Hvor er ditt "hjemme"?

[AnonymBruker]

De aller fleste voksne har flyttet ut hjemmefra.  Noen har flyttet til nabohuset, noen har flyttet til en annen kant av landet.
Jeg henvender meg til siste gruppe, de som har flyttet litt lenger enn innenfor samme nærmiljø.

Hvor er ditt "hjemme"?

For å forklare hva jeg mener: jeg snakker med mange eldre som sier "hjemme" når de snakker der de bodde i oppveksten, og da snakker de ikke om selve huset de bodde i, men stedet.  Det er der de føler de har sterkest tilknytning.
Samtidig sier andre at e ikke har følt tilknytning til hjemstedet i det hele tatt siden de pakket sakene sine og dro.

Det har fått meg til å tenke litt på røtter.

Hvis jeg ser for meg at livet er en planterot.

Noen røsker opp hele livet med røttene, planter om, og slår rot andre steder enn der de har vokst opp.
Noen lar røttene stå, men tar alltid med seg en stikling som de planter der de velger å bosette seg slik at roten står i barndomstraktene, men ved å plante stiklingen skaper de seg en tilknytning til et nytt sted.  "Hjemme" er der de er der og da.
Noen lar hele planten og røttene stå, røttene blir for alltid stående der de vokste opp.  De lever en rotløs tilværelse alle andre plasser enn der de vokste opp, det er det eneste stedet de føler seg hjemme.

 

Selv er jeg en blanding av alle 3.
Da jeg flyttet som barn lot jeg røttene stå på stedet jeg flyttet fra.  Resten av barndommen og i ungdomstiden var jeg rotløs, jeg fant meg aldri tilrette der familien flyttet.  I mange år var det gamle hjemstedet det eneste stedet jeg følte meg "hjemme".
Men da jeg som ung voksen kom tilbake "hjem" føltes ikke det riktig heller. Røttene var der, men uten stell hadde de blitt svakere,   "hjemme" føltes ikke lenger som et hjem.
Jeg flyttet igjen derfra, og denne gangen tok jeg med meg en stikling fra den svekkede roten.  Stiklingen ble plantet der jeg bestemte meg for å slå rot, og veldig gradvis rotet stiklingen seg, men den vokste seg aldri sterk.  Det var bedre enn før, men det var alltid en del av meg som lengtet tilbake der jeg hadde røttene mine.
Men så skjedde det noe som førte til at jeg reiste tilbake til stedet jeg vokste opp, hentet alt som ga meg tilknytning til stedet, og flyttet roten dit jeg hadde bosatt meg.
Roten ble sterkere, og nå har den blitt sterkere her enn den noen gang var der jeg vokste opp.
Etter mer enn 30 år borte fra hjemstedet hadde jeg endelig slått rot igjen, jeg hadde endelig fått et "hjem" igjen.

Så derfor spør jeg: hvor er ditt "hjemme"?

Er det i huset der du vokste opp?
Er det på stedet der du vokste opp?
Er der der du bor?
Andre steder?
 

Anonymkode: 0742a...45e

[AnonymBruker]

Mitt "hjemme" var også, inntil nylig, huset der jeg vokste opp, der foreldrene mine bodde.

Men nå har de solgt barndomshjemmet og flyttet inn i en ny bolig. Nå er "hjemme" mitt eget hus.

Anonymkode: 244a2...786

[AnonymBruker]

Jeg har en rot i boligfeltet der jeg vokste opp selv om huset ikke lenger er i familien. Skjærgården er også viktig, men ikke byen. Jeg tok med meg en blomsterpotte da jeg flyttet til en annen del av landet. Det ble et midlertidig hjem, men det var alltid midlertidig. Da jeg var i 30-årene flyttet vi dit jeg bor nå, og røttene er igjen plantet i jorda og har spredd seg til hele bygda. Men i tillegg tar jeg alltid med meg i det minste en vase når jeg er ute og reiser, for jeg snakker alltid om å dra hjem om jeg skal tilbake til hotellet eller til og med tilbake til et bygg jeg bare har som base noen timer. (Artig metafor😁)

Anonymkode: 52fcc...f64

[Taluno]

Flyttet hjemmefra for snart 20 år siden, og har bodd på to ulike kanter av landet siden da. Pluss utlandet. 

Jeg sier f.eks "jeg skal hjem til jul" når jeg reiser til foreldrene mine (som bor i barndomshjemmet mitt). 
For meg er det kun huset som er hjemme, resten av byen har jeg ingen følelser rundt lengre. Føler meg ikke hjemme om jeg går i sentrum der nå. 

Byen jeg bor i nå, her fikk jeg veldig tidlig "hjemmefølelsen", og jeg kjenner dette er en plass jeg kunne tenkt meg bli gammel på. 

Så jeg har "hjemme" der jeg vokste opp, og så har jeg "hjemme" som er mitt eget hjem. 

[Mymlen]

Jeg har dårlige minner fra der jeg vokste opp, så mitt hjem er der jeg bor. Har mer "hjemmefølelse" av mennesker, lukter og situasjoner. Partneren min gir meg en følelse av å være hjemme, uansett hvor vi er. Om jeg er bortreist et par dager og han kommer reisende etter, så er det som å komme hjem igjen

[AnonymBruker]

Har egentlig ingen steder som føles som hjemme, antar det skyldes en rotløs oppvekst med hyppige flyttinger

Anonymkode: 0cf38...01d

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme her jeg bor nå. Her er jeg, mann, barn, jobb, nærmiljø, alle de tingene som betyr noe her og nå. 

I tillegg er jeg hjemme på et vis når jeg er der jeg bodde fra jeg var 20-28 år, fordi der ble jeg liksom voksen. Så selv om jeg ikke har noe fysisk hus eller sted å komme tilbake til der er det hjemme. 

Det siste hjemmet mitt er hjembygda som jeg bodde i til jeg va 17 og som foreldre og mye familie ellers enda bor i, og så er jeg heldig osm har ei søster som kjøpte banrdomshjemmet vårt, så jeg kan komme ordnetlig hjem-hjem også

Anonymkode: 58e99...281

[AnonymBruker]

Jeg bor i samme by som jeg er vokst opp i. For meg er "Hjemme" huset jeg bor i.  Huset jeg vokste opp i, er "hjemme hos mamma og de". 

Mannen bruker "Hjemme" både om huset vi bor i nå, og barndomsheimen på andre kanten av landet. 

Anonymkode: 070c7...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har egentlig ingen steder som føles som hjemme, antar det skyldes en rotløs oppvekst med hyppige flyttinger

Anonymkode: 0cf38...01d

Det kan jeg forstå,  fordi det var hyppige flyttinger som gjorde at jeg ikke knyttet meg til nye steder også. (18 boliger, 8 kommuner, 6 fylker i løpet av de første 25 årene av livet mitt)

Men jeg var heldig som følte tilknytning til det stedet jeg bodde fra jeg var 4 til jeg var 10.  Det var et sted jeg følte tilknytning til på grunn av menneskene som bodde der, både slekt og venner.  Det gjorde at jeg følte jeg hadde en trygg base der i flere år, selv om jeg ikke bodde der lenger.

 

 

Anonymkode: 0742a...45e

[Gjest Athena Catalina]

Det er her jeg bor nå. 

[Rem]

Hjemme er der jeg bor nå med familien min. Men har frem til de siste årene også omtalt hjemmet jeg vokste opp i, hos mor, som hjem. Nå sier jeg bare til mamma eller bestemor.

[AnonymBruker]

Hjemme er her jeg bor nå. Før det bodde jeg i mange år i en by like utenfor Oslo. Da var hjemme der der jeg vokste opp, et sted på Vestlandet. Det irriterte alltid min mann. Jeg har bare bodd her i fem år, men det ble hjemme overraskende fort, etter bare noen måneder. 

Men jeg har fortsatt ei lita rot der jeg vokste opp. Og ei lita rot der jeg var på ferie hos mine besteforeldre. Og ei lita rot der jeg ble født og bodde mine første år. Alle disse stedene er i ulike landsdeler.

Anonymkode: 1ae07...b7c

[AnonymBruker]

Takk for svarene alle sammen!

Det er interessant for meg å lese at de aller fleste som har svart sier at de er hjemme hos seg selv, selv om flere sier de har bevart en tilknytning til barndomshjemmet, eller andre plasser, også. 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har en rot i boligfeltet der jeg vokste opp selv om huset ikke lenger er i familien. Skjærgården er også viktig, men ikke byen. Jeg tok med meg en blomsterpotte da jeg flyttet til en annen del av landet. Det ble et midlertidig hjem, men det var alltid midlertidig. Da jeg var i 30-årene flyttet vi dit jeg bor nå, og røttene er igjen plantet i jorda og har spredd seg til hele bygda. Men i tillegg tar jeg alltid med meg i det minste en vase når jeg er ute og reiser, for jeg snakker alltid om å dra hjem om jeg skal tilbake til hotellet eller til og med tilbake til et bygg jeg bare har som base noen timer. (Artig metafor😁)

Anonymkode: 52fcc...f64

Denne likte jeg spesielt godt å lese!

Det at du har evnen til å skape deg et hjem, selv om det er midlertidig, er helt utrolig og fantastisk.  
Hvis jeg noen gang skal flytte igjen, noe jeg håper ikke kommer til å skje, skal jeg huske på denne! 

 

Anonymkode: 0742a...45e

[AnonymBruker]

Hjemme er helt klart huset mitt. Trodde det ville bli tungt når foreldrene mine solgte barndomshjemmet mitt, men merket at jeg ikke var så knyttet til det huset som jeg trodde jeg var. 

Føler også en sterk tilknytning til bygda der vi har landsted. Men det er vel mer et fristed enn hjemme. 

 

 

Anonymkode: 641d2...f29

[AnonymBruker]

Flyttet hjemmefra som 16-åring og var egentlig ikke helt klar for det. Har alltid vært veldig hjemmekjær, men når man bor på bygda og skal gå videregående så har man ikke stort valg. Så jeg flyttet, og tenkte på en måte ikke over at det var permanent. Det sank inn senere. 

De neste årene bodde jeg litt her og der, trivdes aldri så veldig godt og var mye hjemme. Men etter noen år i samme by og etter å ha kjøpt eget hus ble det nye huset det nye "hjemme". Bodde 7 år i det huset før jeg fikk barn og trangen til å flytte nærmere mitt barndomshjem meldte seg. 

Å flytte fra det "nye hjemme" og tilbake til et hjemsted som jeg ikke har bodd i på 14 år var litt rart. Det var rart at det "nye hjemme" plutselig ikke eksisterte lenger og "gamle hjemme" føltes litt fremmed. 

Men jeg vet det var riktig, jeg føler jeg er der jeg skal være nå. Det er rart å tenke på at jeg bodde så langt borte så lenge. Nå er jeg hjemme igjen, på ekte. Føles bra!

Anonymkode: acf48...9c0

[Kittykat]

Mitt hjemme er stedene jeg har bodd og hvor jeg bor nå og hjemstedet mitt. Er født og oppvokst i Bergen og bor her ennå ☺️💗

[AnonymBruker]

Mitt "hjemme"  er byen jeg vokste opp i. Er ikke født her og har heller ikke familie her nå. Bodd flere steder i Norge, men har nå vendt tilbake til hjembyen. Barndomshjemmet mitt er solgt for lenge siden og jeg har bosatt meg i en helt annen bydel. Jeg kjenner også at jeg kommer "hjem" når jeg drar til familie på en helt annen kant av landet. Jeg tilbrakte alle sommerferier der da jeg vokste opp. 

Anonymkode: 39776...305

[Gjest Anonym Brukar0]

Jeg bruker hjem både om barndomshjemmet mitt og mitt nåværende hjem.

 

[AnonymBruker]

Byen jeg vokste opp i er min "hjemby", men ikke "hjemme".  Hele familien flyttet til en annen by da jeg var 16 år.  Etter at besteforeldrene mine døde, gikk det mange år før jeg var tilbake i hjembyen.  Jeg kjente meg nesten ikke igjen i byen jeg hadde vokst opp i.  Den hadde vokst enormt.  Kjente meg fremmed da jeg gikk i gatene som jeg som ung var lommekjent i.  

Mitt "hjemme" er der jeg har bodd siden jeg stiftet familie.  Det er på den andre siden av landet fra der jeg vokste opp. Er blitt veldig glad i denne landsdelen, og føler at mine røtter er her.  Mine oldeforeldre og deres forfedre kommer fra denne landsdelen, så du skal se at røtter kan gå dypt.  

Anonymkode: 056c1...93e