Prøver å bli fri fra dårlig forhold, men jeg er så svak

[AnonymBruker]

Jeg blir helt tullete av meg og han! 

Da vi fant hverandre var det match med en gang. Kjemien var så bra som jeg aldri har opplevd før. Sexen har alltid vært intenst bra, ingen flauhet og masse utforskning. Vi var så gode venner, masse felles interesser, felles mål for livet og alt var så bra. Jeg trodde jeg hadde møtt noen som tenkte som meg.

Forholdet oss i mellom ellers har vært ustabilt, skikkelig ille. Det har skjedd meg så mye vondt i dette forholdet. Så ser jeg han i øynene også blir jeg naiv og dratt inn igjen.

Jeg mener det å bli kjeftet på daglig, trykt ned, kalt stygge ting. Han er super sjalu og kontrollerende. Jeg ble isolert, vekten stupte, jeg fant ut av mange ting som han drev med bak min rygg. Så begynte han å kalle meg syk I hodet, så lenge at både jeg og vennene hans trodde på det. Han kunne finne på å bare reise, skru av telefon, være borte lenge uten å gi lyd fra seg. Det var ubehagelig å vente å se om han dukket opp igjen, i hvilke humør, lukter han annen dame? 

3 ndre damer har det vært snakk om i løpet av våre år sammen. Ene gangen vet jeg det var sex, andre gangen hadde han bare sjekket opp ei, tredje gangen vet jeg at han møtte henne flere ganger - men han mener det var vennskapelig. 

Så har jeg blitt kastet ut flere ganger fordi alt er feil med meg. Jeg har slitt med selvtillit, jeg har satt grensene for seint, men grenser jeg setter hjelper ikke. For hver gang jeg satte ei grense så ble han bare verre. Jeg fant meg i så mye, for de gangene jeg trodde det var stille fra han så kom han alltid tilbake. Han skyldte på alle andre for at det ble slik.

Det er ikke bare meg som har fått føle på hans humørsvingninger. Både familie, venner og arbeidsplass har strevd med han. 

Så har jeg endelig kommet meg ut av det og gjorde det klart og tydelig at nå er jeg ferdig. Jeg prøver å leve mitt liv, men han tar mer og mer kontakt. Jeg tør ikke reise til venner av begge kjønn fordi han følger med på meg. Han er ikke så tydelig at en anmeldelse vil hjelpe. Han fremstår som sympatisk og at han bare driver med småprat og er hjelpsom. Så det er jo ingenting å ta han på. 

Så hva skjer når jeg er litt ensom? Jo, jeg ligger med han. Flere ganger. Jeg tenker at snart er han lei av det, så slipper jeg å prøve å si nei, for det er for skummelt. Kroppen min reagerer jo på han, så jeg vil jo. Samtidig vil jeg ikke for jeg vil bli fri.

Hva søren er det som skjer med hodet mitt? Hvorfor vil jeg meg ikke noe godt?

Anonymkode: 8ee4b...7a9

[AnonymBruker]

Du må komme deg ut av dette. Blokker ham på mobilen og SoMe slik at han ikke kan ta mer kontakt med deg.

Anonymkode: f627e...cd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du må komme deg ut av dette. Blokker ham på mobilen og SoMe slik at han ikke kan ta mer kontakt med deg.

Anonymkode: f627e...cd2

Hvis dette ikke går pga barn da?

Anonymkode: 8ee4b...7a9

[AnonymBruker]

Når man har barn må man bruke "grey rock" i stedet for "No contact".

Har du vurdert terapi? Ikke parterapi.

Anonymkode: e4527...281

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når man har barn må man bruke "grey rock" i stedet for "No contact".

Har du vurdert terapi? Ikke parterapi.

Anonymkode: e4527...281

Jeg skal begynne privat, koste hva det koste vil. 

Anonymkode: 8ee4b...7a9

[AnonymBruker]

Nesten akkurat slik var mitt forhold, jeg gikk ganske nylig, bor hos slekt (som holder meg tilbake). Har blokka på mer eller mindre alt, eneste som hjelper. Og ikke ligg med han mer. Jeg synes også den delen er vanskelig og uten slekta ville nok også jeg ha gjort akkurat det samme.

Når det kommer til terapi, hør med fastlegen om han kan henvise deg til en kommunal terapeut. Det er et lavterskel tilbud og det tar ikke så lang til å komme inn slik det ville gjort i psykiatrien.

Anonymkode: 7d360...b9c

[AnonymBruker]

Slutt og svar på alt som ikke har med barna å gjøre. Blokk han på alle sosiale medier, han kan kun ta kontakt via telefon. Ikke møt han uten at det handler om barna. 

Eneste måten å få han ut av livet ditt er å kutte han. Selv hadde jeg kontakt over 1 år etter bruddet pga frykt, han ble mer og mer aggressiv etterhvert som jeg ble tøffere og støtte han unna mer og mer. Det er ikke å anbefale. Det tok ikke lang tid fra jeg blokket til jeg ikke hørte mer, så her var det å ikke gi oppmerksomhet nok. 

Anonymkode: 9299e...c1b

[AnonymBruker]

Ring et krisesenter og be om råd. De hjelper deg videre ❤️

Anonymkode: f4776...0ed

[AnonymBruker]

Jeg ba fastlegen min om hjelp. Hun sa dette til meg: 

Her har du 14-dager med sovepiller. Det er viktig å sove godt nå når du skal bryte opp. Om du ikke gjør det så tvangsinnlegger jeg deg (sagt med glimt i øyet). 

Det var godt å vite at legen mine heia på meg og passet på meg. Fastleger har nok mye erfaring med slikt også. 

Anonymkode: b5f32...081

[AnonymBruker]

Lær deg mer om hvorfor du er sånn og hva å leve sånn gjør med deg i fremtiden. Du blir syk og ødelagt. Kontakt krisesenter for samtaler og kurs, veldig lærerikt og for meg det jeg trengte å lære for å ta steget ut 

Anonymkode: 3aefe...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nesten akkurat slik var mitt forhold, jeg gikk ganske nylig, bor hos slekt (som holder meg tilbake). Har blokka på mer eller mindre alt, eneste som hjelper. Og ikke ligg med han mer. Jeg synes også den delen er vanskelig og uten slekta ville nok også jeg ha gjort akkurat det samme.

Når det kommer til terapi, hør med fastlegen om han kan henvise deg til en kommunal terapeut. Det er et lavterskel tilbud og det tar ikke så lang til å komme inn slik det ville gjort i psykiatrien.

Anonymkode: 7d360...b9c

Jeg tror jeg trenger noen som vet hva de driver med, ikke bare en hvilke som helst psykolog. 

Anonymkode: 8ee4b...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Slutt og svar på alt som ikke har med barna å gjøre. Blokk han på alle sosiale medier, han kan kun ta kontakt via telefon. Ikke møt han uten at det handler om barna. 

Eneste måten å få han ut av livet ditt er å kutte han. Selv hadde jeg kontakt over 1 år etter bruddet pga frykt, han ble mer og mer aggressiv etterhvert som jeg ble tøffere og støtte han unna mer og mer. Det er ikke å anbefale. Det tok ikke lang tid fra jeg blokket til jeg ikke hørte mer, så her var det å ikke gi oppmerksomhet nok. 

Anonymkode: 9299e...c1b

Han reagerer så sterkt, jeg orker ikke den følelsen det gir meg når jeg er så usikker og redd for hva han kan finne på. Han er lur når jeg forsøker å vri meg unna det å møtes. Han er så sjarmerende når han merker at jeg ikke vil. 

Anonymkode: 8ee4b...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lær deg mer om hvorfor du er sånn og hva å leve sånn gjør med deg i fremtiden. Du blir syk og ødelagt. Kontakt krisesenter for samtaler og kurs, veldig lærerikt og for meg det jeg trengte å lære for å ta steget ut 

Anonymkode: 3aefe...75d

Jeg tenker å ta det via denne psykologen. Jeg forstår på mange måter hvorfor, jeg har ikke hatt noen stabile relasjoner noen gang. Jeg skal ikke skylde på barndommen, men slik jeg har jobbet for hans bekreftelse har jeg holdt på mot mine foreldre også. Uansett hva jeg ga av meg selv til mine foreldre så brydde de seg ikke om meg. Uansett hvor flink jeg var så fant de alltid noe å ta meg på. Han her er på samme måte. 

Å sette grenser/si min mening som barn førte alltid til straff. Det samme gjør han her. 

Nå venter jeg på at han skal bli ferdig med meg, slik som en av mine foreldre ble. Jeg ble liksom dumpa av ene forelderen min med beskjed om at jeg egentlig aldri var elsket. Så jeg føler at jeg ikke er fri før han er lei av meg eller finner seg noen annen. 

Anonymkode: 8ee4b...7a9