Hva tenker du når du hilser og stopper opp en gammel kollega/venn/nabo å vedkommende ikke husker deg/kjenner deg igjen?

[AnonymBruker]

Blir du flau/skuffet/ syns hele greia er pinlig når du må minne på personen hvor dere kjenner hverandre i fra? Hva tenker du? Jeg skal ærlig innrømme at jeg føler meg litt dum når jeg sier hei og navnet dems å stopper opp å personen ser forfjamset ut å når ansiktsuttrykket deres viser at de ikke kobler hvem du er..

Anonymkode: 65514...bd5

[AnonymBruker]

Jeg har en lett versjon av Prosopagnosi, dvs ansiktsblindhet. Og jeg blir flau når folk hilser på meg og jeg ikke kjenner dem igjen, noe som skjer ganske ofte.

Kanskje vi begge skulle slutte å være flaue? 

 

 

Anonymkode: a814b...d1a

[AnonymBruker]

Det er godt vi er flere, tenker jeg.

Anonymkode: 21a8f...a33

[AnonymBruker]

Flere?

Anonymkode: 65514...bd5

[Gjest Athena Catalina]

Blir flau og føler ubehag. 

[Embla Othea]

Blir flau.

[Entern]

Flaut og kjipt.

[AnonymBruker]

Litt både og, men blir flauere når jeg ikke kjenner igjen dem. Møtte en gammel kollega i sommer, han forventet nok ikke at en sliten gravid 2 barnsmor var den samme unge damen han hadde jobbet med før pandemien, så rok meg ikke nær av det ialfall (stor forskjell på hvordan jeg er kledd til og fra stranda og på jobb gitt)

Anonymkode: 831b0...a91

[Gjest Hottentått]

Haha, opplevde dette selv for litt siden. Jeg syns det var litt pinlig, men vedkommende syns det var enda mer pinlig. Og de andre rundt syns det var mest pinlig for vedkommendes vegne. Men er klart det kan bli kleint for begge parter. 

Har også opplevd selv å ikke kjenne igjen et familiemedlem til mannen min som jeg bare hadde møtt én gang (i bryllupet 😂). Da var jeg bare ærlig på det. Sa at kverna jobber på spreng men at jeg klarer ikke plassere deg. Da var det liksom greit 😅

[AnonymBruker]

Vi fester oss ved forskjellige mennesker/ting, ville ikke blitt flau, men heller glad om de faktisk husket meg tilbake. Jeg starter gjerne et slikt møte med "Du husker nok kanskje ikke meg, men..." for å anerkjenne at det er ok om de ikke husker.

Jeg har flyttet og byttet jobber/skole masse og er i tillegg 46 år, dvs. det er nesten 30 år på flyttefot og i arbeidslivet. Det ville vært rart om alle jeg har jobbet med eller møtt hadde husket meg, akkurat som at jeg ikke husker alle jeg har møtt.

Facebook var en gave fordi jeg fikk "samlet" livet mitt litt der. De jeg har på FB er det nok veldig mye mer sannsynlig at jeg kjenner igjen fordi jeg har sett noen oppdaterte bilder, men det er jo fortsatt bare en brøkdel av dem jeg faktisk har hatt med å gjøre oppigjennom.

Traff faktisk igjen en fra ungdomsskolen i sommer, ikke møtt hverandre på 30 år. Hadde jeg ikke hatt ham på FB hadde jeg nok ikke kjent ham igjen, jeg ble veldig glad for at han husket meg (sannsynligvis av samme grunn, ekstremt tilfeldig møte på festival) 

Anonymkode: 85a56...4c8

[tøydokka]

Tar det ikke så tungt. Litt flaut, men jeg går ikke rundt og kjenner igjen alle tidligere bekjentskaper selv. Og man forandrer seg jo litt med årene. 

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke navn eller ansikt. Synes det er mega flaut, da de husker meg og jeg klarer ikke huske de tilbake.

 

Anonymkode: 30807...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Blir du flau/skuffet/ syns hele greia er pinlig når du må minne på personen hvor dere kjenner hverandre i fra? Hva tenker du? Jeg skal ærlig innrømme at jeg føler meg litt dum når jeg sier hei og navnet dems å stopper opp å personen ser forfjamset ut å når ansiktsuttrykket deres viser at de ikke kobler hvem du er..

Anonymkode: 65514...bd5

Jeg husker sjelden noen. Har hukommelsesproblemer. Det betyr ikke at man ikke er interessert men at man trenger en liten cathing up 

Anonymkode: 9437c...0f0

[AnonymBruker]

Det er bare å hjelpe dem å huske. Vi treffer vanvittig mange mennesker via jobb/skole/ barna osv. Klart vi ikke kan huske hvem alle er. 

Anonymkode: 6dd88...625

[AnonymBruker]

Det har hendt meg at noen kom bort til meg og sa hvem de var og jeg husket det ikke før de sa det. Men så var det en perifer nabo jeg kun hadde hilst såvidt på og jeg hadde flyttet og vært opptatt med livet mitt så jeg husket ikke vedkommende. 

Er jo ingenting å være flau for. Jeg har også ikke sett søsken før de var 1 meter unna meg, da jeg gikk i helt andre tanker enn å følge med på hvem som gikk rundt meg.

Anonymkode: 3b64d...adf