Sliter med at han går videre med en gang

[AnonymBruker]

Hei, 

Håper noen her kan gi noen gode råd, det er vanskelig å se ting klart når man står midt i det selv. 

Jeg og kjæresten min var sammen i mange år, og det gikk tilsynelatende fint. Vi hadde en litt dårlig periode i fjor, men fra februar følte jeg virkelig vi begge prøvde mye mer enn vi hadde gjort før med gode resultater. Vi var ikke så flinke til å snakke om ting, og hans måte å reagere på hvis han var skuffet, frustrert, lei seg eller lignende er å trekke seg unna.

I sommer gikk det SKIKKELIG bra, tror august er vår peak. Samtidig startet mange nye på jobben hans, og han begynte å følge et par stykker på instagram, blant annet en av jentene. Jeg har aldri hatt problemer med at han har jentevenner, men det var bare noe ved henne som ga meg en dårlig magefølelse. 

Men vi hadde det så bra at jeg bestemte meg for å bare stole på han, jeg hadde ingen konkrete grunner til noe annet. Vi møttes siste gangen for noen uker siden, frem til da virket alt på skinner. Jeg vet ikke om jeg sa eller gjorde noe den kvelden som plaget han, for han ble litt rar og kort mot meg etterpå, samtidig følte jeg vi var så solide, at når han trakk seg litt tilbake bestemte jeg meg bare for å gi han litt rom. 

Jeg forsøkte flere ganger å spørre om han ville møtes, men han var alltid veldig opptatt. Så dro han på bli kjent-fest med jobben, og ble der til 03 på natta, deretter så jeg på snapmap at han hadde fulgt denne jenta jeg bekymret meg for hjem før han dro hjem(?!). Han bor på Tøyen, og hun bor på Majorstuen, så det er en omvei.. Etter det ble skulderen iskald. Han sluttet helt å svare meg etter dette. Bare kuttet kontakten?!

I helgen etter noen dager uten kontakt så jeg at han dro rett fra jobben hjem til henne, og så ut på byen IGJEN. De drakk fra klokken 04 til 02 før han dro hjem. Han har blitt fryktelig aktiv på snapchat, og det er ikke vanskelig å legge sammen to og to at de har fått en greie. 

Jeg har blitt dumpet på den feigeste måten, av han som skulle være kjærlighet i mitt liv. Det er fremdeles vanskelig å forestille seg at HAN kunne gjøre noe sånn mot meg. Jeg trodde virkelig han var verdens fineste mann, og jeg er helt i sjokk. Jeg klarer fremdeles ikke helt tro at det er sant. 

Det som gjør det jævligst er ikke at jeg har blitt dumpet på en feig måte, men at han tilsynelatende virker så lykkelig, og at det virker som de begge er interessert. Jeg sitter hjemme og overtenker hver eneste dag, får ikke sove, og de er sammen hele dagen og prater sammen hele kvelden, ser for meg hvor bra de har det, og at livet mitt er helt ødelagt. Det er vel bare et tidsspørsmål før det skjer noe mer. Det føles helt grusomt at han bare kan kaste bort alt vi hadde og gå videre med en gang. 

Jeg vet selvfølgelig at jeg bare må slette han, ikke følge med, og "gå videre". Jeg har ikke fortalt det til noen, fordi jeg orker ikke de åpenbare rådene. Orker ikke "du fortjener bedre" eller andre velmenende råd som bare får meg til å føle meg skikkelig alene, og at jeg ikke har lov til å være lei meg og besatt av dette. 

Det som gjør det vanskelig å slippe er at jeg ikke FORSTÅR hvordan noen kan gjøre noe sånt. Alt jeg ønsker er at det skal skjære seg skikkelig mellom dem, at han tar kontakt for å komme tilbake, sånn at jeg kan få noen SVAR. Selv om jeg aldri får tilbake sånn det var, så spiser alle spørsmålene meg helt opp.

Råd? ❤️ 

Anonymkode: 6ec3d...a34

[AnonymBruker]

Dessverre er det ikke sånn at et eventuelt svar nødvendigvis ville vært hyggelig eller nyttig for deg. Folk oppfører seg ofte rart i kjærlighet. Gode tanker ❤

Anonymkode: d9a83...984

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Uansett så er det utrolig råttent gjort! Skjønner selvfølgelig det gjør vondt når sviket skjer helt ut av det blå. Kan tenkes at han allerede har blitt «lei» og så etter en utvei. Og når det plutselig kommer et friskt pust inn i hverdagen hans, så gjorde han det mest feigeste å dumpe deg. Slike typer er ikke noe å samle på. 

Anonymkode: d2096...814

[AnonymBruker]

Klart det er vondt med et brudd du egentlig ikke ønsket, og det vil ta tid å komme over det og gå videre. Det finnes vel ingen quick fix, det tar den tiden det tar, men det er klart at så lenge du følger han på sosiale medier og lignende, vil det ta lengre tid for deg. Så klart du får lov til å være lei deg, sorg er en helt naturlig reaksjon når noe tar slutt.

Du vil nok aldri få de svarene du ønsker fra han. Dere har ulike følelser rundt bruddet, og takler det på ulike måter. Selvsagt har du blitt dumpet på en jævlig kjip måte, han burde jo gjort det annerledes. Men som du skriver selv, er han feig/konfliktsky. Det får du ikke gjort noe med, dessverre.

 

Anonymkode: bbb9c...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor gamle er dere? Uansett så er det utrolig råttent gjort! Skjønner selvfølgelig det gjør vondt når sviket skjer helt ut av det blå. Kan tenkes at han allerede har blitt «lei» og så etter en utvei. Og når det plutselig kommer et friskt pust inn i hverdagen hans, så gjorde han det mest feigeste å dumpe deg. Slike typer er ikke noe å samle på. 

Anonymkode: d2096...814

Vi fyller begge 30 i år, vi har vært sammen siden vi var 22. 

Anonymkode: 6ec3d...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi fyller begge 30 i år, vi har vært sammen siden vi var 22. 

Anonymkode: 6ec3d...a34

Forferdelig drøyt å dumpe en kvinne man har vært sammen med i 8 år på den måten. Jeg har ikke ord. Stakkars deg TS, får skikkelig vondt av deg❤️

Anonymkode: fbb82...9de

[AnonymBruker]

Drittsekk!

Anonymkode: 0d39d...627

[mo1234]

Menn forandrer seg veldig når de er på vei ut av et forhold, og de blir iskalde etter de har gjort det slutt.

[AnonymBruker]

Fæl måte å bli dumpet på ja...

Men må bare si, at DU følte det gikk bra. Du kan jo ikke bestemme det for begge to.

Når han virker litt ekstra glad og lettere å være rundt, så kan det rett og slett være at han er litt ferdig med deg, og ser fremover.

Du må slutte følge med på han.

Anonymkode: 96840...a7a

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (3 minutter siden):

Menn forandrer seg veldig når de er på vei ut av et forhold, og de blir iskalde etter de har gjort det slutt.

Bare at han her har glemt å gjøre det slutt etter 8 år...

Anonymkode: b0e62...c17

[Gjest ti10]

mo1234 skrev (5 minutter siden):

Menn forandrer seg veldig når de er på vei ut av et forhold, og de blir iskalde etter de har gjort det slutt.

Tja, en del av problemet her er vel at ingen har gjort det slutt. Han her har bare glidd vekk uten å si noe ...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men må bare si, at DU følte det gikk bra. Du kan jo ikke bestemme det for begge to.

Anonymkode: 96840...a7a

En liten klargjøring fra meg angående punktet mitt om at det gikk skikkelig bra. Vurderingen min var ikke etter min egen oppfattelse, den har vært nogenlunde objektiv. Når jeg sa det gikk skikkelig bra, mente jeg at han ga uttrykk for å ha det bedre med meg. Han tok mer initiativ, vi pratet bedre, dypere og mer sammen, han var langt mer kontaktsøkende, tok meg mer med på ting. (I mange år følte jeg han alltid bare ville treffe kompiser alene, siste tiden virket han mer stolt av meg). Han la inn langt mer innsats i sexlivet. Vi har aldri hatt dårlig eller lite sex, men plutselig virket han mer interessert i å ha mer oralsex, mer opptatt av min orgasme osv. Han snakket også mer om fremtiden enn før.

For meg virker det som det er et lite problem som har plaget han, som har gjort at han har trukket seg unna. Samtidig har denne nye personen på jobb vist interesse, og han bet på, og unngår meg for å slippe å føle seg som en utro drittsekk. 

Anonymkode: 6ec3d...a34

[AnonymBruker]

Det høres jo helt sinnsykt ut. At noen kan oppføre seg sånn!

Bor dere ikke sammen TS?

Anonymkode: d0522...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det høres jo helt sinnsykt ut. At noen kan oppføre seg sånn!

Bor dere ikke sammen TS?

Anonymkode: d0522...57a

Nei, vi har studert på to forskjellige plasser (ca 1t fra hverandre) så har vært mest praktisk å ha hvert vårt sted. Jeg er ferdig om et halvt år, og da hadde vi flyttet sammen, fordi da bor vi i samme by igjen. 

Jeg har ikke ord, føler meg så utrolig knust, i vakuum. Føler bare jeg går og venter på at en bombe skal falle ned eller noe. Det føles helt surrealistisk at det bare skal bli borte. I sommer tok vi praten om når vi kunne tenke oss å få barn...

Kan ikke se for meg å være med noen andre, kan ikke huske noe annet enn å være med han lenger. Han var jo min aller beste venn også, nå føles det som jeg har ingen. Jeg har gode venninner, men ingen bestevenninne. Han var jo min bestevenn. 

Anonymkode: 6ec3d...a34

[lillevill]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hei, 

Håper noen her kan gi noen gode råd, det er vanskelig å se ting klart når man står midt i det selv. 

Jeg og kjæresten min var sammen i mange år, og det gikk tilsynelatende fint. Vi hadde en litt dårlig periode i fjor, men fra februar følte jeg virkelig vi begge prøvde mye mer enn vi hadde gjort før med gode resultater. Vi var ikke så flinke til å snakke om ting, og hans måte å reagere på hvis han var skuffet, frustrert, lei seg eller lignende er å trekke seg unna.

I sommer gikk det SKIKKELIG bra, tror august er vår peak. Samtidig startet mange nye på jobben hans, og han begynte å følge et par stykker på instagram, blant annet en av jentene. Jeg har aldri hatt problemer med at han har jentevenner, men det var bare noe ved henne som ga meg en dårlig magefølelse. 

Men vi hadde det så bra at jeg bestemte meg for å bare stole på han, jeg hadde ingen konkrete grunner til noe annet. Vi møttes siste gangen for noen uker siden, frem til da virket alt på skinner. Jeg vet ikke om jeg sa eller gjorde noe den kvelden som plaget han, for han ble litt rar og kort mot meg etterpå, samtidig følte jeg vi var så solide, at når han trakk seg litt tilbake bestemte jeg meg bare for å gi han litt rom. 

Jeg forsøkte flere ganger å spørre om han ville møtes, men han var alltid veldig opptatt. Så dro han på bli kjent-fest med jobben, og ble der til 03 på natta, deretter så jeg på snapmap at han hadde fulgt denne jenta jeg bekymret meg for hjem før han dro hjem(?!). Han bor på Tøyen, og hun bor på Majorstuen, så det er en omvei.. Etter det ble skulderen iskald. Han sluttet helt å svare meg etter dette. Bare kuttet kontakten?!

I helgen etter noen dager uten kontakt så jeg at han dro rett fra jobben hjem til henne, og så ut på byen IGJEN. De drakk fra klokken 04 til 02 før han dro hjem. Han har blitt fryktelig aktiv på snapchat, og det er ikke vanskelig å legge sammen to og to at de har fått en greie. 

Jeg har blitt dumpet på den feigeste måten, av han som skulle være kjærlighet i mitt liv. Det er fremdeles vanskelig å forestille seg at HAN kunne gjøre noe sånn mot meg. Jeg trodde virkelig han var verdens fineste mann, og jeg er helt i sjokk. Jeg klarer fremdeles ikke helt tro at det er sant. 

Det som gjør det jævligst er ikke at jeg har blitt dumpet på en feig måte, men at han tilsynelatende virker så lykkelig, og at det virker som de begge er interessert. Jeg sitter hjemme og overtenker hver eneste dag, får ikke sove, og de er sammen hele dagen og prater sammen hele kvelden, ser for meg hvor bra de har det, og at livet mitt er helt ødelagt. Det er vel bare et tidsspørsmål før det skjer noe mer. Det føles helt grusomt at han bare kan kaste bort alt vi hadde og gå videre med en gang. 

Jeg vet selvfølgelig at jeg bare må slette han, ikke følge med, og "gå videre". Jeg har ikke fortalt det til noen, fordi jeg orker ikke de åpenbare rådene. Orker ikke "du fortjener bedre" eller andre velmenende råd som bare får meg til å føle meg skikkelig alene, og at jeg ikke har lov til å være lei meg og besatt av dette. 

Det som gjør det vanskelig å slippe er at jeg ikke FORSTÅR hvordan noen kan gjøre noe sånt. Alt jeg ønsker er at det skal skjære seg skikkelig mellom dem, at han tar kontakt for å komme tilbake, sånn at jeg kan få noen SVAR. Selv om jeg aldri får tilbake sånn det var, så spiser alle spørsmålene meg helt opp.

Råd? ❤️ 

Anonymkode: 6ec3d...a34

Fy søren for en dritt sekk. Og du som bare så på det og ikke klikka av sinne. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det jeg. Blir du ikke sint? Kom i kontakt med det. Og ragequit alle tanker om han. 

[AnonymBruker]

Dere har vært sammen i 8 år, hvorfor bodde dere ikke sammen? 

Anonymkode: 26a85...d18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere har vært sammen i 8 år, hvorfor bodde dere ikke sammen? 

Anonymkode: 26a85...d18

Ser at du svarte samtidig som jeg stilte spørsmålet... 

Anyways, du skal være glad det skjer nå. De færreste forhold varer livet ut når man blir sammen så ung.

Du har fortsatt god tid til å slå ut håret, leke sexdronning, utforske himmel og jord før du slår deg til ro med en ny mann du kan kontrollere. 

Anonymkode: 26a85...d18

[AnonymBruker]

Du høres jo litt kvelende ut da. Beklager å si det. Og men så mye ups-and- downs er det ikke direkte uvanlig at den ene bare gir opp og trekker seg unna. Hver gang man prøver så blir man overtalt til å bli. Ikke sikkert det er slik, men det er vibbene jeg får av HI.

Anonymkode: 4a4ed...a05

[AnonymBruker]

Altså... jeg hadde sendt han en melding og forklart hvor jævlig jeg har det, og hvor utrolig knust jeg er. Spurt om dere ikke kunne møtes og snakke om det, så du kunne få en forklaring. Har du prøvd det TS? 

Anonymkode: d0522...57a

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 minutter siden):

Fy søren for en dritt sekk. Og du som bare så på det og ikke klikka av sinne. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det jeg. Blir du ikke sint? Kom i kontakt med det. Og ragequit alle tanker om han. 

Jo jeg er helt sinnsykt sint, matt, sjokkert, redd. Men tror frykten overtar sinnet akkurat nå. Det har ikke gått helt opp for meg at det er over enda,  jeg klarer ikke forestille meg at jeg aldri skal høre fra han igjen. Jeg vil jo kjefte, gråte, hyle, skrike, men akkurat nå hører han jo uansett ikke på meg. Håper så inderlig mer enn noe annet at den jobbgreia bare fader, at han angrer, får kalde føtter, og komme krypende tilbake, så jeg kan få ordentlig utløp for hvor såret, sint og sviktet jeg føler meg, og at han faktisk hører etter. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du høres jo litt kvelende ut da. Beklager å si det. Og men så mye ups-and- downs er det ikke direkte uvanlig at den ene bare gir opp og trekker seg unna. Hver gang man prøver så blir man overtalt til å bli. Ikke sikkert det er slik, men det er vibbene jeg får av HI.

Anonymkode: 4a4ed...a05

Det skjønner jeg at du tenker ut i fra hvordan jeg oppfører meg og føler meg nå. Det kan selvfølgelig hende du har rett, kanskje jeg har klart å overtale han jevnlig og ikke sett at han vil ut. Men han er en voksen mann som er dobbelt så stor som meg, og han får ta ansvar for å gå selv. Føler virkelig ikke jeg var masete eller kvelende, tvert i mot ga jeg han nok for mye rom da han trakk seg unna. Jeg burde konfrontert han dag 1, men prøvde å ikke være crazy woman, og tenke klart. 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altså... jeg hadde sendt han en melding og forklart hvor jævlig jeg har det, og hvor utrolig knust jeg er. Spurt om dere ikke kunne møtes og snakke om det, så du kunne få en forklaring. Har du prøvd det TS? 

Anonymkode: d0522...57a

Har tenkt på det hver dag. Går frem og tilbake. På den ene siden vil jeg bare sende melding, jeg vil sende mange lange. Men på den andre siden, hvis han ikke vil snakke med meg, så får jeg nok heller ikke svarene jeg ønsker meg akkurat nå. Også føles det så ydmykende, fordi jeg ser for meg at de godter og hoverer seg over hvor vondt jeg har det. Føler nesten det gjør det lettere for han, hvis han vet hvor knust jeg er. At han tenker at jeg alltid vil være her når han er ferdig med å leke med noen andre.. 

Anonymkode: 6ec3d...a34