Jeg vil ikke bo her!

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 20 årene og i høst flyttet jeg vekk for å studere, ca 2 timer hjemme ifra. Hjemme har jeg både familie, venner og kjæreste. Tingen er det at jeg ikke har lyst til å bo her, det er ikke det at jeg ikke trives eller har fått meg et sosialt nettverk. Men jeg vil bare ikke bo her! Jeg er forferdelig hjemmekjær, og savner både familie, venner og kjæreste hver eneste dag, synes det er helt forferdelig og er veldig ofte lei meg og trist på grunn av dette. Jeg går på drømmestudiet og er motivert til og har virkelig lyst til å fullføre det. Men jeg bare hater plassen jeg bor på, jeg klarer virkelig ikke å like den, jeg liker meg bare ikke her. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil egentlig bare reise hjem, men da går drømmen om en utdannelse i vasken. Vet ikke om jeg klarer dette i 2 og et halvt år til.

Anonymkode: d7c3b...367

[AnonymBruker]

Er jo bare to timer hjem. Det er vel ikke så ille?

Anonymkode: c8dd9...0b2

[AnonymBruker]

Flyttet du nå i høst? Jeg ville forsøkt å holde ut ett år i alle fall. Det er mange som synes det er verst i starten, også blir man vant til det. Kan du tenke at du skal holde ut til sommeren og ta en ny avgjørelse da?

Anonymkode: 1b8c0...5b7

[AnonymBruker]

Du er kun 2 timer hjemmefra OG du går på det du kaller drømmestudiet. Suck it up! 

Anonymkode: 12131...cd4

[AnonymBruker]

Hvis du begynte i høst har du nettopp kommet. Det er veldig vanlig å føle det slik i begynnelsen. Du er hjemme i helger og i ferier, og bare to timer er ingenting. Du er heldig som bor der om du er hjemmekjær.

Anonymkode: 330b6...c46

[Portia Catonis]

Du har jo nettopp begynt😉. Gi det litt tid.

Du vil vel ikke være den som aldri forlater hjembyen og bygger hus ved siden av foreldrene dine? Ikke vondt ment, men alle har godt av litt nye impulser og nye bekjentskaper utenom de man har kjent siden barndommen. Du kan heller flytte "hjem" senere hvis du ønsker.

Jeg flyttet hjemmefra tidlig, og har i grunn aldri sett meg tilbake. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at båndene til barndomsvennene var særdeles svake, og vi har egentlig ingenting til felles.

[AnonymBruker]

Hm. Jeg måtte flytte som 16-åring ca 5 timer unna familien min for å ta vg. Null nettverk, angst og depresjon fra før. Det var rått. Dette ts, er bare tilpasning. Har aldri brukt ordet «snowflake» fordi det er så stygt. Men mulig det passer her🙈

Anonymkode: 6f3b8...06e

[AnonymBruker]

Det går seg til. Endringer er ikke alltid lett, men du får et miljø på studiestedet med å delta på ting og bli kjent med andre. Tror mange har vært der med «vil ikke være her» Det er jo bare to mnd siden studiene startet

Anonymkode: c53cc...ad7

[Gjest Anonyme-meg]

Skjønner at det kan være tøft. Men det er snakk om 2.5 år av hele ditt liv. Fokuser på studiene. Det kommer til å gå fort. 

Du sier det er to timer hjemmefra, det er ikke langt. Du kan reise hjem i helger og i ferier. Det kommer til å gå seg til.

[AnonymBruker]

Du kan faktisk klare å pendle og/eller besøke hjem ganske ofte med bare 2 timer ifra. 2,5 år er også veldig lite i forhold til et helt liv. Tenk heller på gullroten og det er når du er ferdig og får jobb der du vil bo. 

Anonymkode: 392af...0fc