Føler alle til tider angst og/eller depresjon i livet? Noen som aldri har kjent på dette?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det finnes noen i verden som aldri har kjent på angst/depresjon. Som er 100% stabil hele tiden hele livet. Ingen prestasjonsangst, ingen angst over å være ny, ingen depressive tanker fra noe andre har sagt ting som har skjedd...

Anonymkode: d8275...368

[AnonymBruker]

Det spørs jo litt hva du legger i de begrepene. Hvis du mener klinisk angst og depresjon, som diagnose, så er det mange som ikke har kjent på det.

Men alle har kjent på det å være usikker i en ny situasjon, grue seg til noe, være nedfor en dag, sorg osv.

Anonymkode: eb3f9...7e9

[AnonymBruker]

Jeg tror aldri jeg har hatt angst eller depresjon. Synes du bruker begrepene litt rart dog. Man har jo ikke angst fordi man for eksempel kjenner litt nerver før en muntlig eksamen. Det er helt normalt.

Jeg føler meg hundre prosent stabil i psyken, men man har selvsagt dager som er vanskeligere enn andre.
 

Jeg har vært i sorg slik at det gikk ut over dagliglivet, jeg har måttet gjøre grep med livet mitt for ikke å styre rett inn i depresjon, men jeg har aldri hatt det så tungt at jeg ikke elsket livet. Jeg har følgelig aldri skjønt at noen vurderer selvmord fordi de har så mørke tanker. 
 

Jeg bruker litt energi på mentalt å forberede meg på ting som er veldig  skummelt, men jeg kan ikke tenke meg den ting jeg ikke hadde våget.

Hoppe i fallskjerm? Klart det!

Holde tale på TV? Oæææ, ok.

Kjøre med stor campingvogn? Bare å hoppe i det! 

Prøver jeg å unngå å gjøre enkelte ting? Klart det! Men man må skille snørr og bart. Du har ikke angst om du nekter å klatre opp et bratt fjell uten sikring, men du har angst om de sterke følelsene hindrer deg fra å leve et normalt liv, som å gå på butikken, dra i svømmehallen, snakke på foreldremøter eller gå på offentlige toaletter. 
 

 

Anonymkode: 1d199...d50

[Gjest vilkåret]

Ingen er vel "stabil" hele tiden, alt etter hva du mener med det. Mennesker kan ha veldig sterke følelser som river og sliter

Men nei, ikke alle har opplevd depresjon og angst. De kan føle sterkt på ting, men det setter seg ikke i kroppen og blir langvarig.

Men det er selvsagt vanlig å føle på frykt, tristhet, skuffelse osv iblant. Slike følelser kan ramme folk ganske sterkt, selv om de ikke utvikler depresjon og angst.

Jeg føler du gjør dette litt mer svart/ hvitt enn det egentlig er. En person kan få ekstrem sterk frykt for å gjøre en presentasjon, like mye som en med angst, men den er ferdig med følelsene en stund etterpå og kanskje er til og med frykten redusert fordi de klarte gjennomføre det. Mens hos de med angst, så vil ikke følelsen nødvendigvis gå bort, den vil sitte i kroppen lenge, og kanskje forsterke angsten neste gang de skal presentere fordi de husker hvor fælt det var sist.

Det er ikke som om folk uten angst og depresjon aldri har følt på ekle og ubehagelige følelser

 

[AnonymBruker]

Hver 4 nordmann vil i løpet av livet få en angstlidelse eller depresjon. 
om en ikke har kjent på det enda, så kan det komme. 
 

Anonymkode: e264f...40d

[AnonymBruker]

Litt merkelig ordbruk synes jeg. Jeg anser meg som veldig stabil. Har aldri vært ukontrollert sint, sorgfull eller hatt angst.

SELVFØLGELIG har jeg opplevd sorg, vært lei mei, hatt prestasjonsangst, og følt ubehag ved å være i uvante situasjoner osv.

Men dette er jo ikke angst/ustabilitet. Dette er livet! 

Jeg mistenker at mange - spesielt unge - ikke forstår at  ups'n downs i livet IKKE er "å slite psykisk"

Apropos prestasjonsangst: Den mestringsfølelsen som kommer etter å ha levert, til tross for prestasjonsangst, er en av mitt følelseslivs beste følelser

Anonymkode: c2191...e2c

[Embla Othea]

De færreste er klinisk deprimerte eller har angst. Det er vanlig å bekymre seg og ha det dårlig uten at det kalles for angst.

[Silva Pluvialis]

Det er forskjell på å ha dårlige dager og på å ha en psykisk lidelse. Det virker som om færre og færre forstår det. En frisk person kan også bli skikkelig lei seg over å stryke på oppkjøringen eller være livredd før en tannlegetime. Dette er ikke sykdom, men normale følelser. Psykiske lidelser er ekstreme følelser over det man kan forvente, og som i tillegg strekker seg utover tid og gir funksjonstap i hverdagen.

[AnonymBruker]

Statistikken sier at en av tre vil få psykiske problemer som angst eller depresjon i løpet av livet. Så ikke alle, men alle kjenner nok på nedstemthet og angst i blandt uten at det er sykelig 

Anonymkode: df0ec...a30

[AnonymBruker]

Hva mener du med «føler angst/depresjon»? Det er jo ikke følelser, som man bare kjenner på i kort tid. 
 

Prestasjonsangst, nervøsitet og depressive tanker, er ikke det samme som det å slite med angst eller depresjon. Og det er nok følelser alle har kjent på, ja - Men det betyr ikke at de har hatt angst eller depresjon.
 

Det er mange som får en depressiv episode, en gang i løpet av livet. Men ikke alle. Og det er helt individuelt hvor lenge man sliter med det.  

Anonymkode: c7512...f09

[AnonymBruker]

Vi alle vil oppleve å miste våre nære i løpet av livet, vi alle vil kjenne på sorg. Noen mister noen brått, og vi kan oppleve sjokk. Mange blir utbrente på jobb/ kombinert med familieliv. Å miste jobben kan føre til depresjon, sykdom, samlivsbrudd eller andre ting. 
Jo eldre vi blir jo mer opplever vi. Vi må ta vare på oss selv og på andre. 
ikke dømme de som sliter, for vi vet ikke hva de bære i som ryggsekk 

Anonymkode: e264f...40d

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig en veldig stabil person. Har aldri vært borte fra jobb pga angst eller depresjon,  men i mange år kunne jeg når jeg hadde hatt mye stress i hverdagen få veldig hjertebank og pusteproblemer som jeg tolket som angstanfall. Det kom gjerne om kvelden i det jeg skulle sovne. Det var så sterke angstanfall at jeg trodde jeg skulle dø. De kunne vare fra en til et par timer, og så var det over. Det gikk ikke ut over livskvaliteten ellers. Jeg levde et helt vanlig liv med mann og barn,  og venner og familie.  Ingen vet egentlig så mye om mine plager. Det kom sånn i jevne mellomrom over flere år. Så forsvant det. Nå har jeg ikke hatt det på ca 20 år. Jeg er i dag litt over 50 år. Jeg har aldri hatt depresjon. 

Anonymkode: 8b1ae...c5d

[AnonymBruker]

Altså, du bruker jo begrepene som en TikTok-ungdom.

Det er selvfølgelig mange som aldri har kjent på det som utgjør de diagnostiske begrepene angst og depresjon.

Det er selvfølgelig ytterst få som aldri har vært nedstemt, lei seg, i sorg, engstelig eller stresset.

Anonymkode: 3cc77...c13

[AnonymBruker]

Ingen mennesker er 100% stabile i psyken hele tiden, og alle føler på nervøsitet i større eller mindre grad for det du beskriver - å begynne i ny jobb, før en prestasjon. Eller nedstemthet over å miste noen de er glad i, brudd, eller andre situasjoner hvor livet er vanskelig. Dette er normale menneskelige reaksjoner, og folk som ikke føler på noe av dette har garantert en diagnose eller er medisinerte. 

Sykdom er når man opplever dette uten at det er noen reell grunn til det. Vedvarende angst, eller depresjon uten påvist årsak. 

Men, ja, psykisk sykdom vises ikke på blodprøver. Alt handler om selvopplevd rapportering av symptomer. 

Anonymkode: 87bae...c2f