AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2022 #1 Skrevet 25. oktober 2022 Jeg har vært langt nede i det siste og har ikke funnet glede i noe som helst. Jeg har vært hos legen med jevne mellomrom og i dag sa hun at jeg var deprimert. Jeg har ikke innsett at jeg var så langt nede. Så nå skal jeg til psykolog. Det gruer jeg meg til siden jeg er ikke flink til å åpne meg opp. Jeg skal begynne på medisiner som skal få meg til å slappe av og sove bedre. Jeg sliter med å sove så jeg fikk noe som er mot depresjon, men som hovedsakelig gjør deg trøtt. Hvis jeg er uthvilt så kanskje jeg føler meg bedre. Jeg er ikke glad i å ta medisiner, men jeg har vel ikke noe valg. Jeg må fortelle til venner og familie hvorfor jeg aldri orker eller har lyst til å være med på noe. Igjen så er jeg ikke glad i å åpne meg og jeg er redd for at noen skal leke lege og fortelle meg hva de mener er best for meg. Jeg spør ikke etter råd eller noe her. Jeg må fordøye det selv før jeg kan snakke med noen jeg kjenner om det, men jeg trenger bare å fortelle "noen". Jeg setter pris på at dette forumet finnes. Jeg er litt redd og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg så takk for at jeg kan legge ut følelsene mine her. Anonymkode: 2b01f...939 9
c_buk Skrevet 25. oktober 2022 #2 Skrevet 25. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har vært langt nede i det siste og har ikke funnet glede i noe som helst. Jeg har vært hos legen med jevne mellomrom og i dag sa hun at jeg var deprimert. Jeg har ikke innsett at jeg var så langt nede. Så nå skal jeg til psykolog. Det gruer jeg meg til siden jeg er ikke flink til å åpne meg opp. Jeg skal begynne på medisiner som skal få meg til å slappe av og sove bedre. Jeg sliter med å sove så jeg fikk noe som er mot depresjon, men som hovedsakelig gjør deg trøtt. Hvis jeg er uthvilt så kanskje jeg føler meg bedre. Jeg er ikke glad i å ta medisiner, men jeg har vel ikke noe valg. Jeg må fortelle til venner og familie hvorfor jeg aldri orker eller har lyst til å være med på noe. Igjen så er jeg ikke glad i å åpne meg og jeg er redd for at noen skal leke lege og fortelle meg hva de mener er best for meg. Jeg spør ikke etter råd eller noe her. Jeg må fordøye det selv før jeg kan snakke med noen jeg kjenner om det, men jeg trenger bare å fortelle "noen". Jeg setter pris på at dette forumet finnes. Jeg er litt redd og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg så takk for at jeg kan legge ut følelsene mine her. Anonymkode: 2b01f...939 ❤
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2022 #3 Skrevet 25. oktober 2022 Ville bare si at om noen vil leke lege så kan du overse det. Det er bare ord. Hvis du vil kan du si nei takk til råd og at du forholder deg til det du og legen din har blitt enige om. Klapp på skuldern til deg som har oppsøkt og tar i mot hjelp! Kjempebra jobbet. Anonymkode: 3385b...16f
Macro Skrevet 25. oktober 2022 #4 Skrevet 25. oktober 2022 Er det tungt å ha fått selve diagnosen mener du? Når alt kommer til alt så er jo ikke situasjonen annerledes nå enn den var i dag tidlig. Du har bare fått et ord på situasjonen 🙂 2
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2022 #5 Skrevet 25. oktober 2022 Gratulerer! Anonymkode: 0295d...948
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2022 #6 Skrevet 25. oktober 2022 Takk for at du delte ❤️ Psykologen skal hjelpe deg med å åpne deg opp, så ikke stress for mye med at du skal prestere noe der 😅 Viktigste er at man er ærlig, både med seg selv og psykologen. Om det tar tid å åpne seg, ja da tar det tid da. Sånn er det bare! La psykologen ta føringen av prosessen, de er godt vandt med dette Test medisinen, men husk på at det finnes MASSE forskjellig type medisin man kan gå på. Jeg har sikkert fått 10 forskjellige, før jeg fant det som funket for meg. Så vær ærlig med det også, om medisinen blir mer en byrde. For det finnes alltid alternativer! Om noen begynner å leke lege, si heller tydelig i fra at du kan si ifra om det er noe konkret de kan hjelpe deg med, med at behandlingsplanen tar du med psykolog/fastlege. Anonymkode: 8945e...b4d
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2022 #7 Skrevet 25. oktober 2022 4 minutter siden, Macro said: Er det tungt å ha fått selve diagnosen mener du? Når alt kommer til alt så er jo ikke situasjonen annerledes nå enn den var i dag tidlig. Du har bare fått et ord på situasjonen 🙂 Joda, men jeg overbeviste meg selv om at jeg bare var sliten eller trengte en liten pause fra hverdagen. Men det er mer enn det og det kom som et sjokk på meg. Anonymkode: 2b01f...939 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2022 #8 Skrevet 25. oktober 2022 Jeg har så lyst til å reise bort, men jeg har ikke råd. Kanskje jeg får råd i desember når det er halv skatt. Jeg har uansett ikke lyst til å feire jul med familie i år, jeg vil heller være et annet sted. Jeg vil ikke sitte der, være munter og late som alt er bra, som jeg har gjort i det siste. Men de kommer til å bli sure hvis jeg ikke er der. Jeg håper at jeg føler meg bedre til da, men hvis ikke så kan det hende jeg bare stikker av. Uff, jeg liker ikke det her. Anonymkode: 2b01f...939 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2022 #9 Skrevet 26. oktober 2022 Husk at depresjon ikke er noen varig diagnose og beskriver dine symptomer slik de er nå. De aller aller fleste blir bra igjen av den depresjon, men det krever arbeid ❤️ Lykke til! Anonymkode: e6121...c9e
Sunnys Skrevet 26. oktober 2022 #10 Skrevet 26. oktober 2022 (endret) Diagnose er bare en samlebetegnelse på symptomer du nå har. Husk at alle mennesker blir rammet av en depresjon Ila livet. Når du får hvile og begynt å jobbet deg gjennom det blir du bra igjen. en depresjon går alltid over av seg selv, men tar lengre tid om du ikke får hjelp. Så at du skal få hjelp er jo kjempebra, da kommer du fortere over det Endret 26. oktober 2022 av Sunnys
Diry72 Skrevet 26. oktober 2022 #11 Skrevet 26. oktober 2022 Ja ,nå står ikke verda til ende. Det er flere her inne som har fysiske helseproblemer som de blir utredet for, noe som kan ta flere år, siden det meste innen helse Norge tar så jævla lang tid. I mens får vi enda verre helse, som på nytt må utredes. Over 2 år her. Har slitt med angst og soveproblemer, tørr munn i perioder, gjentatte besøk hos fastlege, flere ganger på gråten, men merkelig nok har jeg ikke fått diagnosen depresjon, selv om jeg har antydet at jeg ønsker å gjøre det slutt. Ikke at jeg tror det hadde hjulpet å sende meg til psykolog da.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå