Takler ikke samboer, samtidig som jeg ikke vil være foruten..

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre en lang historie kort.

har vært sammen med samboeren min av og på i 12 år.

Vi var unge da vi møtte hverandre, og har bare hatt hverandre. 
forholdet startet veldig dårlig, da samboer absolutt skulle holde forholdet våres skjult. Jeg var ung og brydde meg ikke da, men brydde meg om dette senere i forholdet. 
 

Jeg ble ofte valgt bort mot porno, og jeg ble ofte oversett da det var andre venner av han til stede. Jentevenner også. 
Han fortalte også hvor mye bedre andre var enn meg til seksuelle ting, noe som senere viste seg bare var jug da jeg var hans første.

mye av dette + mye mer resulterte i at jeg begynte å bli ekstremt sjalu. 
som igjen resulterte i at han løy til meg.. han dro på «guttekvelder» ofte, hvor det også var jenter.. hvis jeg spurte om å få være med var det alltid strengt nei, for det var bare for gutta. 

jeg husker jeg var engstelig hver gang han var ute med kompiser, for jeg visste aldri hva han gjorde osv.

på samme tid var han også skremt sjalu, og nektet meg å ha guttevenner. Men selv gikk han bak ryggen min. 
 

Etterhvert slm tiden gikk, sleit jeg med sjalusi, følte jeg måtte ha kontroll over alt og ble en dårlig person. Da fikk jeg hele tiden høre hvor psyko jeg var, og at jeg ødela forholdet. 
dette var ofte grunnene til at han slo opp med meg også. Før han kom tilbake etter et par mnd. Og lovte gull og grønne skoger. 
 

nå er dette som sagt en del år siden, men jeg slitet fortsatt med sjalusi, og at jeg kan være litt kontrollerende til tider…

 

problemet nå er at vi har fått barn. Og etter svangerskapet føler jeg meg så brukt og ekkel pga han. Jeg gjorde 100% husarbeid, mens han slappet av. Jeg hadde sex med han når han ville, bare fordi jeg var redd han skulle se porno(dette visste han, og vet fortsatt). Og fikk masse nedverdigende ord slengt i trynet av han daglig.

etter svangerskapet føler jeg meg kvalm av han, og vil egentlig bort. Jeg har sex med han kun fordi jeg er redd han skal se porno, og jeg er redd han skal finne noen andre som han behandler bedre enn meg og at jeg gjør en feil ved å dra fra han. Jeg er glad i han på bunn, men han endrer seg aldri… 

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, selvom det sikkert er åpenbart at jeg bare byrde dea, så klarer jeg ikke.

er så redd for at jeg ikke klarer meg uten han, og at jeg ikke skal klare det den dagen han finner noen andre… tanken på han med noen andre knuser meg.

skulle så inderlig ønske han kunne endret seg for den lille familien vår..  vil heller ikke ha han alenet med barnet, da jeg til tider syntes han gjør ting som ikke er bra.. og hvis jeg drar fra han, aå må barnet være hos han alene 😭

Anonymkode: 508b0...fb3

[AnonymBruker]

Jeg forstår du er redd. Det er ikke enkelt å bare gå. Men jeg tror faktisk det er det du må gjøre. Han ødelegger deg.
 

Det finnes så utrolig mange andre der ute som en dag kommer til å gjøre deg trygg, og som ønsker deg alt vel. Du trenger nok bare litt tid for deg selv, og komme over han. Det føles nok helt jævlig nå, og da du eventuelt tar valget om å gå. Men jeg lover det er verdt det til slutt.

Du trenger ikke han dusten der. Gjør deg selv en tjeneste, behold selvrespekten din. Gå

Anonymkode: c79d5...b04

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Kan du lufte tankene dine for helsesykepleier? Snakk med legen din? 
 

Jeg ville først prøvd å fått en god sak der du har omsorg for barnet hvis det er sånn at du er redd for barnet når det er hos han. 
 

ikke steng deg inne, snakk med noen og be om hjelp. Du må komme deg ut fra dette forholdet og få et fint liv videre. 

Anonymkode: 95973...63c

[Mona123]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Etterhvert slm tiden gikk, sleit jeg ller ikke ha han alenet med barnet, da jeg til tider syntes han gjør ting som ikke er bra.. og hvis jeg drar fra han, aå må barnet være hos han alene 

😭

Anonymkode: 508b0...fb3

Hva er det han gjør som ikke er så bra? 

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig vil han behandle neste dame bedre, nettopp fordi hun ikke vil tillate slik oppførsel.

Han vil ikke få noen respons.

Går han ut døra på "guttekveld", smil, si "kos deg, og husk at du ikke får noe bedre enn meg".

Gå rundt å være redd for sjalusi og kjærlighetssorg, når du allerede har det? Dette er jo ett ekstremt dårlig forhold. 

Du lærer barnet at det er greit å leve slik, under andre....

Anonymkode: b176b...6c1

[AnonymBruker]

Begynn å dokumentere hans feilbehandling av barnet. Ta bilder, film, ta opp lyd helst uten at han merker det. Kjøp spionkamera. Dersom du kan bevsie han misbruker barnet vil han ikke få være rundt det

Anonymkode: b345e...d68

[AnonymBruker]

Gå fra ham! Skaff deg gode venninner, det er GULL verdt. Du bruker jo altfor mye tid og energi på å prøve å ha kontroll på livet ditt, og så kommer det til å bli såå mye lettere uten ham.

 

Anonymkode: 0a996...723

[Sydvesta Orkana]

Du trenger bare å svare deg selv helt ærlig på ett spørsmål- er dette sånn du vil ha det resten av ditt liv??

Skjønner at det er tøft å avslutte nå når dere har fått barn, men det er enda tøffere å bli i et forhold som er slik du beskriver deres.

Lykke til! 🤗

[AnonymBruker]

Mona123 skrev (2 timer siden):

Hva er det han gjør som ikke er så bra? 

Det er mye småting som bygges opp til at jeg ikke er 100% trygg. 
men periode måtte han legge barnet, og da var det bare å legge barnet i senga å se på at barnet gråt helt til barnet selv ble rolig. 

hvis jeg vekket han på natta til hjelp kom han sint inn på barnet sitt rom og ba barnet ta seg sammen og at han ikke orker dette nå.

 

hvis barnet ikke gjør som han sier blir han irritert og napper ting ut av hendene på barnet.(det skjer ikke ofte, men det har skjedd 5-6 ganger i løpet av 2 år).  
 

han prioriterer tv og sofa, foran å leke med barnet. Han setter seg mer ned nå enn før, men oftest leker han fra sofaen. Har prøvd å si at barnet trenger at du sitter på lik høyde osv, men jeg blir totalt ignorert eller får beskjed om «jeg gjør ikke ting da du forteller meg hva jeg skal gjøre, hvis du er stille så gjør jeg det». Og dette ender ofte i krangl, for jeg mener at dette er helt feil… 

føler at vi ofte mø krangle om at han skal skifte en bleie, selvom han også gjør det selc til tider. Men jeg trenger litt fri jeg også, da jeg har barnet 24/7, siden barnet ikke går i barnehage enda. 
 

skal ærlig innrømme at jeg lenge har tenkt at han er en sosiopat/narsissist, men jeg skal ikke gå så labgt som å sette den diagnosen. 
men selvom han sier han elsker barnet sitt, så føler jeg han viser at han elsker seg selv mer… 

Hvis vi har kranglet, og jeg føler at han ikke bryr seg, så er han veldig kjapp på å si han ikke bryr seg om oss da han er sur og hvis jeg spør. Det og mener jeg er rart, jeg kunne aldri sagt ja til at heg ikke bryr meg om han og barna, uansett hvor forbanna jeg var. 
 

hvis jeg har spurt om hjelp pga at det har blitt litt «kaos», kan han finne på å si at jeg ikke takler gråting(til barnet), og at jeg må lære meg å takle mer.

Han kan ofte ignorere gråting, fordi han vet jeg gjør noe. Så jeg må «kaste» fra meg alt jeg driver med hvis barnet gråter.. selvom samboer er 100% klar over at jeg kanskje står å lager middag f.eks

En gang jeg gikk på do, hører jeg gråting i stua som ikke slutter. Så jeg kjapper meg fra do og ut i stua, da står barnet helt rød i ansiktet og full av tårer. Jeg løfter opp barnet og går videre for å se hva samboer gjør, da ligger han å slapper av foran tv.. 

 

 

det er mye småting her og der, og han er snill mot barna også. Men det er mye sånt som bunner i at jeg føler han ikke klarer å møte barnet følelsesmessig og på en voksen måte… samtidig så er vel ikke dette nok for å få ansvar alene.  

 

Anonymkode: 508b0...fb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Gå fra ham! Skaff deg gode venninner, det er GULL verdt. Du bruker jo altfor mye tid og energi på å prøve å ha kontroll på livet ditt, og så kommer det til å bli såå mye lettere uten ham.

 

Anonymkode: 0a996...723

Jeg har ikke lenger noen venner..og skjønner ikke hvordan jeg skal gå det heller i voksen alder..

familien min stoler jeg ikke på lenger, samboer har snakket dem så ned, og han har rett i mye igså, så har mistet det båndet jeg hadde 

Anonymkode: 508b0...fb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke lenger noen venner..og skjønner ikke hvordan jeg skal gå det heller i voksen alder..

familien min stoler jeg ikke på lenger, samboer har snakket dem så ned, og han har rett i mye igså, så har mistet det båndet jeg hadde 

Anonymkode: 508b0...fb3

Venner kan du evt skaffe deg senere. Nå trenger du først og fremst å komme deg vekk fra denne mannen. Familien din kan du ta kontakt med på nytt, at samboeren din har snakket de ned er for å nettopp isolere deg. Han har gjort en utmerket jobb der.

Du kan kanskje ikke forlate han på dagen, da må du planlegge litt. Sett av penger, se etter bolig, finn en måte å få flyttelasset ditt med (omså ansett noen, mange gjør dette).

Du er i et psykisk voldelig forhold. Om du blir, så blir også barnet skadelidende mer enn nødvendig. Husk at du også er et forbilde. Tenk om det var ungen din som var i et forhold med en som faren, hva hadde du tenkt om det?

Anonymkode: 92797...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er mye småting som bygges opp til at jeg ikke er 100% trygg. 
men periode måtte han legge barnet, og da var det bare å legge barnet i senga å se på at barnet gråt helt til barnet selv ble rolig. 

hvis jeg vekket han på natta til hjelp kom han sint inn på barnet sitt rom og ba barnet ta seg sammen og at han ikke orker dette nå.

 

hvis barnet ikke gjør som han sier blir han irritert og napper ting ut av hendene på barnet.(det skjer ikke ofte, men det har skjedd 5-6 ganger i løpet av 2 år).  
 

han prioriterer tv og sofa, foran å leke med barnet. Han setter seg mer ned nå enn før, men oftest leker han fra sofaen. Har prøvd å si at barnet trenger at du sitter på lik høyde osv, men jeg blir totalt ignorert eller får beskjed om «jeg gjør ikke ting da du forteller meg hva jeg skal gjøre, hvis du er stille så gjør jeg det». Og dette ender ofte i krangl, for jeg mener at dette er helt feil… 

føler at vi ofte mø krangle om at han skal skifte en bleie, selvom han også gjør det selc til tider. Men jeg trenger litt fri jeg også, da jeg har barnet 24/7, siden barnet ikke går i barnehage enda. 
 

skal ærlig innrømme at jeg lenge har tenkt at han er en sosiopat/narsissist, men jeg skal ikke gå så labgt som å sette den diagnosen. 
men selvom han sier han elsker barnet sitt, så føler jeg han viser at han elsker seg selv mer… 

Hvis vi har kranglet, og jeg føler at han ikke bryr seg, så er han veldig kjapp på å si han ikke bryr seg om oss da han er sur og hvis jeg spør. Det og mener jeg er rart, jeg kunne aldri sagt ja til at heg ikke bryr meg om han og barna, uansett hvor forbanna jeg var. 
 

hvis jeg har spurt om hjelp pga at det har blitt litt «kaos», kan han finne på å si at jeg ikke takler gråting(til barnet), og at jeg må lære meg å takle mer.

Han kan ofte ignorere gråting, fordi han vet jeg gjør noe. Så jeg må «kaste» fra meg alt jeg driver med hvis barnet gråter.. selvom samboer er 100% klar over at jeg kanskje står å lager middag f.eks

En gang jeg gikk på do, hører jeg gråting i stua som ikke slutter. Så jeg kjapper meg fra do og ut i stua, da står barnet helt rød i ansiktet og full av tårer. Jeg løfter opp barnet og går videre for å se hva samboer gjør, da ligger han å slapper av foran tv.. 

 

 

det er mye småting her og der, og han er snill mot barna også. Men det er mye sånt som bunner i at jeg føler han ikke klarer å møte barnet følelsesmessig og på en voksen måte… samtidig så er vel ikke dette nok for å få ansvar alene.  

 

Anonymkode: 508b0...fb3

Dette er ikke bra for barnet. Du kan risikere at barnevernet kobles på om du ikke går fra han. Du må beskytte barnet ditt!

Anonymkode: 7c5f5...2c7

[AnonymBruker]

Dette er jo psykisk vold! Og absolutt ikke bra for barnet ditt å vokse opp med...

Gjør både deg selv og barnet en tjeneste og kom deg unna!

Anonymkode: c817f...9c7

[AnonymBruker]

Du kan lese om psykisk vold her

https://dinutvei.no/psykisk-vold/

Anonymkode: c817f...9c7

[Diry72]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Skal prøve å gjøre en lang historie kort.

har vært sammen med samboeren min av og på i 12 år.

Vi var unge da vi møtte hverandre, og har bare hatt hverandre. 
forholdet startet veldig dårlig, da samboer absolutt skulle holde forholdet våres skjult. Jeg var ung og brydde meg ikke da, men brydde meg om dette senere i forholdet. 
 

Jeg ble ofte valgt bort mot porno, og jeg ble ofte oversett da det var andre venner av han til stede. Jentevenner også. 
Han fortalte også hvor mye bedre andre var enn meg til seksuelle ting, noe som senere viste seg bare var jug da jeg var hans første.

mye av dette + mye mer resulterte i at jeg begynte å bli ekstremt sjalu. 
som igjen resulterte i at han løy til meg.. han dro på «guttekvelder» ofte, hvor det også var jenter.. hvis jeg spurte om å få være med var det alltid strengt nei, for det var bare for gutta. 

jeg husker jeg var engstelig hver gang han var ute med kompiser, for jeg visste aldri hva han gjorde osv.

på samme tid var han også skremt sjalu, og nektet meg å ha guttevenner. Men selv gikk han bak ryggen min. 
 

Etterhvert slm tiden gikk, sleit jeg med sjalusi, følte jeg måtte ha kontroll over alt og ble en dårlig person. Da fikk jeg hele tiden høre hvor psyko jeg var, og at jeg ødela forholdet. 
dette var ofte grunnene til at han slo opp med meg også. Før han kom tilbake etter et par mnd. Og lovte gull og grønne skoger. 
 

nå er dette som sagt en del år siden, men jeg slitet fortsatt med sjalusi, og at jeg kan være litt kontrollerende til tider…

 

problemet nå er at vi har fått barn. Og etter svangerskapet føler jeg meg så brukt og ekkel pga han. Jeg gjorde 100% husarbeid, mens han slappet av. Jeg hadde sex med han når han ville, bare fordi jeg var redd han skulle se porno(dette visste han, og vet fortsatt). Og fikk masse nedverdigende ord slengt i trynet av han daglig.

etter svangerskapet føler jeg meg kvalm av han, og vil egentlig bort. Jeg har sex med han kun fordi jeg er redd han skal se porno, og jeg er redd han skal finne noen andre som han behandler bedre enn meg og at jeg gjør en feil ved å dra fra han. Jeg er glad i han på bunn, men han endrer seg aldri… 

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, selvom det sikkert er åpenbart at jeg bare byrde dea, så klarer jeg ikke.

er så redd for at jeg ikke klarer meg uten han, og at jeg ikke skal klare det den dagen han finner noen andre… tanken på han med noen andre knuser meg.

skulle så inderlig ønske han kunne endret seg for den lille familien vår..  vil heller ikke ha han alenet med barnet, da jeg til tider syntes han gjør ting som ikke er bra.. og hvis jeg drar fra han, aå må barnet være hos han alene 😭

Anonymkode: 508b0...fb3

La han få se porno. Da er det du som straffer han. 

[AnonymBruker]

Hvorfor er ikke barnet i barnehage? 

De har godt av det.

Og du kan komme deg ut i jobb, treffe folk.

Han har jo isolert deg. 

Anonymkode: b176b...6c1

[AnonymBruker]

Tror du at han gidder å ha omsorg for barnet? Vaske klær, lage mat, følge opp i barnehage og skole? Hvor mye bidrar han i dag? Tror du ikke heller at han vil sove lenge og bare ha litt gøy med barnet annenhver helg?

Forlater du han for godt vil følelsene gå over til slutt.

Du kan ha narsissister i familien din. Foreldre, noen av søsknene. Men trolig ikke alle. Man finner seg gjerne partnere som gir deg en kjent følelse. Om du er vant til narsissister fra barndommen, så trekkes du gjerne mot narsissister i vennskap og partnere.

Anonymkode: bd191...dc5

[AnonymBruker]

Hvorfor MÅ du ha samboer? Høres ut som det er av gammel vane.

Anonymkode: b60f9...222

[AnonymBruker]

Han er helt psyko. Det du lever i er psykisk vold. Hvorfor finner du deg i dette??

Anonymkode: f5b39...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvorfor er ikke barnet i barnehage? 

De har godt av det.

Og du kan komme deg ut i jobb, treffe folk.

Han har jo isolert deg. 

Anonymkode: b176b...6c1

Mitt valg, da jeg syntes det er altfor tidlig enda.. da jeg har muligheten til å være hjemme med barnet, valgte jeg det.. men blir jo veldig isolert av det ja.. 

Anonymkode: 508b0...fb3