AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2022 #1 Skrevet 25. oktober 2022 Har ei jente på 12 år, som bidrar veldig lite hjemme. Jeg må mase om ALT som skal gjøres, og må flere ganger daglig minne på de samme tingene: Ikke sleng klær på gulvet, rydd opp etter du har spist, sett mat tilbake i kjøleskapet, pakk ned matboks, puss tennene, etc. De samme tingene hun gjør hver dag, trenger hun også å bli påminnet om HVER dag.. Satte meg ned å hadde en prat med henne, om at jeg ikke forventer at hun skal gjøre ting "for meg", men at hun må lære å ta ansvar for seg og sitt; holde styr på egne klær, holde rommet i orden, og ikke forvente å bli servert bestandig (Spør alltid om jeg kan smøre en brødskive/hente noe fra kjøkkenet, fordi hun ikke gidder å reise seg). Hennes respons var å begynne å gråte, og ta opp at jeg hadde skrytt av ei venninne av henne for 7 år siden, når de gikk i barnehagen, og sagt at venninna var så rask/flink til ett eller annet. Og for 2 år siden kommenterte jeg på at ei som overnattet her, var så flink til å rydde opp etter seg. Hun tar dette personlig og sier at hun ikke gjør NOE bra, og at jeg bare skryter av "alle andre", og at jeg sikkert skulle ønske de var barna mine. Det var sårende å høre. Og hun får nok ikke så mye skryt som hun skulle ønske, annet enn når hun gjør det hun skal, som jeg anser som "the bare minimum". Hva skal jeg gjøre her? For at hun skal få bedre selvtillit OG ønske å bidra mer? Anonymkode: dca1e...e1f
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2022 #2 Skrevet 26. oktober 2022 Spørsmålet jeg lurer på er om du roser ungen din for «korrekt» oppførsel/handlinger. Anonymkode: 6aff5...e9f 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2022 #3 Skrevet 26. oktober 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Har ei jente på 12 år, som bidrar veldig lite hjemme. Jeg må mase om ALT som skal gjøres, og må flere ganger daglig minne på de samme tingene: Ikke sleng klær på gulvet, rydd opp etter du har spist, sett mat tilbake i kjøleskapet, pakk ned matboks, puss tennene, etc. De samme tingene hun gjør hver dag, trenger hun også å bli påminnet om HVER dag.. Satte meg ned å hadde en prat med henne, om at jeg ikke forventer at hun skal gjøre ting "for meg", men at hun må lære å ta ansvar for seg og sitt; holde styr på egne klær, holde rommet i orden, og ikke forvente å bli servert bestandig (Spør alltid om jeg kan smøre en brødskive/hente noe fra kjøkkenet, fordi hun ikke gidder å reise seg). Hennes respons var å begynne å gråte, og ta opp at jeg hadde skrytt av ei venninne av henne for 7 år siden, når de gikk i barnehagen, og sagt at venninna var så rask/flink til ett eller annet. Og for 2 år siden kommenterte jeg på at ei som overnattet her, var så flink til å rydde opp etter seg. Hun tar dette personlig og sier at hun ikke gjør NOE bra, og at jeg bare skryter av "alle andre", og at jeg sikkert skulle ønske de var barna mine. Det var sårende å høre. Og hun får nok ikke så mye skryt som hun skulle ønske, annet enn når hun gjør det hun skal, som jeg anser som "the bare minimum". Hva skal jeg gjøre her? For at hun skal få bedre selvtillit OG ønske å bidra mer? Anonymkode: dca1e...e1f Kritikk motiverer ikke til læring og forbedring, tvert i mot. Kritikk gjør at mange barn/unge heller mister motivasjon og gjør det motsatte. Det blir fort en negativ spiral som på sikt bare fører til enda dårligere selvtilliten og selvbilde. Virker som datteren din har kommet inn i denne onde sirkelen. Du må starte med å være obs på måten du klager og kritiserer på. Kanskje du skal prøve å droppe det helt en periode. Samtidig som du fremhever alt hun gjør bra. Heller overdriv rosen enn underdriv. Ellers syns jeg du bare bør droppe alle tjenestene i det daglige. Hun må starte et sted for å bygge opp et positivt selvbilde. Ved smure maten for henne og rydde opp etter henne gjør du henne bare en bjørnetjeneste hvor hun etterhvert kanskje ikke føler hun klarer å gjøre noe selv. Ihvertfall ikke på en god måte. Så oppbakking med positive responser, samt unngå å sy puter under armene hennes, da er dere godt på vei for å bygge opp god selvtillit👍 Anonymkode: 89a98...735 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2022 #4 Skrevet 26. oktober 2022 Lurer på om du er den samme dama som klager på en dårlig oppdratt og lat bonusdatter, hvor samboeren din er problemet. Hvis du er det, så er vi lei av alle postene dine. Kvitt deg med mannen og ta med deg sønnen din, vi orker ikke høre på klagingen din mer. Selv om du har reformulert det! Bonusdatteren er et resultat av faren sin, han ønsker ikke å løse problemet. Hvis du ikke er henne ts, så se gjerne bort fra dette svaret 🫶🏻 Anonymkode: 75d06...dbd
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2022 #5 Skrevet 26. oktober 2022 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Har ei jente på 12 år, som bidrar veldig lite hjemme. Jeg må mase om ALT som skal gjøres, og må flere ganger daglig minne på de samme tingene: Ikke sleng klær på gulvet, rydd opp etter du har spist, sett mat tilbake i kjøleskapet, pakk ned matboks, puss tennene, etc. De samme tingene hun gjør hver dag, trenger hun også å bli påminnet om HVER dag.. Satte meg ned å hadde en prat med henne, om at jeg ikke forventer at hun skal gjøre ting "for meg", men at hun må lære å ta ansvar for seg og sitt; holde styr på egne klær, holde rommet i orden, og ikke forvente å bli servert bestandig (Spør alltid om jeg kan smøre en brødskive/hente noe fra kjøkkenet, fordi hun ikke gidder å reise seg). Hennes respons var å begynne å gråte, og ta opp at jeg hadde skrytt av ei venninne av henne for 7 år siden, når de gikk i barnehagen, og sagt at venninna var så rask/flink til ett eller annet. Og for 2 år siden kommenterte jeg på at ei som overnattet her, var så flink til å rydde opp etter seg. Hun tar dette personlig og sier at hun ikke gjør NOE bra, og at jeg bare skryter av "alle andre", og at jeg sikkert skulle ønske de var barna mine. Det var sårende å høre. Og hun får nok ikke så mye skryt som hun skulle ønske, annet enn når hun gjør det hun skal, som jeg anser som "the bare minimum". Hva skal jeg gjøre her? For at hun skal få bedre selvtillit OG ønske å bidra mer? Anonymkode: dca1e...e1f Jeg lagde nettopp en debatt om 10 åringen min som svarer stygt. Kjenner meg igjen i mye du skriver, så nesten godt og ikke være alene om problemene. Vi må nok bare sette grenser, og en ting som er superviktig er at vi ikke kun fokuserer på det negative. Anonymkode: 498c5...ccb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå