm på noen som helst måte, kastet ikke opp og synes ikke fødsel var så vondt som jeg hadde trodd.  Eller, det var vondt, men det var veldig konstruktiv smerte på en måte. Jeg visste at det var midlertidig og kom til å gå over. Fulgte kroppen og jobbet med riene, og plutselig lå baby på brystet mitt 😊 

Dette kommer til å gå så bra, ts ❤️ 

Anonymkode: 77867...e7c

Tusen tusen takk! Veldig takknemlig for gode ord. Så godt å høre at du hadde en god fødselsopplevelse!❤️ Har hørt det går bedre om en jobber med riene og ikke mot riene også. Så skal fokusere så godt jeg kan på det😊

[AnonymBruker]

Du må oppsøke hjelp for angsten din. Det er hjelp å få for din problemstilling! Hilsen andregangs gravid med angst for oppkast som ikke er bekymret dette svangerskapet fordi jeg fikk hjelp for fire år siden. Det er så verdt det, oppsøk hjelp.

Anonymkode: ab45e...4b7

[AnonymBruker]

Jeg hadde en helt grusom fødsel fra helvete, men kastet ikke opp 😄 

Ble ganske kvalm rundt 9 cm åpning, men det var ikke pga smertene. For jeg synes ikke åpningsriene var så horrible 🤔 Kastet ikke opp likevel  

Du må dog søke hjelp for angsten din, det er helt utvilsomt. Én ting er fødselen, men hva med smårollingen og etterhvert barnehagebarn - de drar hjem ALT av sykdommer inkl omgangssyke. Bare i år har hele familien her hatt omgangssyke tre ganger… Det blir verre 😯

Anonymkode: 80953...261

[AnonymBruker]

Hei du! Så trist å høre at du har denne fobien, jeg er også en av dem som er redd for å spy, men ikke i samme grad som deg.

Selv om jeg hadde en tøff fødsel så spydde jeg ikke, ei heller kvalm. Lystgass kan go kvalme, så da ville jeg styrt unna den. 
 

Masse lykke til, du er tøff:) 

Anonymkode: 30b24...8b4

[AnonymBruker]

Guri meg, skaff deg seriøs hjelp.

Anonymkode: 15ce9...82c

[Anonym2203]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde en helt grusom fødsel fra helvete, men kastet ikke opp 😄 

Ble ganske kvalm rundt 9 cm åpning, men det var ikke pga smertene. For jeg synes ikke åpningsriene var så horrible 🤔 Kastet ikke opp likevel  

Du må dog søke hjelp for angsten din, det er helt utvilsomt. Én ting er fødselen, men hva med smårollingen og etterhvert barnehagebarn - de drar hjem ALT av sykdommer inkl omgangssyke. Bare i år har hele familien her hatt omgangssyke tre ganger… Det blir verre 😯

Anonymkode: 80953...261

Angsten har blitt betydelig mye værre under svangerskapet grunnet hormoner. Har slitt med denne angsten tidligere, men ikke i like høy grad. Det har vært overlevbart og ikke plaget meg i hverdagen før jeg ble gravid. Legen har også sagt mye av dette er hormonelt😅 Skal såklart søke hjelp.

[Anonym2203]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Guri meg, skaff deg seriøs hjelp.

Anonymkode: 15ce9...82c

Skal sies jeg ville dele mine tanker og høre positive fødselshistorier, ikke negative meldinger om at jeg må skaffe meg hjelp. Det er ikke alltid like enkelt å skaffe hjelp når man sliter skjønner du… Hadde det vært enkelt hadde jeg skaffet hjelp for lenge siden. En går ikke å klager for moroskyld akkurat🙂

[AnonymBruker]

Det her jo som å lese om meg. Har også veldig sterk angst for oppkast, noen som i mange tilfeller kan føre til angst som igjen fører til kvalme og enda mere angst. 
Kjenner meg spesielt godt igjen i det å føle seg «fanget» i situasjoner man ikke kan «rømme» fra. 

Før fødsel hadde jeg på forhånd bestemt meg for å unngå lystgass, fordi jeg hadde hørt at noen blir kvalm av det. Bare litt bakgrunnsinfo for å vise at jeg har full forståelse for angsten din.

Vet at du helst ikke ville høre fra de som kasta opp under fødsel, men forteller det likevel (kun fordi jeg også har samme angst som deg). Jeg fikk smerter som gjorde meg veldig kvalm, og det første jeg sa til jordmor var at jeg var redd for å kaste opp… Det gikk som det måtte gå. Men helt ærlig, det var glemt allerede før ungen var ute, og jeg hadde ganske rask fødsel! Fikk epidural like etterpå, det tok smertene, som igjen fjernet kvalmen. Så mitt beste tips er smertelindring dersom smertene gjør deg kvalm. 
 

Med det sagt, ingen andre jeg kjenner har kastet opp under fødsel. Så sjansen for at det skal skje med deg er nok veldig liten! 
 

Ønsker deg lykke til med fødsel. 
 

 

Anonymkode: 218b1...999

[Carrot]

Jeg tenker at ved å snakke med legen din, jordmor og sykehuset forberedende så vil du få  hjelp til å forberede deg, for eksempel kan du kanskje få kvalmedempende som er egnet ved behov osv og på den måten få en fin fødselsopplevelse ❤️ ikke lytt til alle andres historier - de er ikke deg.. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en hard fødsel, fordi jeg ble satt i gang. Men ikke et snev av kvalme! Og nå har jeg glemt 95 prosent av hele smerten. Heia deg! 

Anonymkode: 41ff4...ad3

[Anonym2203]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det her jo som å lese om meg. Har også veldig sterk angst for oppkast, noen som i mange tilfeller kan føre til angst som igjen fører til kvalme og enda mere angst. 
Kjenner meg spesielt godt igjen i det å føle seg «fanget» i situasjoner man ikke kan «rømme» fra. 

Før fødsel hadde jeg på forhånd bestemt meg for å unngå lystgass, fordi jeg hadde hørt at noen blir kvalm av det. Bare litt bakgrunnsinfo for å vise at jeg har full forståelse for angsten din.

Vet at du helst ikke ville høre fra de som kasta opp under fødsel, men forteller det likevel (kun fordi jeg også har samme angst som deg). Jeg fikk smerter som gjorde meg veldig kvalm, og det første jeg sa til jordmor var at jeg var redd for å kaste opp… Det gikk som det måtte gå. Men helt ærlig, det var glemt allerede før ungen var ute, og jeg hadde ganske rask fødsel! Fikk epidural like etterpå, det tok smertene, som igjen fjernet kvalmen. Så mitt beste tips er smertelindring dersom smertene gjør deg kvalm. 
 

Med det sagt, ingen andre jeg kjenner har kastet opp under fødsel. Så sjansen for at det skal skje med deg er nok veldig liten! 
 

Ønsker deg lykke til med fødsel. 
 

 

Anonymkode: 218b1...999

Hørtes ut som en veldig fin fødselsopplevelse uansett.❤️Mange med emetofobi sier dem ikke bryr seg om oppkast under fødsel da smertene står «i veien» for angsten, men at de var mer plaget av svangerskapskvalmen i stedenfor.😊

[Anonym2203]

Carrot skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker at ved å snakke med legen din, jordmor og sykehuset forberedende så vil du få  hjelp til å forberede deg, for eksempel kan du kanskje få kvalmedempende som er egnet ved behov osv og på den måten få en fin fødselsopplevelse ❤️ ikke lytt til alle andres historier - de er ikke deg.. 

Jeg har skrevet om angsten i fødebrevet, så håper på å evt kunne få kvalmestillende om jeg skulle trenge det.🥰 Skal også prøve å ta dette opp med legen til mandag. Selv om jeg gruer meg forferdelig🙈

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke barn, men kjenner mange som har født.

Angst er ofte irrasjonelt, og det er ikke sikkert at dette skjer. Jeg kjenner INGEN som har kastet opp under fødsel, men kjenner flere som har bæsjet mens den stod på. Og ingen av oss kjenner morgendagen. Kanskje du ler etterpå pga alt dette, og at du får en lett fødsel, og når den er igang, og mens du står midt oppi det, så tenker jeg at du har så mye annet å konsentrere deg om, så du har da kanskje ikke engang tid til å tenke og føle på dette. 

Jeg brakk meg hver gang jeg hørte/så noen som kastet opp, eller tenkte på det. Holdt på sånn i mange år. Og jeg ungikk syke barn pga frykten for dette. Men så, ironisk nok, ble jeg kastet inn i en situasjon, fikk ansvaret alene i 2 minutter for ei halvannet år gammel jente, fordi en mor måtte tisse. Mor sa "pass på så hun ikke detter ned fra stellebordet, jeg bare mååå tisse nå". Hun lukket dodøra, barnet så på meg, smilte, og kastet opp. Jeg strakk meg spontant frem og tok imot med henda, hev det i søppelbøtta, og grep et papir og begynte å tørke, alt i en lang bevegelse. Jeg ble IKKE kvalm overhodet, rakk IKKE å tenke, og siden da har jeg vært kurert. Jeg har aldri hatt den brekke-reaksjonen i ettertid, og er veldig takknemlig for dette spontane øyeblikket. Jeg ble helt kurert på noen få sekunder.

Jeg svarer at:

Du er såå heldig🧡Og det er snart over. Du har kommet så langt og er snart i mål, og snart har du en vakker nydelig fantastisk liten jentebaby i armene dine og da vil dette du føler nå blekne og være fortid. 

Du er sterk og kroppen din er en del av dette underverket, og snart så får du møte henne og se inn i øynene hennes, og se, og kjenne den lille hånden klemme rundt fingeren din, og du får kysse de bittesmå tærne, og holde rundt henne mens hun drikker melk fra ditt bryst. 

Jeg ønsker deg og den lille alt godt og lykke til💞

 

Anonymkode: 3b80f...f95

[AnonymBruker]

Jeg hadde en lang og hard fødsel, gikk overraskende bra likvel😊 Jeg var aldri kvalm eller kastet opp, jeg kjenner ingen andre som har kastet opp under fødselen heller😊 Jeg hadde skikkelig fødselsangst, hadde gjort alt for å få KS. Men da fødselen startet senket liksom roen seg over meg, og jeg glemte mye av det jeg hadde vært fryktelig redd for. Kroppen jobbet av seg selv, så var bare å følge med så godt jeg kunne😅

Lykke til, vil nok helst gå helt fint, uansett hva som skjer😊

Anonymkode: ee9b9...a18

[AnonymBruker]

Jeg har også enorm angst for oppkastet. Jeg hadde nylig kreft og måtte gjennom en operasjon. Jeg var livredd for å kaste opp av narkosen, så jeg fikk kvalmestillende forebyggende. Kanskje det kan gå an når du føder? Spør jordmor/lege.

Jeg har født 3 ganger. Ikke vært kvalm eller kastet opp da.

Anonymkode: b0e5f...a72