Er det noen som har brutt kontakten med et nært familiemedlem? Hvordan var tiden etterpå og hvilke følelser kjente du på?

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken som jeg har mistet veldig mye kontakten med etter at h*n flyttet for mange år siden. Jeg har hele tiden vært den som har prøvd å ta initiativ til å få til et besøk nå og da, jeg er den som har ringt, og det er bare jeg som snapper, og det uten å få et eneste svar tilbake. Jeg føler det er null interesse å fortsette kontakten med meg fra h*n's side. Etter å hatt en lang samtale med samboeren min i går, fikk åpnet meg skikkelig og snakket om hvor sårt jeg synes dette faktisk er, foreslo han å bare bryte kontakten siden det ikke er et ''forhold'' vi har i utgangspunktet, og sånn er det dessverre blitt. Det er ikke noe forhold lengre. Må samtidig innrømme at dette sitter veldig langt inne og det føles utrolig unaturlig å skulle bryte kontakten med noen som står meg så nært familiært. Men det er enda sårere å hele tiden prøve å oppnå en kontakt hvor den andre ikke er litt interessert engang.

Er det noen som kjenner seg igjen og som har noen råd å gi meg?  

Anonymkode: d0dd3...7f0

[Troyamin]

Hvorfor må du bryte kontakten? Her er det jo enveis kommunikasjon uansett. Er det ikke bare å la være å ta mer initiativ til ting? Du behøver ikke si til han at du bryter kontakten. 

Jeg har brutt kontakt med nær familie. Årsaken er alt drama som følger med vedkommendes rusmisbruk. Det var tøft i begynnelsen, men nå går det helt fint. Jeg vet jeg tok rett avgjørelse. Når det er satt, stiller jeg opp dersom vedkommende velger å ta i mot hjelp. Da har jeg sagt at jeg er der etter ett år som rusfri. Orker ikke engasjere meg i et halvhjertet forsøk på å bli frisk. Derav ett år. 

[Bålkaffe]

Her er det familiemedlemmet ditt som allerede har brutt kontakten, tydeligvis, så da gjør jo du bare det samme.

Hvorfor skal du være den eneste som forsøker å holde kontakten, når den andre parten tydeligvis ikke har noen interesse av å ha noen kontakt?

Er oppi noe av det samme selv, bare jeg som tar kontakt, sender meldinger etc, får ikke svar. Til slutt sa jeg til meg selv at dette gidder jeg ikke å bruke energi på å opprettholde noe mer. Jeg er såra, sint og trist for at det skjer og at jeg blir nødt til å gjøre noe sånt, men når noen har et problem med å opprettholde kontakten med meg og/eller har et problem med meg uten å si hva det er, bare velger å unngå, så da gidder jeg ikke.