Har nettopp innsett at livet mitt nesten er slutt: Hvordan forholde seg til det?

[AnonymBruker]

Plutselig i går så innså jeg at livet mitt nesten er slutt. Jeg vil anta at jeg har maks ti år igjen. Nå er jeg femti, jeg har seks ulike autoimmune sykdommer og utredes i tillegg for ms. Jeg vet at jeg har dårlig immunforsvar og en god del høyere risiko for både hjerteinfarkt og spesifikke krefttyper. Kvinnene i familien dør enten rundt 60 av hjerteinfarkt/slag/kreft eller blir kjempegamle men med svært begrenset livskvalitet på grunn av mange sykdommer. 

For to år siden skilte jeg meg på grunn av vold og utroskap og jeg har egentlig ingen i livet mitt. Så satt jeg og tenkte at nå kan jeg begynne på nytt, men det kan jeg jo ikke, det er for sent. 

Så hva gjør jeg nå? Hva gjør dere andre som er ca på min alder? Tenker dere som meg? 

Jeg hadde egentlig tenkt å ta en ny utdanning jeg har drømt om hele livet, og nå kunne jeg liksom endelig gjøre det og tenke på meg selv… men den vil ta meg fem år på deltid og da har jeg bare maks fem år igjen. Det føles som jeg har gått glipp av hele livet mitt og alt jeg ønsket å gjøre og jeg føler meg trist, tom og litt bitter.

 

Anonymkode: 3afcc...873

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Plutselig i går så innså jeg at livet mitt nesten er slutt. Jeg vil anta at jeg har maks ti år igjen. Nå er jeg femti, jeg har seks ulike autoimmune sykdommer og utredes i tillegg for ms. Jeg vet at jeg har dårlig immunforsvar og en god del høyere risiko for både hjerteinfarkt og spesifikke krefttyper. Kvinnene i familien dør enten rundt 60 av hjerteinfarkt/slag/kreft eller blir kjempegamle men med svært begrenset livskvalitet på grunn av mange sykdommer. 

For to år siden skilte jeg meg på grunn av vold og utroskap og jeg har egentlig ingen i livet mitt. Så satt jeg og tenkte at nå kan jeg begynne på nytt, men det kan jeg jo ikke, det er for sent. 

Så hva gjør jeg nå? Hva gjør dere andre som er ca på min alder? Tenker dere som meg? 

Jeg hadde egentlig tenkt å ta en ny utdanning jeg har drømt om hele livet, og nå kunne jeg liksom endelig gjøre det og tenke på meg selv… men den vil ta meg fem år på deltid og da har jeg bare maks fem år igjen. Det føles som jeg har gått glipp av hele livet mitt og alt jeg ønsket å gjøre og jeg føler meg trist, tom og litt bitter.

 

Anonymkode: 3afcc...873

Ta utdannelsen. I stedet for å tenke at det er for sent, så prøv heller å få med deg så mye som mulig av det som er igjen av livet ditt.

[AnonymBruker]

Ta utdanninga og kos deg med de tingene du virkelig vil bruke resten av livet ditt på. Du vet ikke hva som kan skje innen medisin som kan forlenge livet ditt eller om du kommer til å slippe unna hva slektningene dine har vært igjennom av slag/kreft etc.

 

Ønsker deg et godt liv fremover, uansett hvor mange år du har forandret deg.

Anonymkode: 4f69f...88f

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Plutselig i går så innså jeg at livet mitt nesten er slutt. Jeg vil anta at jeg har maks ti år igjen. Nå er jeg femti, jeg har seks ulike autoimmune sykdommer og utredes i tillegg for ms. Jeg vet at jeg har dårlig immunforsvar og en god del høyere risiko for både hjerteinfarkt og spesifikke krefttyper. Kvinnene i familien dør enten rundt 60 av hjerteinfarkt/slag/kreft eller blir kjempegamle men med svært begrenset livskvalitet på grunn av mange sykdommer. 

For to år siden skilte jeg meg på grunn av vold og utroskap og jeg har egentlig ingen i livet mitt. Så satt jeg og tenkte at nå kan jeg begynne på nytt, men det kan jeg jo ikke, det er for sent. 

Så hva gjør jeg nå? Hva gjør dere andre som er ca på min alder? Tenker dere som meg? 

Jeg hadde egentlig tenkt å ta en ny utdanning jeg har drømt om hele livet, og nå kunne jeg liksom endelig gjøre det og tenke på meg selv… men den vil ta meg fem år på deltid og da har jeg bare maks fem år igjen. Det føles som jeg har gått glipp av hele livet mitt og alt jeg ønsket å gjøre og jeg føler meg trist, tom og litt bitter.

 

Anonymkode: 3afcc...873

Jeg synes også du skal ta utdannelsen. Har du bare ti år igjen  (eller 50)så følg drømmene dine. Mulig du dør tre år etter at du er ferdig utdannet, men hva så? Å oppleve universitetslivet kan være veldig gledelig, og dør du før studielånet er nedbetalt  så er ikke det viktig. Jeg har også satset på utdannelse som velvoksen og hatt veldig mye glede av det. Følte meg mer som trettifem enn middelaldrende. Det har noe med rollen og situasjonen å gjøre.

Et problem er at man etter 50 ikke får fullt studielån, jeg håper du klarer å få det til allikevel.

Endret 26. oktober 2022 av I Grosny

[Skravlehøna]

Du er ikke de andre. Man kan ha en familie som er supersunne og friske, så dør man selv tidlig. Og vice versa. 
Du lever i dag. Da tar du utgangspunkt i det. Ikke at du KAN dø om 10 år. Med den tankegangen kunne vi alle lagt oss ned. 
Ingen har godt av å være et offer, så kom deg opp og lev livet du faktisk har 
 

[AnonymBruker]

Tiden går uansett hva du gjør. 

Anonymkode: b69af...8d8

[Snublefot62]

Men du lever nå.

[AnonymBruker]

Ta utdanningen. Lev, gjør mens du kan. Og MS er sjelden aggressiv når den oppdages så sent. Men med andre sykdommer er det enda viktigere å gjøre, nå. Start på malekurs om du liker tegne og male, eller skaff deg hage om du liker det. Vinklubb om du liker vin? Reis om du orker, har råd, og lyst. Oppdag. Gå på museumer og parker om du kan. Er så mye å gjøre. Alt passer ikke alle. Men sosiale ting innen hva du er interessert i, det er det beste. 

Anonymkode: 19e7d...f1d

[AnonymBruker]

En jeg kjenner har hatt ms i over 50 år. Det begrenser en litt så er ikke livet over

Anonymkode: e805e...947

[Embla Othea]

Gjør det beste ut av det. Få med deg så mye som mulig.

Sender gode tanker og en klem ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Plutselig i går så innså jeg at livet mitt nesten er slutt. Jeg vil anta at jeg har maks ti år igjen. Nå er jeg femti, jeg har seks ulike autoimmune sykdommer og utredes i tillegg for ms. Jeg vet at jeg har dårlig immunforsvar og en god del høyere risiko for både hjerteinfarkt og spesifikke krefttyper. Kvinnene i familien dør enten rundt 60 av hjerteinfarkt/slag/kreft eller blir kjempegamle men med svært begrenset livskvalitet på grunn av mange sykdommer. 

For to år siden skilte jeg meg på grunn av vold og utroskap og jeg har egentlig ingen i livet mitt. Så satt jeg og tenkte at nå kan jeg begynne på nytt, men det kan jeg jo ikke, det er for sent. 

Så hva gjør jeg nå? Hva gjør dere andre som er ca på min alder? Tenker dere som meg? 

Jeg hadde egentlig tenkt å ta en ny utdanning jeg har drømt om hele livet, og nå kunne jeg liksom endelig gjøre det og tenke på meg selv… men den vil ta meg fem år på deltid og da har jeg bare maks fem år igjen. Det føles som jeg har gått glipp av hele livet mitt og alt jeg ønsket å gjøre og jeg føler meg trist, tom og litt bitter.

 

Anonymkode: 3afcc...873

Hvor ca i landet bor du? Bor du i nærheten av meg så blir jeg gjerne din venn.

Anonymkode: 1b758...586

[Snabeltann]

Ingen kjenner morgendagen, man kan falle død om om en time liksom...men burde det hindre oss i å leve? 

Nei, følg drømmen din og gjør det beste ut av dagene dine. Kan hende får du mer livsgnist av å studere det du alltid har drømt om? Lykke til! 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor ca i landet bor du? Bor du i nærheten av meg så blir jeg gjerne din venn.

Anonymkode: 1b758...586

Jeg bor på Sørlandet

Anonymkode: 3afcc...873

[AnonymBruker]

Følg drømmene dine. Det vil gi deg glede, økt livskvalitet og mestringsfølelse. Og mange nye opplevelser.

Forsøk å få mest mulig glede ut av den tiden du har. For alt du vet så kan du være uheldig/heldig å få en meteor gjennom hustaket i natt og ikke være her i morgen. 

Det er ingen som kjenner morgendagen. 

Jeg har en livslang venn som har sagt at han ikke kommer til å bli eldre enn 50 år. Ingen menn i hans familie ble det. Han deppet i ti år før, og nå er han 75 år, og han skranter jo, men er ikke redd lenger👍Nå gleder han seg til å få plass et sted, for da blir han sosial igjen,og får mat servert. Han har vært ensom lenge. 

Ikke bruk de neste 3650 dagene på å uroe deg for at du ikke får oppleve dag 3651. 

Vurder traumeterapi, pga ting som henger igjen fra tidligere relasjoner. Jobb med å bli fri. Forsøk å omfavne og elske deg selv og livet. 

Hilsen "dødssyk, trodde ikke at jeg skulle bli eldre, og lever nå 24 året på overtid. Det hangler avgårde, joda.. men jeg følger drømmene mine, og trodde aldri at jeg noensinne skulle få oppleve å ha det så godt som jeg har det nå".

💞

 

Anonymkode: 69f4d...8d2

[Perelandra]

Tråden er ryddet for tulleinnlegg og svar til dette. 

Perelandra, mod.