Hvor mye skal man tilpasse seg tanter, onkler og besteforeldre

[AnonymBruker]

Vi er en småbarnsfamilie med to barn, ganske tett i alder som går fortsatt i barnehage. Har fam fra begge sider. Fra en side bidrar de mye når barna er syke, vi trenger avkastning og ellers noe praktisk hjelp,  fra den andre siden vil de helst bare møtes og gjøre noe sammen, helst når det passer dem. De kan noen ganger hjelpe når det er helt krise men da må det være noe lignende som fødsel  eller et av barna skal på sykehuset.  Hvor mye skal vi tilpasse vår hverdag til å møte dem da det passer dem best? Alle har ganske like jobber med tanke på fri.

Anonymkode: 1e1b1...ff8

[AnonymBruker]

Det er dere som trenger pass og praktisk hjelp fordi dere valgte å få to tette barn.

Også er spørsmålet hvor mye DERE skal tilpasse dere?  Er vel strengt tatt bare dere som trenger tilpasse dere?

Med mindre dere er gode på å stille opp for å hjelpe andre da? 

Anonymkode: 1bc23...90a

[Gjest ti10]

Litt usikker på om jeg forstår spørsmålet riktig. Mener du "tilpasse" som i å rett og slett avtale noe når dere ikke trenger praktisk hjelp eller "tilpasse" som i å slippe alt dere har i hendene og stille når de forlanger det? 

For de fleste av oss rydder plass i kalenderen til å møte familie og venner uten at vi nødvendigvis får noe igjen for det utover sosialt samvær og sterkere/nærere relasjoner. Det er sånn sosial kontakt fungerer. At dere får hjelp fra den ene siden, må dere jo se på som en bonus. 

Så lurer jeg på hvor mye hjelp er det mulig å ha behov for? Du sier jo allerede at dere får mye hjelp fra den ene siden. Jeg vet ikke hvor mange personer det dreier seg om, men det høres ut som at du mener at hele familien (besteforeldre og tanter og onkler på begge sider) skal stille opp og hjelpe dere, men stiller dere opp når andre trenger noe? Småbarnsperioden er slitsom, det er greit, men det er mange som ikke har hjelp fra andre i det hele tatt, og likevel klarer seg ok.

 

 

[AnonymBruker]

Hehe,denne var fin 🤣

"Vi tilpasser oss alltid ved å la den ene siden av familien stille opp som barnevakt" 🤣🤣 "De andre vil kun møte oss for å være sammen med oss" 🤣🤣 

Ohoi......

Anonymkode: 8f963...dbb

[AnonymBruker]

ti10 skrev (5 minutter siden):

Litt usikker på om jeg forstår spørsmålet riktig. Mener du "tilpasse" som i å rett og slett avtale noe når dere ikke trenger praktisk hjelp eller "tilpasse" som i å slippe alt dere har i hendene og stille når de forlanger det? 

For de fleste av oss rydder plass i kalenderen til å møte familie og venner uten at vi nødvendigvis får noe igjen for det utover sosialt samvær og sterkere/nærere relasjoner. Det er sånn sosial kontakt fungerer. At dere får hjelp fra den ene siden, må dere jo se på som en bonus. 

Så lurer jeg på hvor mye hjelp er det mulig å ha behov for? Du sier jo allerede at dere får mye hjelp fra den ene siden. Jeg vet ikke hvor mange personer det dreier seg om, men det høres ut som at du mener at hele familien (besteforeldre og tanter og onkler på begge sider) skal stille opp og hjelpe dere, men stiller dere opp når andre trenger noe? Småbarnsperioden er slitsom, det er greit, men det er mange som ikke har hjelp fra andre i det hele tatt, og likevel klarer seg ok.

 

 

Problemet er at det er nesten forventet at vi tilpasser oss dem. Og da mener at den dagen og den helgen skal vi til dem og alle og gjøre ditten og datten.  Vi klarer jo oss vi og men da må vi liksom prioritere litt og planlegge både handling, og alt. Jeg har litt vondt også på vegne av de som stiller og. For de ser vi veldig sjelden når de ikke stiller opp. Så problemstillingen er litt sammensatt.

Anonymkode: 1e1b1...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hehe,denne var fin 🤣

"Vi tilpasser oss alltid ved å la den ene siden av familien stille opp som barnevakt" 🤣🤣 "De andre vil kun møte oss for å være sammen med oss" 🤣🤣 

Ohoi......

Anonymkode: 8f963...dbb

Nettopp. Og hvordan løser vi det? Der er veldig greit å møtes for å være bare sammen.  Men hvordan skal man prioritere da? Der er ikke slik at de vil møtes når vi vil være med dem heller.... det kan fint være perioder på 3-4 måneder at de ikke vil heller...

Anonymkode: 1e1b1...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Problemet er at det er nesten forventet at vi tilpasser oss dem. Og da mener at den dagen og den helgen skal vi til dem og alle og gjøre ditten og datten.  Vi klarer jo oss vi og men da må vi liksom prioritere litt og planlegge både handling, og alt. Jeg har litt vondt også på vegne av de som stiller og. For de ser vi veldig sjelden når de ikke stiller opp. Så problemstillingen er litt sammensatt.

Anonymkode: 1e1b1...ff8

Tror du må utdype tilpasse. Hva legger du i det og hvilke settinger? Veldig vanskelig å forstå uten at du beskriver innholdet.

Obs uansett ikke bruk folk kun til barnepike. Da mister du barnepike ganske fort, når de ser du utnytter dem

Anonymkode: 5cf11...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tror du må utdype tilpasse. Hva legger du i det og hvilke settinger? Veldig vanskelig å forstå uten at du beskriver innholdet.

Obs uansett ikke bruk folk kun til barnepike. Da mister du barnepike ganske fort, når de ser du utnytter dem

Anonymkode: 5cf11...914

At alt må skjer på dems premisser. Hvis det ikke passer dem så får vi bare et nei, hvis det ikke passer oss blir de sure. I bunn og grunn. Hadde det gått begge veier at man kan ta det som det passer hadde det gått bra. Og jeg skjønner dem på en måte. For da passer det sjeldent.  Og barna er såpass små at noen av dem legger seg kl 18. Men det klarer de ikke ta hensyn til. Og vi ender med en søvnløs natt. 

Nå er det så lenge siden de har sett barna at det er hekt uaktuelt med ihvertfall noe lang barnepass og det ene barnebarnet er så lite at det er uaktuelt med barnepass før de har truffet henne kontinuerlig,  oftere enn en gang i måneden i minst 3-4 måneder. Bare de hadde tatt kontakt og kommet innom for å hilse på og leke med barnebarna,  hadde det vært kjekt. Med oss til stedet. Barnepass er alltid kjekt med man kan finne på mange måter å ga kontakt på når man bir 15 min unna.  Jeg personlig er ikke lenger interessert i å ha noe relasjon til dem utenom veldig overfladisk. Så det er mest for barna og mannens skyld.  De bor 15 min unna med bil men finner aldri tid. De vil ikke når de har fri virker det ut som, men da blir det kvelder og på kvelder, spesielt i ukedager er vi slitne så ihvertfall jeg har ikke overskudd. Og ja, unga våres blir syke på de verst tenkelige tidspunkt ang alle avtaler og mannen er en del av en pliktjeneste som spiser en del tid og, og er uforutsigbar. Der er det også forventet at jeg tar hele omsorgsansvar når det er behov for det. Eller at besteforeldre stiller opp.  Og er veldig lei av å bruke foreldrene mine som barnepass for å komme oss og hvile ut og etterpå bruke overskuddet å møte den andre familien slik som passer dem best. Det er i bunn og grunn det som er problemet.  Hele livet mitt, etter at vi fikk barn dreier seg om hvordan hans side feirer dåp, bursdager,  osv, hva slags festligheter de har og hvordan kommer vi oss dit og fått delta. Middager og alt. Og han har veldig stor familie så det er bare naturlig på en måte. Vi har bare redusert det og begynte å sette litt grenser siste året. Før kom vi på det meste og veldig sjeldent sa nei. Hele min side er 5 personer,  hans bare nærmeste sikkert nærmere 20. Jeg tror rett og slett ikke at de skjønner det. I tillegg så begynner det største barnet få venner og vi bør egentlig prioritere det til en viss grad også, etter mitt syn. De tar egentlig ganske sporadisk kontakt med oss men det blir egentlig veldig mye, spesielt når de ikke tilpasser seg noe og stiller noe opp. 

Anonymkode: 1e1b1...ff8

[Snabeltann]

Oh my.... jeg skal ikke si det jeg tenker...

[AnonymBruker]

Man «skal tilpasse seg» så mye man har lyst og overskudd og pliktfølelse til. Man skal tilpasse seg begge familier (klart fem stk tar mindre tid enn 20 i løpet av et år). Man skal ikke sammenligne to familier (eller mange) med hverandre, og mene at noen er mer eller mindre verdt deres tid utfra barnepass. 
Om noe, burde dere klare dere uten barnepass utover ren krise, og tilpasse dere til alle, særlig de som «har stilt opp», ved å stille opp for dem. 
Man «tilpasser seg» ved å stille opp i bursdager, dåp(!), juleselskaper ol, og ved å arrangere slikt selv. 
Her høres det ut som du først og fremst må tilpasse deg mannen og hans familie og deres omgangsform? Snakk med ham, og gi ham mer ansvar for de relasjonene. Han kan ta med barna til sine alene også. 

Anonymkode: 1f990...1e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man «skal tilpasse seg» så mye man har lyst og overskudd og pliktfølelse til. Man skal tilpasse seg begge familier (klart fem stk tar mindre tid enn 20 i løpet av et år). Man skal ikke sammenligne to familier (eller mange) med hverandre, og mene at noen er mer eller mindre verdt deres tid utfra barnepass. 
Om noe, burde dere klare dere uten barnepass utover ren krise, og tilpasse dere til alle, særlig de som «har stilt opp», ved å stille opp for dem. 
Man «tilpasser seg» ved å stille opp i bursdager, dåp(!), juleselskaper ol, og ved å arrangere slikt selv. 
Her høres det ut som du først og fremst må tilpasse deg mannen og hans familie og deres omgangsform? Snakk med ham, og gi ham mer ansvar for de relasjonene. Han kan ta med barna til sine alene også. 

Anonymkode: 1f990...1e4

Ingen fra fam hans stilte i siste barnebursdag.  De som jobber unnskyld.  Resten var på hytta eller andre aktiviteter som virket kjekkere der og da. Og det var greit egentlig.  Jeg skjønner.  Men når vi ikke kunne ble det bråk .en gang var unga veldig snørrete, neste gang var det over 2 timer reisevei en vei og vi hadde ikke overskudd.. 

Anonymkode: 1e1b1...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ingen fra fam hans stilte i siste barnebursdag.  De som jobber unnskyld.  Resten var på hytta eller andre aktiviteter som virket kjekkere der og da. Og det var greit egentlig.  Jeg skjønner.  Men når vi ikke kunne ble det bråk .en gang var unga veldig snørrete, neste gang var det over 2 timer reisevei en vei og vi hadde ikke overskudd.. 

Anonymkode: 1e1b1...ff8

Ang det med at mannen reiser alene så en del av fam forventer at jeg blir med og maser på ham. Og egentlig vet jeg ikke lenger om jeg vil slippe barn alene med ham. Han blir sliten han og alene 

Anonymkode: 1e1b1...ff8

[ms. Perfect]

Det virker som barnepass er en stor del av forventningen din. Du skriver også dette:

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Der er det også forventet at jeg tar hele omsorgsansvar når det er behov for det.

I det forstår jeg det nesten som at du mener det er en urimelig forventning? Det er jo helt selvsagt.

 

Når man velger å få barn, velger man et stort ansvar som er tidkrevende. Det er kun mannen din og ditt ansvar. At din familie er flinke til å stille opp som barnevakt er kun en bonus, og langt ifra riktig å forvente.

Dersom dere er invitert i formelle selskap må dere selvsagt prøve å tilpasse dere så langt det lar seg gjøre. Prøve å forskyve leggetid, delta på deler av arrangementet eller lignende. Er det bare snakk om et kaffebesøk går det fint an å be om et mer passende tidspunkt om det krasjer. Men det skal selvsagt passe for dem å innfri dette ønsket.

Når de er så mange som du skriver, så er det neppe mye en- til- en- oppfølging. Du kan altså ikke forvente at de skal «se» deg til enhver tid, henvende seg til deg/dere og tilpasse seg dere. Dere må tilpasse dere flertallet. 

[AnonymBruker]

Du kan ikke kreve noe av tanter/onkler. Besteforeldrene bør jo stille opp litt da, siden de er ansvarlig for deg og dine avkom. Var jo de som produserte deg, som igjen ville komme til å produsere enda en arving....

Anonymkode: 2b4ca...3ab

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du kan ikke kreve noe av tanter/onkler. Besteforeldrene bør jo stille opp litt da, siden de er ansvarlig for deg og dine avkom. Var jo de som produserte deg, som igjen ville komme til å produsere enda en arving....

Anonymkode: 2b4ca...3ab

Er besteforeldre ansvarlig for sine barnebarn? 

[AnonymBruker]

ms. Perfect skrev (16 minutter siden):

Det virker som barnepass er en stor del av forventningen din. Du skriver også dette:

I det forstår jeg det nesten som at du mener det er en urimelig forventning? Det er jo helt selvsagt.

 

Når man velger å få barn, velger man et stort ansvar som er tidkrevende. Det er kun mannen din og ditt ansvar. At din familie er flinke til å stille opp som barnevakt er kun en bonus, og langt ifra riktig å forvente.

Dersom dere er invitert i formelle selskap må dere selvsagt prøve å tilpasse dere så langt det lar seg gjøre. Prøve å forskyve leggetid, delta på deler av arrangementet eller lignende. Er det bare snakk om et kaffebesøk går det fint an å be om et mer passende tidspunkt om det krasjer. Men det skal selvsagt passe for dem å innfri dette ønsket.

Når de er så mange som du skriver, så er det neppe mye en- til- en- oppfølging. Du kan altså ikke forvente at de skal «se» deg til enhver tid, henvende seg til deg/dere og tilpasse seg dere. Dere må tilpasse dere flertallet. 

Jeg mener ikke at det er urimelig.  Det jeg sier at hvis jeg i perioder må ha all ansvar for barna så blir det jo mindre tid til å tilpasse meg og oss ønsker om å treffes og det kan man jo ta hensyn til f.eks. Samtidig hvis all ansvaret er våres og vi skal klare alt, hvor mye skal vi tilpasse oss kravene fra besteforeldre? Da tenker at vi skal ta det når det passet oss. Og med passe oss mener at vi er uthvilt, barnas behov er oppfylte og vi har ledig tid. Men slik som det virker fra svar her, forventes at vi stiller opp uansett.  Men hvorfor skal vi det hvis andre part ikke kan tilpasse seg noe? Hvorfor skal ti g alltid være på andres premisser? Jeg fikk jo barn for min egen del, ikke at vi skal besøke besteforeldre når det passer dem. 

Men da kan jeg jo glemme familien min og oss egentlig.  De er flertallet så vi skal alltid tilpasse meg dem da...

Anonymkode: 1e1b1...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du kan ikke kreve noe av tanter/onkler. Besteforeldrene bør jo stille opp litt da, siden de er ansvarlig for deg og dine avkom. Var jo de som produserte deg, som igjen ville komme til å produsere enda en arving....

Anonymkode: 2b4ca...3ab

Men hva kan tanter/ onkler kreve av oss da og besteforeldre som ikke stiller noe særlig opp og egentlig tar lite kontakt selv? 

Anonymkode: 1e1b1...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Problemet er at det er nesten forventet at vi tilpasser oss dem. Og da mener at den dagen og den helgen skal vi til dem og alle og gjøre ditten og datten.  Vi klarer jo oss vi og men da må vi liksom prioritere litt og planlegge både handling, og alt. Jeg har litt vondt også på vegne av de som stiller og. For de ser vi veldig sjelden når de ikke stiller opp. Så problemstillingen er litt sammensatt.

Anonymkode: 1e1b1...ff8

Men hvorfor mener du at det er verre for dere å tilpasse dere enn at andre skal det? Og hvorfor fremstiller du det som at familien må stille opp og hjelpe dere for at dere skal prioritere å møte dem - har ikke selskapet deres en egenverdi? Hvor mye stiller dere opp og hjelper dem?

Anonymkode: ac554...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At alt må skjer på dems premisser. Hvis det ikke passer dem så får vi bare et nei, hvis det ikke passer oss blir de sure. I bunn og grunn. Hadde det gått begge veier at man kan ta det som det passer hadde det gått bra. Og jeg skjønner dem på en måte. For da passer det sjeldent.  Og barna er såpass små at noen av dem legger seg kl 18. Men det klarer de ikke ta hensyn til. Og vi ender med en søvnløs natt. 

Nå er det så lenge siden de har sett barna at det er hekt uaktuelt med ihvertfall noe lang barnepass og det ene barnebarnet er så lite at det er uaktuelt med barnepass før de har truffet henne kontinuerlig,  oftere enn en gang i måneden i minst 3-4 måneder. Bare de hadde tatt kontakt og kommet innom for å hilse på og leke med barnebarna,  hadde det vært kjekt. Med oss til stedet. Barnepass er alltid kjekt med man kan finne på mange måter å ga kontakt på når man bir 15 min unna.  Jeg personlig er ikke lenger interessert i å ha noe relasjon til dem utenom veldig overfladisk. Så det er mest for barna og mannens skyld.  De bor 15 min unna med bil men finner aldri tid. De vil ikke når de har fri virker det ut som, men da blir det kvelder og på kvelder, spesielt i ukedager er vi slitne så ihvertfall jeg har ikke overskudd. Og ja, unga våres blir syke på de verst tenkelige tidspunkt ang alle avtaler og mannen er en del av en pliktjeneste som spiser en del tid og, og er uforutsigbar. Der er det også forventet at jeg tar hele omsorgsansvar når det er behov for det. Eller at besteforeldre stiller opp.  Og er veldig lei av å bruke foreldrene mine som barnepass for å komme oss og hvile ut og etterpå bruke overskuddet å møte den andre familien slik som passer dem best. Det er i bunn og grunn det som er problemet.  Hele livet mitt, etter at vi fikk barn dreier seg om hvordan hans side feirer dåp, bursdager,  osv, hva slags festligheter de har og hvordan kommer vi oss dit og fått delta. Middager og alt. Og han har veldig stor familie så det er bare naturlig på en måte. Vi har bare redusert det og begynte å sette litt grenser siste året. Før kom vi på det meste og veldig sjeldent sa nei. Hele min side er 5 personer,  hans bare nærmeste sikkert nærmere 20. Jeg tror rett og slett ikke at de skjønner det. I tillegg så begynner det største barnet få venner og vi bør egentlig prioritere det til en viss grad også, etter mitt syn. De tar egentlig ganske sporadisk kontakt med oss men det blir egentlig veldig mye, spesielt når de ikke tilpasser seg noe og stiller noe opp. 

Anonymkode: 1e1b1...ff8

Å kjære vene, så heldig dere dr som ser de hver måned . 

Anonymkode: 12270...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men hva kan tanter/ onkler kreve av oss da og besteforeldre som ikke stiller noe særlig opp og egentlig tar lite kontakt selv? 

Anonymkode: 1e1b1...ff8

For en tankegang du har.  Om de ikke stiller opp så gidder du ikke være med de liksom 

Anonymkode: 12270...03e