Vil flytte til hjembyen, mannen vil heller jobbe. Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Vi står overfor et dilemma. Vi har en 4 mnd gammel baby og har mulighet til å flytte tilbake til hjembyen vår 9 timer unna hvor vi begge har all familie. Både jeg og mannen har fått jobbtilbud i samme yrke som nå og vi har et hus vi har mulighet til å overta. Jeg vil hjem på grunn av at jeg savner familien min og vil at barnet vårt skal vokse opp sammen med besteforeldre, oldeforeldre, tanter/onkler, søskenbarn osv.. Problemet er at mannen trives godt i jobben han har i dag. Det har blitt et skikkelig hett tema på kveldene hvor jeg mener han prioriterer seg selv ovenfor meg og barnet og oss som familie. Er jeg urimelig? 

Skal sies at vi flyttet til hvor vi bor nå for 7 år siden fordi han var arbeidsledig og fikk jobb der han er i dag. Han har med årene fått mye ansvar og trives som sagt svært godt. Han bruker også mot meg at jeg frivillig valgte å flytte med han for 7 år siden. 

Anonymkode: 61f52...003

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er en vanskelig avgjørelse, men her tenker jeg at begges ønsker er like viktig. Det er ikke gitt at dere skal flytte akkurat nå bare fordi du ønsker det nå. Det gir et stort press på å ta en rask beslutning. Det her bør dere bruke tid på. Må det være nå dere flytter eller kan dere ha et tidsperspektiv på noen år frem i tid så dere rekker å snakke om det uten en tidsfrist?

Anonymkode: f494e...3e1

[AnonymBruker]

Jeg hadde ønsket det samme som deg, men hans ønske er jo også gyldig. Er dere nødt til å bestemme dere nå? Mannen vil kanskje se at etterhvert ville det vært gull med mulighet for barnevakt/avlastning for barnet i umiddelbar nærhet. Forutsatt at han tar like mye ansvar for barnet som deg, da.

Anonymkode: 1b10d...8f2

[AnonymBruker]

Det her er virkelig noe dere burde ha snakket om før dere fikk barn. Var planen og avtalen og flytte tilbake når dere fikk barn og/ eller han jobb? Vil han få like god jobb og samme ansvar der du vil flytte? 
 

jeg skjønner veldig godt at han ikke har lyst til og gi opp jobben sin. Hvis han derimot lovet deg og flytte dit når dere fikk barn fordi dere begge ønsker at barnet skal vokse opp der bør han stå for det. Du skriver « jeg vil hjem» « jeg vil at barnet skal vokse opp…» og lurer på om han er urimelig. Er det noe « vi vil» her, var det noengang noe « vi vil « ? 

Anonymkode: 04359...1b3

[AnonymBruker]

Han merker nok omveltningen med baby mindre enn deg enda.. 

Å ikke ha familie i nærheten med småbarn er slitsomt. Så jeg skjønner godt ønsket ditt. Og med barnehagesøking så har dere ikke så god tid heller. Frist 1 april 

Anonymkode: e41e9...e6f

[hjärterdam]

Ingen av dere er urimelige, dere har bare ulik prioritering.

Jeg personlig hadde tenkt nøye gjennom det med sikte mot å flytte dit det finnes familie. Dette etter å ha bodd de siste seks årene 11 timer unna det meste av nær familie. Vi har det fint her, men jeg kan føle på at vi har frarøvet barna noe mtp en nærhet til familie som jeg selv hadde da jeg vokste opp.  

Hva er det konkret som gjør at mannen tenker jobb han trives i trumfer denne nærheten? Har han en annen opplevelse av hjemstedet feks? 

Om dere ikke får til å snakke sammen uten uro er familievernkontoret ofte et greit sted å dra for å snakke gjennom ting selv om man ikke er i bruddtanker.

 

Å sammenligne et valg tatt av to voksne uten ansvar for barn for syv år siden med situasjon med barn, som mannen din gjør,  er forøvrig lite konstruktivt. 

[Carrot]

Siden han argumnterer med at du "Frivillig valgte flytte med han for 7 år siden" kan du jo argumentere tilbake at han valgte få barn nå.. 
Jeg ville uansett flyttet om jeg var deg, så får han bli igjen med jobben sin og kanskje pipen får en annen låt etterhvert? Uansett han har rett til å velge seg først foran barnet, for all del - men jeg ville ikke uten videre valgt å fortsette dele hverdagen min med en som er så egoistisk selv om jeg elsket han. 

[AnonymBruker]

Kan du ser for deg å bo på plassen du bor nå resten av livet?

Hvis svaret er nei så ville jeg bare flyttet nå som baby er liten og sett om han kommer etter etter. Vil han satse på familien så gjør han der. Blir du boende så er risikoen stor for du blir bitter og det blir brudd uansett. Da kan det hende du er mer låst når barna er større og fått mer tilknyttning til plassen. Da kan det være vanskelig å få med deg barna hvis dere har delt foreldrerett. Det er faktisk mye enklere å gjøre det nå mens barnet er baby. Du må ikke undervurdere dette punktet.

Anonymkode: d3754...77f

[AnonymBruker]

dette må dere bli enig om

Anonymkode: 128d4...053

[AnonymBruker]

9 hours ago, Carrot said:

Siden han argumnterer med at du "Frivillig valgte flytte med han for 7 år siden" kan du jo argumentere tilbake at han valgte få barn nå.. 
Jeg ville uansett flyttet om jeg var deg, så får han bli igjen med jobben sin og kanskje pipen får en annen låt etterhvert? Uansett han har rett til å velge seg først foran barnet, for all del - men jeg ville ikke uten videre valgt å fortsette dele hverdagen min med en som er så egoistisk selv om jeg elsket han. 

At han valgte å få barn er jo ikke noe argument om de ikke på forhånd har blitt enige om at det endrer bosituasjonen. 

Anonymkode: 96afe...531

[Carrot]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

At han valgte å få barn er jo ikke noe argument om de ikke på forhånd har blitt enige om at det endrer bosituasjonen. 

Anonymkode: 96afe...531

at hun valgte flytte FØR de fikk barn er heller ikke det (for å bruke dine ord da) om de da ikke var enige osv osv osv - det er fjas uansett, og når han bruker fjas som argument kan hun jo gjerne snu det tilbake med samme tøysete argument så han skjønner hvor dumt det er? Det som er viktig når man velger få barn er så mye mer enn den ene sin jobb slik det virker som om partneren til TS tenker..