Endelig lyktes med ivf, men følelsene er ikke helt på plass.. oppsøke hjelp? Vente på at det skal gå over?

[AnonymBruker]

Hei, etter å ha forsøkt å bli gravide lenge ble vi henvist til IVF. Ventetiden var lang. Nå, på andre forsøk, har vi lyktes. I dag var vi på ultralyd og så hjerteslag og liten bamsemums. Er i uke 9. 

Men noe er galt med meg… jeg er liksom ikke glad. Jeg er nesten litt lei meg. Lei meg over alt i livet som nå er forbi. Det føles ut som jeg aldri skal ha det gøy igjen. Dette har vart noen uker nå.. jeg sluttet å ta lutinus før jeg skulle fordi jeg gadd ikke liksom… jeg spiste vilt kjøtt som ikke var gjennomstekt, jeg brukte tretinoinkrem på en kvise og kjøpte meg en boks med snus som jeg har snuset opp. Ikke fordi jeg er dum, men fordi jeg føler jeg bare gir faen..: hva er dette for noen følelser?? Kommer det til å gå over? Plutselig angrer jeg på hele prosjektet og begynner å få tanker om jeg i det hele tatt har lyst til å fortsette å være gift med mannen min… 😳😭

Anonymkode: ebbd4...014

[colakake]

Jeg ville oppsøkt hjelp hvis jeg var deg. Høres ikke ut som dette er noe du vil/er klar for, så kanskje få hjelp til å sortere følelsene?

[AnonymBruker]

Du, det er ikke så rart om man får litt rare følelser og reaksjoner etter en sånn langvarig prøveprosess med oppturer og (flest) nedturer. Akkurat som om det blir et vakuum når man endelig lykkes med det som var målet så lenge. Det blir litt sånn, hva nå? Litt fatigue. Og man blir litt... nå er det ingen vei tilbake, på en måte.

Hadde nok prøvd å finne noen å snakke med, det er tungt å gå med slike tanker. Og det kan bli oppturer og nedturer i svangerskapet også, hormoner er rare greier.

Anonymkode: 819f8...ad2

[AnonymBruker]

Kjøre deg, dette vet jeg er en skikkelig bedriten og tung prosess til tider ❤️ Men livet er jo på iiiingen måte over med alt det gøye nå, har du fått snakket ut med partner om dette?

Husk at kroppen din er full av hormoner og tanker kan komme som ikke er «dine», er kanskje lurt å søke litt hjelp nå før bamsemumsen din kommer, det er lettere nå en nå barnet har kommet. 

Anonymkode: 40b6e...dc4

[AnonymBruker]

*Enn når barnet har kommet, 

Anonymkode: 40b6e...dc4

[AnonymBruker]

Om du bør oppsøke hjelp eller ikke, tror jeg bare du kan svare på. Men jeg ville bare si at du er ikke alene om å ha vanskelige følelser etter å ha lykkes med IVF. Og jeg er helt sikker på at det ikke er noe galt med deg, men kanskje du endelig begynner å få overskudd nok til å kjenne på alle de vonde følelsene? 

Jeg slet skikkelig med imposter-syndrome (google it). Som om jeg hadde juksa og ikke fortjente dette. Kjenner du deg igjen? 

Da jeg faktisk ble gravid, fikk jeg også litt panikk. Målet jeg hadde hatt i så lang tid var jo nådd, så hva nå? Et eller annet sted på veien hadde jeg blitt så ensporet at jeg hadde glemt at målet faktisk var å få et barn. 

Det er helt vanlig å skyve fra seg de menneskene man er aller mest glad i når man har det vanskelig. Ha litt is i magen når det gjelder forholdet til mannen din. 

Anonymkode: c9ccc...c91

[AnonymBruker]

Dette er veldig normalt! Mange som er prøvere over lengre tid, og gjerne med hjelp, er ofte de som kjenner på vondere følelser. Jeg var selv langtidsprøver, ble superglad for positiv test og gleden varte i 2 dager. Det var ikke før det var 1 måned igjen til fødsel at jeg faktisk klarte å glede meg! Snakket med jordmor som sa at det var veldig normalt og naturlig. Du kan selvsagt snakke med jordmor om det når du kommer der første gang, så kan dere samtale om hva du skl gjøre videre  for min del gjorde jeg ingenting med saken og det bedret seg som sagt når jeg var 34-35 uker på veg

Anonymkode: a83c3...f55

[AnonymBruker]

Tror det er normalt, men det skader ikke å prate med noen. Langtidsprøver og holder på med IVF nå. Vil si at gledene går opp og ned med hormonene. Supergira ved innsett, og letta når mensen kommer. Har vært sånn i over 2år. Gleder meg ved eggløsning og letta når mensen kommer. Prøver å fokusere på følelsene rundt eggløsning og innsett og ikke mens-følelsene. Og ikke minst hvorfor jeg ville ha barn. Det hjelper, pluss å snakke med partner og støttespillere. Men det er drittøft, spesielt når partner er så skuffet og lei seg fordi det ikke gikk, igjen.

Anonymkode: 6de03...6a8