Er du redd for å få kreft?

[AnonymBruker]

Ingen har vel lyst på kreft, men er dette noe du tenker på?

Er du redd for å få kreft? Tenker du noen ganger at du har det?

Jeg er så overbevist om at jeg kommer til å dø av kreft. Behandling og dårlig livskvalitet. At barna mine skal miste meg altfor tidlig til denne fæle sjukdommen. Føler jeg hører om kreft heeeele tiden. Det er overalt. Miste mammaen min til det. 
 

Hva kan jeg gjøre for å ikke bekymre meg for dette? Det er jo lite jeg kan gjøre for å unngå kreft egentlig…. Jeg lever normalt sunt. 
Jeg er ikke hypokonder eller en veldig bekymra person generelt, men dette kreftdritet surrer rundt i topploket (mest på dårlige dager)….

Anonymkode: 59d80...7ca

[AnonymBruker]

Å bekymre seg for noe man ikke får gjort noe med er totalt bortkastet. Det holder ikke sykdom eller skade unna. Dette gjelder selvsagt ikke bare kreft, men også alle andre ting som kan ramme helt tilfeldig. Så lenge man tar normale forholdsregler må man rett og slett tenke på noe annet.

Jeg har hatt kreft, og selv om det er mye kjipt med det, så ville jeg verken fått mer eller mindre kreft av å gå og bekymre meg for det på forhånd. 

Anonymkode: add66...6c3

[AnonymBruker]

Nei, er ikke redd for å få kreft. M

Vi alle kommer til å dø tilslutt, og om du er heldig å blir gammel, så er som oftest en sykdom som tar deg.

Anonymkode: e9622...0ee

[.Fjellmannen]

Nei er ikke redd og tenker heller ikke på det. Tar alt som det kommer, hvorfor gå rundt og være redd for ting som kanskje aldri skjer?

 

[AnonymBruker]

Litt redd for det, ja, men går ikke rundt å tenker noe særlig på det. 

Anonymkode: 294df...c5d

[AnonymBruker]

Ja jeg tenker på det, har sett flere bli syke av kreft og det er en sakte død jeg frykter. Sluttet å røyke, drikke alkohol, kuttet ut sukker, kuttet ned på rødt kjøtt og byttet ut mange hudprodukter med renere produkter for å prøve å minske faren for å selv få kreft. 

Anonymkode: ead39...102

[AnonymBruker]

Mest redd for det norske helsevesen, den dårlige behandlingen man kan få der. Jobber selv som sykepleier, livredd for å bli alvorlig syk i norge generelt. Ser hver dag hvor dårlig dette fungerer.

Eldreomsorgen er også er kapittel for seg selv, jobbet som hjemmesykepleier tidligere. Der ble jeg også sjokkert og nedbrutt.

Hadde nordmenn visst hvor dårlig det står til med oss hadde de fått sjokk.

Anonymkode: afd48...c6d

[Snuppe]

Jeg har mistet flere nære familiemedlemmer til den sykdommen. Det har vært forferdelig å se hva den har gjort med de jeg er glad i. 😰

Ja, jeg er redd for kreft...jeg er redd for sykdommer generelt og sliter med angst nettopp pga det. 😓

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja jeg tenker på det, har sett flere bli syke av kreft og det er en sakte død jeg frykter. Sluttet å røyke, drikke alkohol, kuttet ut sukker, kuttet ned på rødt kjøtt og byttet ut mange hudprodukter med renere produkter for å prøve å minske faren for å selv få kreft. 

Anonymkode: ead39...102

Kutte ut rødt kjøtt trenger du ikke, sats på rene kjøttstykker. Beste næringen du kan få i deg. Alt annet du nevner bør du kutte ut, men litt sukker dør du ikke av.

Anonymkode: afd48...c6d

[AnonymBruker]

Er bevisst på det. 

Trener

Drikker lite alkohol

Spiser mye fett, holder meg unna planteoljer (unntatt olivenolje) 

Lite sukker

Prøver stresse så lite som mulig

Anonymkode: 138f0...9d4

[AnonymBruker]

Høres ut som du har helseangst. Du kan søke hjelp for angsten din. 

Anonymkode: 185d5...c87

[AnonymBruker]

Var det før, men så ble jeg kjent med en lege innen kreftsykdommer og lærte om hvor mange kreftsykdommer og behandlinger som finnes. Kreft er ikke én sykdom som nødvendigvis innebærer at du mister alt håret og dør. Kreft kommer i alle alvorlighetsgrader og det kommer stadig nye behandlinger for de ulike krefttypene.

Anonymkode: f6d69...dc4

[Gjest vilkåret]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ingen har vel lyst på kreft, men er dette noe du tenker på?

Er du redd for å få kreft? Tenker du noen ganger at du har det?

Jeg er så overbevist om at jeg kommer til å dø av kreft. Behandling og dårlig livskvalitet. At barna mine skal miste meg altfor tidlig til denne fæle sjukdommen. Føler jeg hører om kreft heeeele tiden. Det er overalt. Miste mammaen min til det. 
 

Hva kan jeg gjøre for å ikke bekymre meg for dette? Det er jo lite jeg kan gjøre for å unngå kreft egentlig…. Jeg lever normalt sunt. 
Jeg er ikke hypokonder eller en veldig bekymra person generelt, men dette kreftdritet surrer rundt i topploket (mest på dårlige dager)….

Anonymkode: 59d80...7ca

Når du setter deg inn i en bil og skal kjøre, er du redd for å havne i dødsulykke? Hvorfor ikke?

Jeg er verken redd for å dø i bilulykke eller av kreft, selv om begge deler er mulig.

[Gjest Vitalogy]

Istedenfor ørten hundre "jeg er redd", "jeg er ikke redd", "unngå ditt", "spis datt", og mer eller mindre alternative orienteringer - så skjønner jeg godt at du spør om det siste: Hvordan få redusert denne frykten? Jeg vet ikke, men det er vel det folk her bør komme med innspill rundt.

[AnonymBruker]

Jeg var redd for å få kreft før, syns bare ordet var veldig skummelt og jeg unngikk å lese om det eller høre om det. Men etter at barnet mitt fikk kreft har jeg merkelig nok blitt mindre redd. Mye fordi jeg vet at kreft er veldig mye forskjellig, alt fra svært god prognose til veldig dårlig. Og at det både handler om type kreft og undertyper og hvor tidlig man kommer i behandling. Barnet mitt hadde en svært aggressiv kreft, men fikk veldig god behandling. Det har ikke gått fem år siden avsluttet behandling ennå, men han har klart seg en god stund siden behandlingen var ferdig. Og jeg opplevde et enormt godt koordinert helsevesen som jeg ikke kan få rost nok. Det ga meg mer tillit til helsevesenet hvis jeg skulle bli syk selv en gang.

Derfor er jeg mye mindre redd enn før. Selv om jeg også har sett hvor jævlig det kan være, og jeg så inderlig ønsket at barnet mitt slapp sykdommen og senskadene.

Anonymkode: b10fa...60f

[Maskinfører]

Som mann er dette noe en bare må akseptere 

[AnonymBruker]

Er litt redd for det, men fokuserer på å leve her og nå. Man kan jo dø tidlig av helt andre sykdommer/årsaker, også🤷‍♀️
Sånn er det bare. Men det hjelper ikke å gruble over det. Lag deg en grubletid, og prøv å kutte ned på grublingen etterhvert.

Bruk heller tiden din til å gjøre masse av det som gir deg glede, opplevelser og mål, og til å lage minner med sammen med de du er glad i. 

Anonymkode: 5edf9...d64

[AnonymBruker]

Begge mine foreldre fikk kreft og døde rundt 60-årsalderen, så jeg er jo klar over at jeg har relativt høy risiko for å få det jeg også. På den andre siden gjør det meg mer bevisst på å ha det bra når jeg er frisk. Så kan ikke si jeg tenker så mye over det før det eventuelt blir et faktum  Altså - om jeg får kreft og forløpet fra diagnose til død er ca 2 år, så får jeg bruke de 2 åra på å bekymre meg. Orker ikke 30 år med bekymring i forkant så lenge det ikke hjelper på noe 😅

Anonymkode: bbff2...6dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen har vel lyst på kreft, men er dette noe du tenker på?

Er du redd for å få kreft? Tenker du noen ganger at du har det?

Jeg er så overbevist om at jeg kommer til å dø av kreft. Behandling og dårlig livskvalitet. At barna mine skal miste meg altfor tidlig til denne fæle sjukdommen. Føler jeg hører om kreft heeeele tiden. Det er overalt. Miste mammaen min til det. 
 

Hva kan jeg gjøre for å ikke bekymre meg for dette? Det er jo lite jeg kan gjøre for å unngå kreft egentlig…. Jeg lever normalt sunt. 
Jeg er ikke hypokonder eller en veldig bekymra person generelt, men dette kreftdritet surrer rundt i topploket (mest på dårlige dager)….

Anonymkode: 59d80...7ca

De fleste bekymringer av den arten du beskriver (jeg er redd for at jeg..) handler om noe helt annet enn det man har valgt å fokusere på.

La meg forklare. De fleste av oss er redde en eller flere ganger i løpet av en dag. Vi er redde for å bli truffet av den bilen, vi føler et støkk når vi må bremse for den hunden som løper ut i veibanen, vi blir engstelige for bestemor som må innlegges, for yngstemann som har astma som forverrer seg og for nedskjæringer på jobben eller for strømregningen.

Helt normale hverdagsting. Intet unormalt, intet som preger oss nevneverdig. Men om vi lar hverdagsuroen prege oss, eller den topper seg over en lengre periode (bestemor ligger for døden, minstemann må utredes, jobben varsler oppsigelser og strømprisen stiger, og det varer i måneder som blir til år) så kan den bli til «konstant uro». Når kroppen hele tiden er redd for «noe» så søker hjernen vår å feste uro til en eller flere kontaktete ting. Fordi redsel for å dø av kreft tross alt er mye mindre nifst enn «ikke-konkret beredskap 24/7». Du er, ts - med andre ord - helt normalt stresset. Lær deg å avstresse. Og du opplever bedring.

For om du, helt rasjonelt og oppriktig, var redd for kreft? Da ville du jo neppe valgt å være redd for «jeg, et voksent menneske dør av kreft». Du ville vært redd for det som virkelig er ordentlig nifst. Ungene, som ikke har fått oppleve livet, dør av kreft. Det er den rasjonelle frykten (fortsatt ikke en vi skal velge, fordi vi ikke kan påvirke den. Men den er rasjonell.)

Anonymkode: bda91...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen har vel lyst på kreft, men er dette noe du tenker på?

Er du redd for å få kreft? Tenker du noen ganger at du har det?

Jeg er så overbevist om at jeg kommer til å dø av kreft. Behandling og dårlig livskvalitet. At barna mine skal miste meg altfor tidlig til denne fæle sjukdommen. Føler jeg hører om kreft heeeele tiden. Det er overalt. Miste mammaen min til det. 
 

Hva kan jeg gjøre for å ikke bekymre meg for dette? Det er jo lite jeg kan gjøre for å unngå kreft egentlig…. Jeg lever normalt sunt. 
Jeg er ikke hypokonder eller en veldig bekymra person generelt, men dette kreftdritet surrer rundt i topploket (mest på dårlige dager)….

Anonymkode: 59d80...7ca

Kanskje det vil hjelpe deg å bearbeide din mors bortgang? At det er grunnen til at dette trigger deg. 

Jeg har mistet mange, av forskjellige årsaker. Hvis din mor døde i en bilulykke, så ville du kanskje tenkt mest på bil og trafikk? Eller hvis det var en overdose, da ville du kanskje fryktet rus og vært livredd for dine barn? Hvis hun hadde gått bort i en brann, så ville du kanskje vært manisk brannforebygger? Hvis det hadde vært en krokodille som spiste en du elsker, så ville du aldri reist til et sted med krokodiller... osv.. 

At man leser og hører om det overalt, er fordi det er mye fokus, men du er ekstra var og legger ekstra merke til det, fordi det berører din sorg. 

Kondolerer.

Anonymkode: 8ddad...f42