AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2022 #1 Skrevet 25. oktober 2022 Jeg har en samboer som jeg har vært sammen med i snart to år. Vi har hatt det veldig fint og det er lite ustabilitet i forholdet. Det første halve året var det litt småkrangling for å finne ut av hverandre - men ingen store episoder. Vi flyttet i lag etter å ha vært kjærester i ett år og alt fungerer veldig fint. Jeg er utad en liten blond jente som ser nok ganske ordentlig og uskyldig ut (jente og jente.. jeg er 35 år) mens min samboer er høy, litt grovere og har masse tattoveringer. Han er snill som dagen er lang og hvis vi er uenig om noe, så er det stort sett alltid han som er først ute med å be om unnskyldning eller ønske at vi skal ordne opp. Jeg er litt mer "hard" og holder nok på ting litt lenger, men har etterhvert løsnet mer og mer opp. Min mor og jeg har alltid snakket mye. Vi har stort sett snakket på tlf hver dag de siste årene og har et "tett" forhold - selv om vi ikke sees så ofte. Hun bor litt langt unna, men det har aldri plaget oss. Min mor har vel egentlig et alkoholproblem, men det har ikke gått over noe grense. Hun er mye alene og begynner ofte å drikke tidlig på dagen. Vi har snakket mye om dette, og hun ønsker å endre seg, men hun får det ikke til. Når hun drikker så har hun en tendens til å "yppe til bråk" og vil veldig ofte diskutere ganske store ting. Dette har jo selvfølgelig ført til seg store familiekrangler og mye bråk igjennom de siste årene. Hun står veldig sjeldent for ting som skjer, også går det liksom over av seg selv til slutt. Vi hadde en lang og fin prat for noen uker siden om alt og ingenting, også plutselig - helt ut av det blå - sier hun: Kan jeg spørre deg om noe? Ja, selvfølgelig sier jeg.. Så sier hun: (litt bedugget selvfølgelig) Slår han deg?? Jeg svarer: Hæ? Hva mener du? Hun sier igjen: Slår han deg? Jeg svarer: Hva i alle dager er det du mener? Nei, han slår meg ikke... ? Hvorfor spør du om noe slikt? Så sier hun: Han har sånne psykopatøyne! Din søster og jeg har diskutert det, og vi mener at han ikke er helt god og vi tror han slår deg! Jeg ble helt paff. Jeg svarte så høflig som jeg kunne at: Nei, han slår meg ikke, og han har aldri vært i nærheten av å legge en hånd på meg. Jeg sa at dette var veldig leit å høre og jeg ble skuffet over at de tenkte slik. Da feide hun alt vekk og snakket om noe annet. Etter dette har vi nesten ikke pratet sammen. Jeg holder litt avstand fordi jeg er skikkelig, altså skikkelig, skuffet. Og min mor tror jeg holder avstand fordi hun er flau. Jeg har ikke tatt dette opp etterpå, fordi jeg mener at hun burde ta tak i det og ordne opp.. men jo lenger tid som går, så ser jeg jo at hun ikke kommer til å gjøre det. Jeg er redd for at hvis jeg konfronterer henne med hva jeg kjenner på, så blir det bare kjempebråk av det. Og så lenge jeg er sammen med han så kommer jo alltid dette til å ligge der? Joda, han er gjerne ikke mønster-typen. Han har tatoveringer og ser kanskje skummel ut.. men han er søren meg verdens snilleste mann - og jeg vet at han hadde gjort alt for at jeg skulle hatt det bra. Jeg syns det er vanskelig å komme forbi dette.... Noen tips her? Er litt vanskelig å bare "kutte kontakten" med mamma, som jeg har snakket med hver dag i mange år Anonymkode: ce155...998
Gjest Athena Catalina Skrevet 25. oktober 2022 #2 Skrevet 25. oktober 2022 Din mor må bli kjent med samboeren din, virker som det er en del fordommer ute å går.
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2022 #3 Skrevet 25. oktober 2022 Athena Catalina skrev (1 minutt siden): Din mor må bli kjent med samboeren din, virker som det er en del fordommer ute å går. Vi har vært der inne mange ganger. Både på middagsbesøk og for å hjelpe henne med ting. Han har også truffet min søster flere ganger uten at det har vært noe form for dårlig stemning eller ting som har skjedd. Min samboer har alltid vært høflig og hyggelig, så jeg så rett og slett ikke denne komme... (Helt ærlig, så trodde jeg mamma likte han 😳) Anonymkode: ce155...998
Capazitet Skrevet 25. oktober 2022 #4 Skrevet 25. oktober 2022 Har du fått bekrefta om det er sant at di søster er med på di mors narrativ om sambuaren din, eller om det også er løgn? 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2022 #5 Skrevet 25. oktober 2022 Capazitet skrev (Akkurat nå): Har du fått bekrefta om det er sant at di søster er med på di mors narrativ om sambuaren din, eller om det også er løgn? Nei.. min søster og jeg har ikke det nærmeste forholdet. Vi snakker aldri om private ting og har et litt mer distansert forhold... Anonymkode: ce155...998 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå