Innspill på barn og vennskap

[AnonymBruker]

Hei, jeg har en sønn som er 10 år. Han har siden fødsel vært tidlig ute med språk og motorikk, praktisk anlagt og lærer fort, er flink på skolen og i sport. Han har frem til corona hatt mange venner, gjerne i ulike aldre og "leirer". Sterk sosialt, utadvendt og inkluderende. 

Dette året har ting endret seg. Han er åpen med meg om hvor sårt det er å føle seg utenfor. Huset vårt er ikke lenger fylt med venner på besøk og kids står ikke i kø lenger for å overnatte. Sønnen min er fortvilet over utviklingen og opplever at han må invitere seg selv med på ting, men veldig sjelden tar noen initiativ til å spørre han. 

Han har kamerater både på skolen og i idretten, men han savner å bli aktivt invitert med der han føler at noen ønsker å finne på noe med han fordi han er han. Det oppleves annerledes å få svaret "ok, du kan bli med da".

Han fortalte meg i kveld at han tror flere av "kompisene" snakker stygt om han til andre når han ikke er der siden de snakker stygt om andre så han hører det. Han stilte meg spørsmålet i kveld hvorfor han så gjerne vil bli inkludert av noen han egentlig synes gjør og sier slemme ting.

Jeg ble litt svar skyldig. Jeg vil støtte han, men også bære ærlig.... har dere noen tips? Hva kan dette være? Hva skal jeg gjøre?

Han er flink på skolen og blir kalt nerd, samtidig som han er veldig flink i idretten sin. Han er også en som sier ifra hvis noen blir mobbet eller ekskludert, og sier høyt at slikt ikke er greit. Nå vil han helst gjøre det dårlig på skolen og han er usikker på rollen sin sosialt. Får vondt av han som er så lei seg ❤

Anonymkode: 91128...6d2

[AnonymBruker]

Trist hvordan det har utviklet seg for sønnen din. Jeg ville kanskje tatt en ordentlig prat med han om vennskap, og om kameratene hans egentlig er gode venner, når de får han til å føle seg dårlig.. Kanskje han bør se etter nye vennskap, kanskje du kan hjelpe ham ved å kople han på noen du tenker har bra innflytelse?

Det som er uheldig, er at man fort kommer i en ond sirkel, der man føler seg utenfor, blir usikker og tilbaketrukket, og dermed oppleves som "kjedelig" av andre, noe som igjen gjør at man blir desto mer utenfor. Ville jobbet med å gi ham gode opplevelser sosialt, og oppfordret ham til å være seg selv, ta initiativ til gøye ting (ikke bare vente på å få bli med de andre). 

Kanskje er det ting dere kan gjøre for å styrke guttens status. Dumt at det er sånn, men kanskje det å la gutten ha det som er "inn" kan hjelpe ham på vei. Ha åpent hus, server gjerne pizza f.eks, vær litt kreative og inviter til noe gøy.

Anonymkode: ab8be...d18

[fru Alving]

Mellomtrinnet er en periode der det sosiale virkelig får kjørt seg. Vennskap går over, nye etableres og barna står med ett bein i barndommen og ett i puberteten. Noen er fortsatt veldig barn og leker og andre er begynt å interessere seg for andre ting og er mer pre-tenåringer.

Det er og en tid hvor sosiale medier får mer betydning og hvor barna ikke lenger styres hjemmefra slik de gjorde før. Det er nok flere enn din gutt som synes det er vanskelig og jeg tror som du sier at pandemien også kan ha betydd mye og bydd på vanskeligheter med å bygge trygge relasjoner, skape vennskap og gode klassemiljø. Det har og vært ulikt hvordan familier og lokalmiljøer har blitt rammet av det som har skjedd. 

Slik jeg leser innlegget ditt så har du en moden gutt som er langt fremme både på skolen, og i idrett og også sosialt. Han er real og vil behandle andre bra, og dette er flotte egenskaper. 

Husk at det nok ikke er alle andre som er kommet så langt i hans alder, for mange 10-åringer er det sosiale spillet viktig og det å hevde seg(på bekostning av andre) er noe som faller lett. Tror og mange klasser har tydelige hierarkier hvor noen er mer på "topp" enn andre og hvor det å posisjonere seg kan bety mye. Det er ikke ondt ment, men ikke alle barn har like bevisste foreldre og like mye med seg i bagasjen. Husker selv at jeg nedprioriterte venner som ikke var kule nok (i mine øyne) i overgangen mellom barne og ungdomsskolen, dette er ikke noe jeg er særlig stolt over i dag.

Jeg tror og at mye vil endre seg i overgangen til ungdomsskolen, og at det blir nye konstellasjoner og nye vennskap. Og det er bra at gutten din selv spør om å få være med, og at han tar initiativ. Jeg skjønner veldig godt at det er sårt å være andrevalg eller ikke føle seg inkludert, men støtt gutten din i at han er bra nok som han er og at gode og lojale venner vil komme. Om han er så flott som du sier(og det tror jeg!) så vil han finne sin gjeng og gode kamerater som er verdt å bruke tid på.