Hun nekter å la søsknene møtes.

[AnonymBruker]

Jeg har to tenåringer med exen som det ble slutt med for over ti år siden. Han var utro mot meg, men jeg gikk videre og har hatt det bra. Etter meg var han sammen to damer samtidig som fant det ut men han klarte å holde på den ene som han etterhvert fikk ett barn med. 

Litt bakgrunnsinformasjon:

Det er mye drama som har skjedd og han har vært veldig lite tilstede for våre barn. De flyttet etterhvert til ett annet land hvor vi en gang dro å besøkte dem. Men hun bare kranglet og skrek og var svært ufin mot meg, også foran barna. Hun mente det var hårreisende at de ikke spiste kjøtt bla (og meldte meg senere inn til barnevernet, som såklart henla saken med en gang fordi det var tåpelig). Siden da har hun hatet meg sterkt! Jeg har aldri gjort henne noe, men jeg vet at han fortalte henne masse løgner om at jeg sto i veien for forholdet mellom han og barna osv. 

Uansett, etterhvert forlot han også henne og fikk ett barn til. Hun fikk jeg først høre om når barnet deres var 4 mnd gammelt.

Men nå, ett par år nå så har han vært sammen med en ny dame og de giftet seg faktisk. Hun er helt fantastisk og vi har fått kjempe god kontakt. Hun har pushet han til å ta mer kontakt og hun arrangerte at de skulle reise sånn at de alle kunne møtes. Jeg og henne har blitt kjempe gode venner og har jevnlig kontakt. Faren har blitt litt bedre , fra å ringe en gang i året når jeg minnet han på barnas bursdag prøver han å kontakte dem litt oftere og de avtaler ferier når de skal møtes. 

Jeg har forsøkt flere ganger og kontakte de to andre damene og spurt om barna kan bli kjent. Mine er tenåringer og de to andre barna er 6 og 2 år gamle. Hun første blir sur når jeg spør og sier at de kan ha det i fremtiden og lager mange unnskyldninger, hun andre gidder ikke en gang åpne meldingene jeg skriver (hyggelige meldinger).

Den nye kona forteller meg at de har litt kontakt med dem men at det alltid er krangling mellom barnefar og disse damene. Jeg og han har en grei tone, føler alt er så lenge sia for min del så det er tilgitt og dessuten blir barna glade av at vi alle kommer overens. 

Moren til den yngste bor i utlandet så det er det vel ikke mye jeg kan gjøre noe med, men hun andre bor i Norge. Er det ikke noen måte man kan kreve at søsken skal ha kontakt ? Jeg synes det er mega egoistisk av denne damen. Samme hva hun føler om meg eller hvor mye hun hater ham, men barna har jo ikke noe med det ? Synes det er utrolig urettferdig ovenfor dem...

 

 

Anonymkode: d1b7b...233

[AnonymBruker]

Hvis du skal kreve noe som helst må du gå via retten, men jeg er ikke kjent med at retten noensinne har gitt noen rett til søskensamvær. 

Anonymkode: e3069...a2b

[AnonymBruker]

Faren får kreve samvær!

Anonymkode: 45118...495

[AnonymBruker]

Altså, tdnåringene dine bor i utlandet, dere bor i Norge - og du prøver å organisere kontakt mellom halvsøskenene? 
 

De andre mødrene er interresert, dropp det. 

Anonymkode: 09d69...aa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Altså, tdnåringene dine bor i utlandet, dere bor i Norge - og du prøver å organisere kontakt mellom halvsøskenene? 
 

De andre mødrene er interresert, dropp det. 

Anonymkode: 09d69...aa8

Nei, det var ikke det jeg skrev. Jeg og mine barn bor i Norge, det gjør også moren til søsken deres. Han har forsøkt å snakke med de om det men de unnviker spørsmålet.

Hun ene bare ignorerer meg når jeg skriver til henne og hun andre (i Norge) blir forbanna. Hun sier at hennes barn ikke er klar men at hun ikke gidder fortelle meg grunnen. Mine barn blir jo såret av dette også! De føler seg jo avvist selvom jeg prøver å forklare at det ikke er sånn...

Jeg bare skjønner ikke oppførselen til disse folka, de visste jo at han hadde barn fra før. Synes ikke deres bitre følelser bør komme imellom å la barna bli kjent ...

 

Anonymkode: d1b7b...233

[AnonymBruker]

De er ikke søsken, de er halvsøsken. 

Jeg håper det er dine barn som maser hull i hodet på deg om å få kontakt med disse halvsøskenene, og ikke bare du som er helt gal…?
Virker veldig spesielt at to tenåringer har SÅ brennende interesse av kontakt med to småunger de tilfeldigvis deler litt genmateriale med.

Anonymkode: a1aae...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

De er ikke søsken, de er halvsøsken. 

Jeg håper det er dine barn som maser hull i hodet på deg om å få kontakt med disse halvsøskenene, og ikke bare du som er helt gal…?
Virker veldig spesielt at to tenåringer har SÅ brennende interesse av kontakt med to småunger de tilfeldigvis deler litt genmateriale med.

Anonymkode: a1aae...73a

Min mamma hadde den holdningen, det førte til at jeg var nesten femten før jeg fikk vite at jeg i det hele hadde søsken. 
jeg ble dypt såret, bevist holdt de tilbake vesentlig informasjon for meg, de avviste den andre morens bønn om kontakt og klarte de ta på alvor mitt ønske om kontakt.

for meg handlet det om at jeg faktisk hadde familie og søsken, noe som fikk meg til å kjenne meg mer normal. Spesielt to av mine halvsøsken føler jeg meg svært nær og knyttet til, kjenner meg mer lik de enn et søsken jeg «vokste» opp med. 
 

mitt eldste barn har og flere halvsøsken, den som er nærmest henne i alder har vi i perioder god kontakt med. Skal strekke meg langt for både barnet og dets mor. 

Anonymkode: 9d9b5...eed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

De er ikke søsken, de er halvsøsken. 

Jeg håper det er dine barn som maser hull i hodet på deg om å få kontakt med disse halvsøskenene, og ikke bare du som er helt gal…?
Virker veldig spesielt at to tenåringer har SÅ brennende interesse av kontakt med to småunger de tilfeldigvis deler litt genmateriale med.

Anonymkode: a1aae...73a

Du har et spesielt syn på søsken, syns jeg. Søsken er søsken, om de er hel eller halv eller adoptert, og helt naturlig å ønske kontakt med småsøsken, selv om en er tenåring.

Anonymkode: ac8fe...90d

[AnonymBruker]

Men det er jo faren her som bør organisere samvær slik at søsknene møtes. Du kan ikke kreve søskensamvær om faren er en dott som ikke klarer/ønsker å organisere slike samvær. Men du kan jo alltids prøve å motivere far til dette. De andre mødrene er tydelig på at de ikke ønsker kontakt med deg, så det får du ikke gjort noe med. Det skaper garantert bare mer irritasjon fra dem at du ikke gir deg.

Anonymkode: 031ad...293

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Nei, det var ikke det jeg skrev. Jeg og mine barn bor i Norge, det gjør også moren til søsken deres. Han har forsøkt å snakke med de om det men de unnviker spørsmålet.

Hun ene bare ignorerer meg når jeg skriver til henne og hun andre (i Norge) blir forbanna. Hun sier at hennes barn ikke er klar men at hun ikke gidder fortelle meg grunnen. Mine barn blir jo såret av dette også! De føler seg jo avvist selvom jeg prøver å forklare at det ikke er sånn...

Jeg bare skjønner ikke oppførselen til disse folka, de visste jo at han hadde barn fra før. Synes ikke deres bitre følelser bør komme imellom å la barna bli kjent ...

 

Anonymkode: d1b7b...233

Du kan ikke gjøre noe mer enn å rekke ut hånda og håpe at de tar den. Utover det er din jobb å regulere dine barns forventninger, og tone dem ned om nødvendig. Høres litt spesielt ut at dine tenåringer blir såret over dette, og det er neppe noe som kommer fra dem selv. Det kan også hende at disse mødrene endrer syn på dette, når sårene deres ikke er ferske lengre, men det du må prøve å forstå er at jo hardere du presser nå, desto høyere blir terskelen for dem å faktisk ta kontakt i fremtiden så det du driver med nå gjør bare situasjonen verre for alle. Worst case får du rekke ut hånda på nytt, når barna har blitt store nok til at du kan adressere dem direkte. 

Anonymkode: baa58...5fe

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har to tenåringer med exen som det ble slutt med for over ti år siden. Han var utro mot meg, men jeg gikk videre og har hatt det bra. Etter meg var han sammen to damer samtidig som fant det ut men han klarte å holde på den ene som han etterhvert fikk ett barn med. 

Litt bakgrunnsinformasjon:

Det er mye drama som har skjedd og han har vært veldig lite tilstede for våre barn. De flyttet etterhvert til ett annet land hvor vi en gang dro å besøkte dem. Men hun bare kranglet og skrek og var svært ufin mot meg, også foran barna. Hun mente det var hårreisende at de ikke spiste kjøtt bla (og meldte meg senere inn til barnevernet, som såklart henla saken med en gang fordi det var tåpelig). Siden da har hun hatet meg sterkt! Jeg har aldri gjort henne noe, men jeg vet at han fortalte henne masse løgner om at jeg sto i veien for forholdet mellom han og barna osv. 

Uansett, etterhvert forlot han også henne og fikk ett barn til. Hun fikk jeg først høre om når barnet deres var 4 mnd gammelt.

Men nå, ett par år nå så har han vært sammen med en ny dame og de giftet seg faktisk. Hun er helt fantastisk og vi har fått kjempe god kontakt. Hun har pushet han til å ta mer kontakt og hun arrangerte at de skulle reise sånn at de alle kunne møtes. Jeg og henne har blitt kjempe gode venner og har jevnlig kontakt. Faren har blitt litt bedre , fra å ringe en gang i året når jeg minnet han på barnas bursdag prøver han å kontakte dem litt oftere og de avtaler ferier når de skal møtes. 

Jeg har forsøkt flere ganger og kontakte de to andre damene og spurt om barna kan bli kjent. Mine er tenåringer og de to andre barna er 6 og 2 år gamle. Hun første blir sur når jeg spør og sier at de kan ha det i fremtiden og lager mange unnskyldninger, hun andre gidder ikke en gang åpne meldingene jeg skriver (hyggelige meldinger).

Den nye kona forteller meg at de har litt kontakt med dem men at det alltid er krangling mellom barnefar og disse damene. Jeg og han har en grei tone, føler alt er så lenge sia for min del så det er tilgitt og dessuten blir barna glade av at vi alle kommer overens. 

Moren til den yngste bor i utlandet så det er det vel ikke mye jeg kan gjøre noe med, men hun andre bor i Norge. Er det ikke noen måte man kan kreve at søsken skal ha kontakt ? Jeg synes det er mega egoistisk av denne damen. Samme hva hun føler om meg eller hvor mye hun hater ham, men barna har jo ikke noe med det ? Synes det er utrolig urettferdig ovenfor dem...

 

 

Anonymkode: d1b7b...233

Det her er ikke din sak. Det er far og nye konens sak la det ligge, er bare merkelig du blander deg inn